Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE

– Norge trenger flere økonomer

Det eneste vi vet om morgendagen, er at den vil være annerledes enn gårsdagen. Kristin Skogen Lund og Victor D. Norman har gjort seg noen tanker om hva slags kompetanse fremtiden vil etterspørre.

Administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Kristin Skogen Lund, og professor Victor D. Norman ved Norges Handelshøyskole (NHH) er invitert til jubileumskonferansen for å tenke høyt om økonomenes rolle i morgendagens Norge.

På spørsmålet om hvorvidt samfunnet trenger flere økonomer, er begge klare i sitt svar:

figur

Kristin Skogen Lund: Vi driver med kontinuerlig kompetansekartlegging, som viser at det vil være behov for økonomer på høyere nivå også fremover. Samtidig vil det kanskje være behov for litt færre økonomer på bachelornivå. Samfunnet utvikler seg i retning av en mer tjenesteytende økonomi og økt offentlig sektor, som begge er indikatorer på at økonomer vil være etterspurt kompetanse.

figur

Victor D. Norman: Økonomene skal bidra med en evne til kritisk, analytisk vurdering av økonomiske konsekvenser av ulike handlinger, og skal ha en evne til å forstå og tolke det som skjer i samfunnet ut fra denne metoden. Det avgrensede kritiske blikket har vi bruk for på fryktelig mange områder, så samfunnet trenger helt klart flere økonomer.

Norman legger til at mange med økonomifaglig bakgrunn går inn i karrierer som krever andre ting enn økonomikunnskap.

– Dermed kan det virke som om økonomen er en potet som kan brukes til alt. Men økonomen kan absolutt ikke brukes til alt! Økonomikunnskap kan riktignok brukes i masse forskjellige sammenhenger, men ikke alene. Jeg tror det er viktig å ha med seg en avgrenset oppfatning av vår rolle som økonomer, legger han til.

– Er økonomene skapende drivkrefter eller unyttige pengeflyttere?

Norman: Jobben vår er verken å være innovatører eller passive pengeflyttere. Det betyr ikke at det ikke er mange økonomer som er innovatører – men det er ikke fordi de er økonomer! Økonomen har en avgrenset oppgave, på samme måte som en skomaker. Det finnes mange skomakere som kan synge, og sikkert mange skomakere som kan jobbe i bank. Men det de primært kan, er å lage sko.

Skogen Lund: Det finnes nok eksempler på begge deler, men pengeflytting er ikke nødvendigvis unyttig. Det å ha et velfungerende finansmarked er svært viktig for næringslivet. Veldig mange økonomer jobber heller ikke med å flytte penger, men er selv med på å skape konkrete verdier i næringsvirksomhetene. Økonomer er egentlig ganske anvendelige. Jeg er selv økonom, men jobber verken med regnskap eller finans av den grunn, og har heller aldri gjort det. Uten at det skal være til forkleinelse for finans eller regnskap. Begge deler er viktige jobber.

– Hvilken rolle spiller økonomer i morgendagens samfunn?

Norman: Av og til kan man få inntrykk av at samfunnet må velge mellom flere ingeniører, flere økonomer eller flere realister. Men ingen av disse gruppene er substitutter for hverandre. Vi er vel så forskjellige som vi kan bli. Norge trenger generelt et bredt spekter av fagkunnskap, innrettet mot det å skape et nytt vekstgrunnlag i Norge. Da står ikke valget mellom økonomer, matematikere og ingeniører. Det gjelder å få flere av alle for å sikre et mer spennende samspill. Og hvis vi ser på norsk næringsliv under ett, er det ikke overbefolket av folk med høy faglig kompetanse. Norske bedrifter er fortsatt relativt tynt befolket av toppkompetanse.

Skogen Lund: I klassisk produksjon er det vanlig å tenke seg at ingeniøren står for produksjon, mens økonomen står for forretning. Økonomen har ofte også med seg et markedsperspektiv og et kundeperspektiv. Hvordan skal det produktet vi lager, skape mest mulig verdi for den som benytter det? Det er noe økonomer helst bør være gode på, og det er en kompetanse som vil være etterspurt i fremtiden også.

Samtidig er min erfaring fra ledelse i flere bedrifter at det ikke alltid er bra hvis ting blir for finans- eller økonomistyrt. Innovasjon er ofte mindre lønnsomt i en startfase. Da vi satt i Aftenposten og lanserte FINN.no, virket det fra et økonomisk ståsted ikke særlig lurt å selge rubrikkannonser på nett til 1 500 kroner i stedet for helsider i papiravisen til 250 000 kroner. Men det viste seg å være veldig lurt! Av og til må man løfte blikket utover tall og prognoser og bruke sunn fornuft og forutseenhet. Det gjelder å se på virkeligheten, ikke bare på tallene. Ikke alle klarer å gjøre det.

Norman: Både politikk og samfunnsdebatt stenges ofte inn i noen spor hvor man tror det er begrensede muligheter til å gjøre noe mer. En av økonomens viktigste roller er å peke på de mulighetene som finnes til enhver tid. Det betyr ikke at økonomen skal drive politikk, men peke på faglig gode løsninger som bidrar til å utvide rommet for hva som er politisk mulig.

Med utgangspunkt i Norges voksende oljeformue er Normans inntrykk at mange økonomer er så redde for hva politikere kan finne på, at de ikke har turt å si fra om at det vil være sunt å investere i mer kunnskap og mer infrastruktur.

– Da har vi vært illojale mot vår egen profesjon. Det er ikke vår jobb å peke på hva politikere bør eller ikke bør gjøre, men å peke på hvilke konsekvenser det kan ha. Politikerne kunne ha brukt oljepengene på en mer fornuftig måte. Jeg har ikke regnet på dette, men det skal godt gjøres at ikke investering i forskning og kunnskap i Norge gir høyere avkastning enn tre prosent, som er den realrenten vi kan forvente når vi plasserer pengene på bok, sier Norman.

– Har vi den kompetansen vi trenger?

Skogen Lund: Noe av det viktigste vi kan ta med oss videre, er den gode omstillingsevnen, for det eneste vi vet, er at fremtiden ikke blir som nåtiden. Vi må hele tiden være omstillingsdyktige og tørre å utfordre oss selv til å tenke nytt og ligge i forkant. Der spiller økonomene en viktig rolle. Økonomen kan være en pådriver for endringer ved å påpeke at dette kan gjøres så og så mye bedre, eller at denne prosessen kan gjøres til halve kostnaden. Det er også viktig å huske på at vi mennesker trenger litt press for å omstille oss. I utgangspunktet liker ingen av oss forandringer.

Norman: Hvis oljeeventyret varer så lenge som det ser ut som nå, vil oljealderen bli like lang som industrialderen. Det betyr at vi er midt i oljealderen nå. Det var få som snakket om hva vi skal gjøre etter industrien på 1920-tallet. I dag vet vi lite om hvordan verden ser ut den dagen vi skal gå over fra olje til noe annet, og det er ikke noen grunn til at vi skal tenke for mye på det. Men vi må bygge opp en beredskap slik at vi har kunnskapsmessige og samfunnsstrukturmessige forutsetninger for å gjøre noe annet den dagen det blir nødvendig. Jeg tror ikke målrettede innovasjonsprogrammer for å ha flere ben å stå på er det vi trenger. Vi må derimot sørge for at den oppvoksende generasjon får kompetanse til å skape et spennende næringsliv. Kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre, er å investere mer i barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, og universiteter til slutt? Det er de som begynner i barnehagen i dag, som egentlig skal bygge Norge.

– Hvordan kan vi forberede oss på det ukjente?

Skogen Lund: Vi må dyrke evnen til raskt å forstå implikasjonen av endring, og prøve å ligge i forkant av slike endringer. Vi må prøve å ta mulighetene fremfor å klamre oss til forsvar av det gamle. Kodak er et klassisk eksempel. De forsøkte å beskytte seg mot digitale endringer, og endte med å gå konkurs. Min tidligere arbeidsgiver Telenor er et godt eksempel på det motsatte. Tenk, de hadde 100 prosent monopol på fasttelefon. Så etablerte de Telenor Mobil, som de lot konkurrere hemningsløst med fasttelefonen. Vi vet jo alle hvordan det har gått. I tillegg turte de å satse i fremvoksende markeder, som Bangladesh, Pakistan og India, og fikk dermed etablert sentrale posisjoner tidlig. Det Telenor forsto, var at kommunikasjon ikke handler om fattig eller rik, men omfatter alle. At et selskap fra et høykostland har klart å bli svært konkurransedyktige i lavkostland med hard priskonkurranse som i India og Bangladesh, viser at de har omstillingsevne.

Norman: Alle valg i livet handler om valg mellom alternativer, og alternativtenkning er noe man burde få inn allerede som ettåring. Jeg mener ikke at man skal gi barnehagebarn kurs i mikroøkonomisk teori, men jeg tror økonomifaget har en del begreper og et tankesett som det ikke er dumt å lære om tidlig. Alternativtenkning er ett eksempel, konkurranse er et annet. Jeg tror også denne typen kunnskap ofte treffer barn bedre enn voksne. De voksne er ofte så fulle av politisk korrekte holdninger som begrenser tankene, mens barn er mer åpne og søkende. Når du er åpen og søkende, kan du lære deg å tenke på alternativer. I tillegg må vi gjenopplive forestillingen om hva som er formålet med utdanning. Det er ikke å lære en bestemt kunnskap – utdanningen skal lære oss å lære! Du skal oppøve evnen til å tenke nytt. Kompestanseskolen skal ikke bare handle om å besitte kunnskap, men hvordan søke ny.

Skogen Lund: Selv om vi scorer middels på PISA-tester, kommer vi ut på topp på voksnes grunnferdigheter. Det er fordi arbeidslivet vårt legger opp til læring underveis i arbeidslivet. Kompetanseutvikling er kanskje det viktigste et land driver med. Men vel så viktig som å påpeke det som ikke er bra, er det å hegne om det som faktisk er bra. Når vi kommer ut av skolen, er vi godt rustet til kritisk tenkning og til å ta ansvar for egne beslutninger. Det er to av de store styrkene til norsk næringsliv.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS