Banner top Til forsiden Econa

magma@fagbokforlaget.no

– BI skal levere de beste kandidatene for et internasjonalt arbeidsmarked.

Inge Jan Henjesand – Handelshøyskolen BI

– Utdanning som er relevant for arbeidslivet har alltid vært BIs styrke. Historisk sett har BI gått fra å være en praktisk-orientert skole, til å bli en vitenskapelig høyskole som hevder seg internasjonalt, både i størrelse og kvalitet. I dag vil jeg si at BIs viktigste styrke er evnen til å kombinere internasjonal faglig tyngde med relevant utdanning, levert på en pedagogisk god måte, sier BI-rektor Inge Jan Henjesand.

Henjesand har vært rektor i tre år, og åremålet ble nylig forlenget med fire nye år på institusjonen som har en historie tilbake til 1943, da den ble opprettet som en kveldsskole. BI fikk siviløkonomtittel i 1985, og er i dag Norges største institusjon for økonomisk og administrativ utdanning. BI har gjennomgått store endringer, og Henjesand understreker at endringer i omgivelsene gjør at stadige endringer er nødvendige.

figur

Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er for tiden et viktig dokument for rammebetingelsene til utdanningsinstitusjonene.

Er denne stortingsmeldingen tydelig nok, ved at den identifiserer riktige behov og er klar nok på relevante tiltak?

– Kvalitetsmeldingen inneholder klare ambisjoner, det er bra. Når det gjelder tydelighet handler meldingen mer om forventninger til institusjonene, enn om klare tiltak og forpliktelser fra myndighetene. Det blir dermed i stor grad opp til utdanningsinstitusjonene å definere hva som skal til for å nå disse målene. På BI har vi allerede satt fokus på og implementert en stor del av det som legges fram i stortingsmeldingen. Uavhengig av stortingsmeldingen må vi som institusjon levere på den internasjonale konkurransearenaen. Det betyr at vi må forholde oss til kvalitetskriterier i internasjonale akkrediteringer og rangeringer. Disse er både overlappende og kompletterende til den nasjonale konteksten. Hvem man sammenligner seg med sier mye om hvem man er, og jeg tror flere norske institusjoner hadde hatt godt av å måle seg mot utenlandske skoler, heller enn mot skolen i nabofylket.

Viktig å arbeide systematisk med kvalitet

Henjesand understreker at BI ikke ville ha vært hvor de er i dag uten målrettet internasjonal innsats på flere områder.

– Oppfølging av de tre viktigste internasjonale akkrediteringene hjelper oss til systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Vi deltar aktivt i internasjonale nettverk for benchmarking. Vi jobber målrettet med internasjonal rekruttering av både faglige medarbeidere og studenter. Vi bygger internasjonale nettverk med andre skoler, alumni, advisory board og næringslivspartnere. Og vi belønner god forskning og undervisning. Alt dette styrker kvaliteten i den utdanningen BI tilbyr.

Stortingsmeldingen understreker behovet for kvalitetsmåling, men Henjesand understreker at det er mange dimensjoner innenfor kvalitetsbegrepet.

– En av de mest reelle indikatorene på kvaliteten ved BIs utdanning er om kandidatene våre er attraktive i et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked. BI er i tillegg til det nasjonale kvalitetsrammeverket også underlagt kvalitetskontroller av de tre internasjonale akkrediteringene: Europeiske EQUIS (European Quality Improvement Systems), den amerikanske AACSB (The Association to Advance Collegiate Schools of Business) og den britiske AMBA (The Association of MBAs). Det å bli kikket i kortene av disse akkrediteringene er viktige drivere i vårt kvalitetsarbeid. Det er ikke nok å vektlegge kvalitet i en nasjonal kontekst, når konkurransen om de beste hodene foregår på den internasjonale arenaen. Vår forskning og våre forskere må ha betydning for internasjonal forskning, studentenes læring og praksis i næringsliv og offentlig sektor, sier han.

BI-rektoren trekker også frem rangeringer som gjennomføres av The Economist og Financial Times.

– I denne sammenheng legges vekten mer på hvordan studentene opplevde studiesituasjonen, studietilbudet, den faglige delen av programmene, og ikke minst hva de har oppnådd i etterkant. BI er rangert som beste norske skole (nummer 17) på The Economists rangering av de 40 beste masterprogrammene i verden, og som beste norske skole (nummer 35) på Financial Times’ prestisjefylte liste over de 90 beste handelshøyskolene i Europa.

Finansieringsmodellen som velges er også viktig, understreker han.

– Siden finansieringsmodellen er endret i retning av mer resultatbasert finansiering, vil institusjonene få mer støtte fra staten om de leverer på gitte indikatorer. For BI har denne dreiningen hatt en positiv effekt, selv om vår statlige støtte gjennom finansieringsmodellen utgjør en liten del av BIs totale finansiering. For oss vil den tydeligste konsekvensen av å ikke nå kravene til kvalitet være at studentene velger en annen skole. Dette er etter mitt syn den klareste meldingen en institusjon kan få.

figur

For mange masterstudier?

Har vi for mange masterstudier i Norge, og er kvaliteten på alle god?

– På nasjonalt nivå kan det godt hende vi har for mange masterstudier. Studiene er gode nok så lenge de ivaretar det overordnede formålet om å utdanne kandidater til et internasjonalt arbeidsmarked og internasjonaliserer institusjonenes virksomhet. Størrelsen på studentgruppen og tilgangen på fagressurser er avgjørende. På BI reviderer vi studieporteføljen vår kontinuerlig. Det handler om å innovere og utvikle hvert enkelt studium, vurdere hva vi skal fortsette med og hva vi må endre. En slik avveining har blant annet gitt klarsignal til å lansere en Master of Science in Business Analytics. Samtidig er det viktig å sørge for at det faglige innholdet og relevansen i alle våre eksisterende program er oppdatert, reflekterer Henjesand.

Antallet studiesteder er også et viktig parameter.

– Til tross for fusjoner i sektoren er det fortsatt 34 studiesteder som tilbyr studier innenfor siviløkonomsegmentet. Selv om felles formelle krav eksisterer har de forskjellig institusjonene differensierte læringsmål og de tilbyr ulike spesialiseringer. Hvorvidt kvaliteten blir ivaretatt avhenger av om institusjonene klarer å utvikle og drifte gode multicampus-modeller, sier Inge Jan Henjesand.

Han peker på at BI siden midten på 80-tallet har praktisert en multicampus-modell.

– Det å ivareta samme kvalitet på flere campuser har vi god og lang erfaring med, samtidig som det er ressurskrevende. I løpet av de siste ti årene har vi redusert antall regionale campuser fra 13 til 4, for å konsentrere fagressursene i større og mer slagkraftige miljøer. I dag vil digitalisering og utvikling av nye modeller for læring fornye og forbedre vår multicampus-modell. Dette sikrer studentene læringsutbytte uavhengig av studiested.

Hvor mange øk-adm. studenter er det plass til årlig?

– Fremtidens arbeidsmarked vil være mer kunnskapsbasert, mer digitalt og mer globalt. Næringslivet i Norge rekrutterer i dag ikke bare norske studenter. De rekrutterer fra en internasjonal arena, og vi må sørge for at våre studier er tilpasset dette. Samtidig må vi sørge for at studenter som utdannes på de norske utdanningsinstitusjonene er attraktive i det internasjonale arbeidsmarkedet. Antallet økonomistudenter er derfor mindre relevant. Det viktigste er hvorvidt kvaliteten og kompetansen til kandidatene til enhver tid er i takt med behovene i arbeidslivet. En øk- adm kandidat som uteksamineres i 2018 er forskjellig fra en kandidat som ble uteksaminert i 2008. På samme måte vil en kandidat som uteksamineres i 2028 være forskjellig fra en kandidat fra 2018.

Ny, digital hverdag

Henjesand er også opptatt av hvordan BI skal bidra til livsvarig læring, utover grunnstudiene.

– Vi har et stort utvalg av kurs og programmer som er godt egnet for livslangt kompetansepåfyll. I dagens arbeidsmarked holder det ikke lenger med solid utdanning og lang erfaring. Dette gjelder både for de nyutdannede og for de med mange års fartstid i arbeidslivet. Det ser vi gjennom de stadig økende søkertallene til våre executive-programmer. Nye digitale læringsressurser gjør det lettere å kombinere jobb med studier og fylle på med kompetanse gjennom et langt arbeidsliv. Grensen mellom deltidstudier og fulltidstudier er i ferd å bli utvisket. På BI skal vi sørge for å tilby relevant videreutdanning som holder høy kvalitet og møter behovene i arbeidslivet. Samtidig er det viktig at myndighetene sørger for at både bedrifter og enkeltpersoner får skikkelige incentiver til å heve kompetansen gjennom etter- og videreutdanning. Det vil hele samfunnet tjene på.

En annen viktig driver for endring er den økende digitaliseringen. BI har jevnlige dialogmøter med næringsliv, ansatte fagmedarbeidere på BI og studenter for å sikre at kandidater er relevante nå og i fremtiden.

– Digital kompetanse og internasjonal kompetanse troner høyt på listen over hva næringslivet ønsker seg hos nyutdannede kandidater. Det har ført til at teknologi og it-kompetanse implementeres i samtlige av våre programmer, for alle våre studenter. Eksempelvis skal alle studenter nå lære koding, uavhengig av program. Vi har også utviklet en portefølje av valgkurs, hvor utvikling av internasjonale ferdigheter kombineres med relevante samfunnsrelaterte spørsmål som digitalisering, miljø og CSR. I tillegg har vi fokus på å rekruttere og integrere internasjonale studenter i student- og læringsmiljøet ved skolen.

Studiemodell moden for endring

Henjesand kommer stadig tilbake til at det er viktig å være internasjonalt orientert, både når man skal videreutvikle det faglige innholdet, og når man skal måle seg mot andre.

– For å møte den internasjonale konkurransen må vi måle oss mot de beste skolene internasjonalt. Vi må lykkes med å foredle talentene vi har, samt klare å rekruttere talentene vi mangler. Norge burde ha en klar strategi for å sikre at de beste internasjonale studentene velger å komme hit, og bidrar til å styrke læringsmiljøene ved norske institusjoner. Talenter fra hele verden skjerpes når de brynes mot hverandre. Vi må i mye større grad sørge for at det skjer her hos oss. Selv om inn- og utveksling har vært ansett som viktige elementer av internasjonalisering, er BIs tilnærming til dette mer ambisiøs. Vi har en ambisjon om at alle studenter skal kunne operere og lede i en internasjonal kontekst, både her i Norge og ute i verden. Dette har konsekvenser for hvordan vi posisjonerer og gjennomfører vår portefølje av program, rekruttering av fagressurser, og ikke minst hvordan vi samarbeider med internasjonale utdanningsinstitusjoner.

For å kunne konkurrere internasjonalt, kan det være på tide å endre den norske studiemodellen.

– På generell basis kan det hevdes at Norges to-årige MSc-modell hindrer internasjonalisering, da mange av de internasjonale utdanningsinstitusjoner tilbyr MSc-program som er mye kortere enn våre. Ofte kan disse ha en varighet på rundt 12 måneder. Dette kan gjøre Norge mindre attraktivt for internasjonale gradsstudenter. Norge er definert som et høykostnadsland. Dette kan også bidra til at våre 2- årige masterprogram blir mindre aktuelle for internasjonale gradsstudenter. Terminering av kvoteordningen har også gjort at færre utenlandske studenter tar en høyere grad i Norge. Det faktum at norske og internasjonale MSc-program er av forskjellig lengde kan i tillegg gjøre det vanskeligere å samarbeide med internasjonale institusjoner på programnivå.

– Det kan også være fornuftig å endre masterforskriften, slik at kandidater med bachelor fra andre utdanninger enn økonomisk-administrative fag, for eksempel helse og teknologifag, kan ta en mastergrad innen økonomi og administrasjon. Dette kan være et godt svar på behovet om mer tverrfaglig kompetanse i arbeidslivet.

Bygger livslange læringsrelasjoner

Et sentralt kriterium i de internasjonale rangeringene er det såkalte alumni-arbeidet, altså kontakten med tidligere studenter. Norge har tradisjonelt en heller svak tradisjon for at dette er et formelt arbeid. Men på BI har alumniarbeidet en viktig posisjon.

– Våre tidligere studenter er svært viktige for oss. BI har en stolt historikk med utallige uteksaminerte og kompetente mennesker som har vært med på å bygge den norske kunnskapsøkonomien. Vi jobber aktivt med relasjonsbygging og alumni-aktiviteter på BIs fire campuser i Norge og på 20 internasjonale destinasjoner. I dag består nettverket av over 75 000 alumni i over 80 land. Vi er svært bevisste på hvem de er, og hvordan vi kan samarbeide for å bygge livslange læringsrelasjoner. Samtidig har vi som andre norske utdanningsinstitusjoner mye å lære av de beste internasjonale skolene når det gjelder alumni-arbeid.

Henjesand sier BI har som mål å involvere sine tidligere studenter i skolens framtidige utvikling.

– Blant annet som rådgivere for utvikling av våre studier, gjennom vårt internasjonale advisory board, vårt alumni advisory board og i BIs styre. Dette er viktig for at vi skal utvikle enda høyere kvalitet og enda bedre relevans i vårt studietilbud.

Handelshøyskolen BI

  • Lokalisert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, og i Shanghai og Beijing i Kina.
  • 13247 bachelorstudenter –1288 på masterstudier. I tillegg kommer deltidsstudier.
  • 834 ansatte – 402 faglig ansatte.
  • 8 institutter, 9 forskningssentre og 13 fagsentre
  • 2162 internasjonale studenter. Utvekslingsavtale med mer enn halvparten av de 50 høyest rangerte handels­høy­skolene i Europa.
  • Omsetning 2016: 1,5 milliarder kroner.
  • Akkreditering i EQUIS siden 1999, akkreditering i AMBA siden 2013 og akkreditering fra AACSB siden 2014. I 2008 ble BI akkreditert som vitenskapelig høyskole av NOKUT.
  • BI er rangert som beste norske skole på en 17. plass på The Economists rangering av de 40 beste masterprogrammene i verden, og som beste norske skole på en 35. plass på Financial Times’ prestisjefylte liste over de 90 beste handelshøyskolene i Europa.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS