Banner top Til forsiden Econa

Tekst: Charlotte Hartvigsen Lem

– Vit hvor læringsreisen skal ta deg!

figur

Fremtidens økonomer kan ikke hvile på sine første eksamenspapirer. – Etter- og videreutdanning gjennom hele karriereløpet er en forutsetning for at fremtidens økonomer skal kunne gjøre en god jobb.

Ordene er David Browns; lederen for relasjonskontakt ved etter- og videreutdanningsprogrammet ved London Business School (LBS). Stadig flere velger å fylle på med en executive mastergrad, eller annen form for videreutdanning, etter noen års arbeidserfaring. London Business School er en av de store institusjonene, og tar årlig i mot studenter fra 130 ulike land. I fjor var 8000 studenter innom et av videreutdanningstilbudene til høyskolen, som ligger like ved Regents Park i London. 90 prosent av dem er ikke-britiske.

David Brown har selv mange år bak seg i det næringslivet som i dag er hans kunder. Han var tidligere strategi- og klientpartner i Accenture, hvor han ledet avdeling for konsulenttjenester og outsourcing-prosjekter, og han har også selv vært gründer og etablert nye selskaper. Denne erfaringen er hovedforklaringen til at Brown stadig kommer tilbake til at all videreutdanning må tilføre verdi; både til den enkelte kandidat, og til de bedriftene de arbeider i.

Han advarer alle potensielt lærevillige mot å kaste seg inn i en mastergrad uten en klar formening om hvilket utbytte de ønsker å få ut av prosessen.

Tegner læringskontrakt

– Det er slutt på at man dytter ledere gjennom videreutdanningsprogrammer bare for å ha gjort det, som en slags dokumentasjon på at man driver med kompetanseutvikling. Programmene som tilbys i dag er både krevende og kostbare. Skal man kunne oppnå maksimalt utbytte fra dem, er det en forutsetning å ha klare formeninger om hva man ønsker å oppnå før man begynner, sier Brown, som for å sikre at det skjer, tegner en læringskontrakt med alle som kommer til LBS.

Brown sier både arbeidsgivere, kandidatene selv og de ulike utdanningsinstitusjonene har blitt flinke til å definere hva de ønsker å oppnå med et videreutdanningsløp. Dessuten mener han er det er slutt på de dager da videreutdanning sort sett var en blek kopi, eller litt tynnere versjon av den utdanningen som tilbys fulltidsstudentene.

– Det vi gjør er å bygge bro mellom det kandidatene har lært gjennom sin erfaring fra arbeidslivet, og den nye kunnskapen vi tilfører. Når man tar en mastergrad eller annen for videreutdanning etter å ha jobbet noen år, er en sentral del av læringen å reflektere over det man allerede vet og har lært gjennom praksis, oppsummerer Brown, som peker på at hver læringskontrakt dermed blir individuell, fordi alle kommer med ulik bagasje.

Lærer av hverandre

Nettopp denne store diversiteten i masterstudentenes erfaring er viktig for læringsutbyttet i gruppen.

– For det første er det viktig å vite at voksne kandidater lærer annerledes enn yngre studenter. Det må vi forholdes oss til når vi lager undervisningsopplegg. Dessuten er kandidatenes bakgrunn og erfaring viktig når vi setter sammen gruppene. De skal lære av hverandre, og samtidig er det viktig at man har tillit til hverandre når man deler erfaringer. Mye av vårt arbeid handler om å få de riktige menneskene i det samme rommet, sier Brown.

Erfaringsmessig fortsetter de gruppene som fungerer godt å dele erfaringer og lære fra hverandre også etter at programmene er over. Dels legger man til rette for det fra LBS’ side, gjennom ulike alumni-aktiviteter. Men det er ikke uvanlig at fruktbare samarbeid fortsetter på egen kjøl, utenfor handelshøyskolen.

Det å dele erfaringer er altså en viktig del av læringen. Det å bli flyttet til litt andre omgivelser er et annet verktøy.

– Når vi plasserer mennesker i nye omgivelser, forandres tenkemåten deres, og dermed reflekterer man på mye måter. Det skaper en type læring, som er en viktig del av den utvikling som er målet for videreutdanning, beskriver David Brown, som mener det i stor grad handler om å bli bevisst hva man kan, og bruke den erfaringen på en ny måte.

Ta ansvar selv!

Over 90 prosent av alle de ulike utdanningsprogrammene betales av arbeidsgiver. Likevel understreker Brown viktigheten av at hver enkelt må ta ansvar for egen videreutdanning og hvilket utbytte man får av å gjennomføre den.

– Selv om vi arbeider mye mot arbeidsgivere, både når vi lager bedriftsinterne programmer og når de betaler for å sende kandidater en og en til oss, er det den enkelte kandidat som må være klar på hvilket utbytte de ønsker, hvor mye de kan investere i et videreutdanningsløp og hvordan de skal kunne utnytte den nye kunnskapen i fremtiden. Når de er ferdige med et program hos oss skal de både sitte igjen med et akademisk læringsutbytte, personlig utvikling og en analyse av bedriften de arbeider i, som gjør at de kan gi noe tilbake.

Stadig eldre kandidater

Den typiske storforbrukeren av videreutdanning på dette nivået er midt i 40-årene, typiske ganske midtveis i yrkeslivet

Men Brown forteller at de observerer at aldersspennet utvides i begge retninger. På LBS har de etablert et eget program for eldre seniorer, som ikke har videre karriereutvikling som fokus, men ofte stiller andre spørsmål. Typisk kan det være hvordan de kan gi livet etter en yrkeskarriere mening, eller hvordan de kan etterlate seg varige og meningsfulle spor når en sentral fase av livet er over.

– Utdanning og kompetanseutvikling handler i stor grad om overganger i ulike faser av livet. Dermed slutter man aldri å trenge det, men det er viktig å finne det påfyllet som passer den enkelte, på det riktige tidspunktet, oppsummerer David Brown.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS