Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE

– Oljen er ikke Norges viktigste ressurs

figur

Professor Pankaj Ghemawat ved IESE Business School i Barcelona har tatt et blikk på Norge utenfra. Han mener vi overvurderer oljens betydning.

Professor Pankaj Ghemawat har vært i Norge tidligere. I fjor var han invitert til å delta på arrangementet SIKT i Trondheim, som ble initiert av kronprins Haakon. Her var 154 unge ledere fra næringslivet, det offentlige og akademia invitert for å drøfte Norges utfordringer i fremtiden.

Nå kommer professoren tilbake til Norge for å delta på Econas jubileumskonferanse. Temaet er beslektet med det han snakket om under sitt siste besøk, og hans innlegg har fått tittelen «Developing Norway».

– Jeg vil ikke avsløre alle poengene som jeg ønsker å presentere på konferansen. Men jeg kan si at oljen ikke er Norges viktigste ressurs, sier Pankaj Ghemawat på telefon fra Barcelona.

Skandinavisk glorie

I sine undersøkelser har han sett på hvilket inntrykk verden har av Norge. I tillegg til å være et rikt land assosieres Norge med en rekke positive verdier.

– Det begynner å bli en stund siden vikingtiden, da nordmenn var på krigsstien. I dag anses Norge for å være et avansert og fredselskende land, ettersom flere knytter landet til fredsprisen. Samtidig nyter nok Norge godt av den positive «glorien» som omkranser de skandinaviske landene, sier Ghemawat.

Samtidig minner han om at andres inntrykk av et annet land som regel er basert på et svært tynt faktagrunnlag.

– Generelt kan man si at Norge får fordeler av å være et lite land. Små nasjoner vekker som regel flere positive assosiasjoner enn større land, sier professoren.

Høy andel trygdede

Til tross for at Norge er verdens rikeste land, står landet vårt overfor spesielle utfordringer. Under SIKT-arrangementet i Trondheim i fjor presenterte professoren en internasjonal undersøkelse som viste hvordan næringslivet selv vurderte tilgangen på potensielle ledere i egen virksomhet.

I Norge svarte 45 prosent av de spurte at de manglet slike ressurser. Til sammenligning svarte mellom 10 og 33 prosent det samme i de 13 andre landene som deltok i undersøkelsen.

– Hvor er entreprenørene og de små gründerbedriftene som skal gjøre Norge i fremtiden? spør Ghemawat.

Han fremholder også at oppsiktsvekkende mange nordmenn står utenfor arbeidslivet.

– Prosentandelen som mottar sykepenger eller andre former for trygd, er mye høyere i Norge enn i andre OECD-land, sier han.

Internasjonalisering

Selv om professoren ser en rekke utfordringer for Norge fremover, er han ikke i tvil om at det er håp.

– Ved å være et så rikt land har Norge særegne problemstillinger. Samtidig tror jeg rikdommen gjør landet godt rustet til å takle disse vanskelighetene, sier Ghemawat.

Norges forholdsvis lille befolkning har også betydning for universitetene. I sammenligninger med store universiteter i større land forsvinner Norge fort langt ned på rankingen.

– Det er begrenset hva man kan få til når man bare har noen få millioner innbyggere. Det er en av ulempene som følger med å være liten, sier professoren.

Han mener løsningen ligger i at Norge får retter oppmerksomheten enda mer utover i internasjonal forstand, enten det er snakk om utdanning eller handel.

– Norge er ikke så åpent som man skulle tro. Hvis vi justerer for oljeeksporten, er Norges eksport lavere enn man skulle forvente. Å finne ut hvordan Norge kan skape mer interaksjon med andre land, blir en av de viktigste oppgavene fremover, sier Ghemawat.

Grønn nasjon

Når det gjelder Norges holdning til globale utfordringer, påpeker professoren at Norge gjør en hederlig innsats. En større andel av brutto nasjonalprodukt går til bistand enn i mange andre land, og Norge har vært pådriver i en rekke miljøspørsmål.

– Generelt kan man si at Norge er bevisst på konsekvensene av sine handlinger. Mitt inntrykk er at Norge tar miljøutfordringene mer alvorlig enn mange større vestlige land, sier han.

Han trekker frem myndighetenes insentiver for å få folk til å bruke el-biler som et eksempel.

– Selv om alle fordelene som el-bilistene får, nå viser seg å skape litt misnøye, er det svært prisverdig at myndighetene legger til rette for denne typen miljøvennlig transport. Det er langt mer fremtidsrettet enn bare å tenke på hva som vil være lettvint.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS