Banner top Til forsiden Econa

IRINA LEE

75 år med og for økonomen

I år feirer Econa 75 år. Det startet på et skjenkested, slik gode historier ofte gjør. Gjennom årene har foreningen gått gjennom mange epoker og skiftet navn ved flere anledninger. I jubileumsåret er foreningen mer tiltrekkende enn noen gang.

Syttifem. Eller femogsytti, som man ville sagt i tidligere tider. I de fleste sammenhenger er det en betydelig alder. Det er på det tidspunktet mange begynner å slite med hukommelsen, og mange får behov for å falle til ro etter at middagshøyden er passert.

I så måte kan ikke Econa defineres som noen vanlig 75-åring. Foreningen er i sin beste alder og har i jubileumsåret rundet 20 000 medlemmer. Alt tyder dermed på at pågangsmot og kreativitet ikke tilhører fortiden. Dagens aktivitetsnivå er rekordstort – og vil garantert sikre solide resultater også i fremtiden.

I kjelleren på Grand Bar

Allerede ved 50-årsjubileet i 1989 ble foreningens helsetilstand vurdert. Konklusjonen var at jubilanten ikke var tynget av alderen, men at den var «like frisk og ungdommelig som noen gang før». Det fremgår av boken Norske siviløkonomer gjennom 50 år, som ble utgitt i anledning 50-årsjubileet av Norske Siviløkonomers Forening.

Boken gir et solid overblikk over foreningens første år. Den spede oppstarten fant sted 21. oktober 1938 (klokken 23) og er i ettertid blitt gjengitt på følgende måte: «Norske Handelskandidaters Forening, Osloavdelingen, startes av åtte av historiens første handelskandidater samlet omkring ølkrus og godt humør i kjelleren på Grand Bar.» 10. desember samme år startet også lokalavdelingen i Bergen, under mer formelle omstendigheter.

Den 28. februar 1939 ble Bedriftsøkonomisk Forening høytidelig og offisielt stiftet på en hybel i Stensgata 10 i Oslo. Lokalavdelingen i Kristiansand ble stiftet Samme høst, og i desember utkom første utgave av Bedriftsøkonomen, foreningens eget blad, i 500 eksemplarer.

De første 25 årene levde foreningen et beskjedent liv med et jevnt, men forholdsvis lavt tilsig av nye medlemmer. Så begynte ting å skje. Etableringen av den nye handelshøyskolen i Bergen ble starten på en ny fase fra midten av 1960-tallet. 1980-tallet førte også med seg kraftig vekst, som følge av en kraftig utvidelse av utdanningskapasiteten. I 1989 hadde foreningen i overkant av 8 000 medlemmer, inklusive studentmedlemmer.

Første studentkull

Econas fremvekst har fra starten vært tett knyttet opp til utviklingen av siviløkonomstudiet. Norges Handelshøiskole i Bergen åpnet 7. september 1938 i en gammel patrisierbolig på Muséplass, med én kvinnelig og 59 mannlige studenter. De 60 studentene var plukket ut blant i alt 236 søkere fra hele landet. Planene om en slik utdanning hadde vært luftet lenge, i flere byer, og det var til slutt den driftige handelsbyen Bergen som vant kappløpet.

Tyge Filseth har i jubileumsboken fra 1989 skrevet om minner fra gamle dager: «Da Norges Handelshøyskole åpnet sine porter, manglet det ikke på studenter, heldige, utsorterte og forventningsfulle. Bortskjemt fra første stund. De ble byens gjester, og ingen skal si at foreningen for NHH sparte seg. Alle sto på pinne, kino og teater med rabatter, presse med stadige reportasjer, spisesteder med gunstige tilbud og mye mer. Selv uten rabatter tror vi nok at Hansa hadde økning i omsetningen.»

Det første kullet ble uteksaminert fra NHH i 1938. De hadde mildt sagt en stor jobb fremfor seg. Svært få i næringslivet og offentlig administrasjon ante noe om hva slags utdanning de hadde gjennomgått, eller hva slags kompetanse de ferske handelskandidatene besatte. De visste det knapt selv.

Det ble raskt klart at det var et stort informasjonsbehov. De tidligere kullkameratene følte også et solidarisk ansvar for hverandre. Alle kjente alle, og disse tidligere pionerene var preget av en klanfølelse. Hva kunne de i fellesskap gjøre for å løse uvitenhetsproblemet?

Behovet for en forening som kunne samordne arbeidet, ble tydelig. Den 28. februar 1939 ble vedtektene etablert. Da møttes altså ti uteksaminerte handelskandidater fra første kull på NHH på en hybel i Stensgata 10 i Oslo og stiftet foreningens første generalforsamling. Bedriftsøkonomisk Forening ble formelt etablert denne kvelden.

Bergen versus Oslo

Det var allerede etablert en tilsvarende avdeling i Bergen, og det meldes om en viss rivalisering mellom Bergens-fraksjonen og Oslo-fraksjonen i den tidligste fasen:

«Noen ganger var forholdene temmelig tilspisset og alvorlige, selvsagt preget av personkonflikter og også av at man nylig hadde vært medlemmer av en studentforening. Blant annet var det utveksling av iltre meninger om når, og av hvem, foreningsarbeidet var startet, idet Oslo-avdelingen hadde hatt en belivet start den 21. oktober 1938, og Bergens-avdelingen den 10. desember samme år, men under noe mer formelle former», skriver Nils Tanderø i boken som ble utgitt til 50-årsjubileet. Selv tilhørte han for øvrig Bergens-fraksjonen.

Navneendringer

Det er ikke bare foreningen som har vært gjennom diverse navneendringer. Studentene selv var fra første stund misfornøyd med tittelen handelskandidat, og de fleste mente at begrepet var uhensiktsmessig ettersom det innsnevret oppfatningen om hva utdanningen kunne brukes til.

I 1943 ble det foreslått å endre tittelen til cand.merc. og samtidig beholde betegnelsen handelskandidat. I den påfølgende diskusjonen dukket forslaget diplomkjøbmann opp flere ganger, basert på den tyske tittelen Diplomkaufmann. I 1947 skiftet foreningen navn til Norsk Bedriftsøkonomisk Forening, uten at det satte en stopper for diskusjonene.

Saken ble diskutert gjentatte ganger, også på nordisk plan, men man kom ikke til enighet før i 1953. Da ble det bestemt at foreningens navn skulle være Norske Siviløkonomers Forening, og at medlemmene kunne kalle seg siviløkonomer. Ti år senere ble siviløkonomtittelen lovbeskyttet.

Samhørigheten i foreningen var stor de første årene, men ble naturlig nok truet av andre verdenskrig. Noen av medlemmene knyttet seg til «feil side» under krigen. Etter krigsavslutningen i 1945 var Siviløkonomforeningen, i likhet med de fleste andre norske foreninger, opptatt av hva som skulle gjøres med medlemmer som hadde stilt seg til disposisjon for okkupasjonsmakten. Foreningen valgte å nedsette en granskningskomité som kom med en innstilling. Resultatet ble at eventuelle eksklusjoner skulle følge domstolens avgjørelser.

Mot slutten av 90-tallet startet diskusjonen om å utvide siviløkonomstudiet ytterligere. Argumentet for å gå over til en 3+2-modell var å få en bedre tilpasning til det internasjonale utdannelsessystemet, og arbeidsmarkedet for økonomer.

Disusjonen ble lang og intens. Da beslutningen om ny studiemodell ble tatt i 2002, var utfallet på tvers av ønskene fra både Norges Handelshøyskole og regjeringens opprinnelige innstilling, da en enstemmig Kirke-, utdannings- og Forskningskomite gikk inn for at den norske siviløkonomutdanningen skulle utvides, og bli femåring, med en bachelordel og en masterdel.

Tittelen siviløkonom ble stående som en sidetittel for dem som har avlagt en kvalifiserende mastergrad.

Tidsskrift

Foreningen hadde sitt eget blad allerede i stiftelsesåret. Første nummer av Bedriftsøkonomen kom ut i desember 1939 og ble utgitt helt frem til 1984. Bladet var i starten et rent forretningsanliggende som ble organisert og utført av noen få idealister i hovedstyret.

De skrev alt stoffet selv, ordnet med trykkeri, skaffet abonnenter, organiserte et adressekartotek, solgte annonser og deltok i alle deler av produksjonen. Ikke minst sto de også økonomisk ansvarlig for trykkeriregningen for opptrykk av 500 eksemplarer. Foreningen For Norges Handelshøiskole bidro økonomisk de første årene, slik at de involverte slapp å legge ut for trykkekostnadene av egen lomme.

Senere ble driften av medlemsbladet profesjonalisert, og det ble utstedt aksjer for å finansiere opprettelsen av Forlagsaksjeselskapet Bedriftsøkonomen. Forlaget ble solgt videre til J.W. Cappelens Forlag i 1981, mens tidsskriftet Bedriftsøkonomen ble nedlagt ved utgangen av 1984.

Tidsskriftene har hele tiden vært utviklet i tråd med utviklingen. I 1997 kom en ny versjon av foreningens tidsskrift, da Magma så dagens lys. I tråd med større fokus på etter- og videreutdanning ble fokus i dette tidsskriftet faglige og vitenskapelig artikler. Parallelt levde medlemsbladet Ajour. Men fra 2009 ble de to publikasjonene slått sammen til Magma, der en sentral del fremdeles er fagfellevurderte artikler, samtidig som det finnes en medlemsdel og en del med aktuelt stoff.

Lokallag

Foreningens lokallag har spilt en viktig rolle helt fra starten. Det første samlede kontaktmøte mellom lokalavdelingens formenn ble holdt i Oslo i november 1959, og da var ti av elleve avdelingsformenn til stede. «Lokalavdelingenes betydning kan ikke overvurderes», het det i jubileumsboken i 1989.

Etter krigen var det et ønske om å opprette tettere kontakt med siviløkonomer i de andre nordiske landene. De nordiske møtene og kongressene etter 1945 fylte et behov både på det sosiale og det forretningsmessige plan. Her ble det utvekslet fagstoff og nyttige ideer, og mange forretningsmessige avtaler ble også inngått på disse møteplassene. I september 1947 ble det Nordiska Ekonomförbundet formelt stiftet i Helsingfors. I dag har Econa 14 ulike lokalavdelinger. De arbeider aktivt for å tilby lokal medlemsnytte, ved blant annet å arrangere et bredt spekter av faglige og sosiale medlemsmøter.

Etterutdanning

De som studerte ved NHH på slutten av 1960-tallet, opplevde en velstandsøkning som ingen hadde sett maken til tidligere. Samtidig som den materielle velstanden ble sikret, gjennomgikk faget en eksplosiv utvikling.

Knut T. Giæver, som var formann fra 1970 til 1974, skriver i jubileumsboken: «Det var noe nytt den gang at vi fikk en erkjennelse av at en stadig etterutdannelse var nødvendig.» Under Giævers ledelse fikk medlemmene flere muligheter for etter- og videreutdanning gjennom et økt tilbud av kurs fra foreningen. Dette er fortsatt viktig for Econa i dag, og det «å virke for et høyt faglig nivå hos medlemmene» er felt ned i foreningens vedtekter.

Econa har en ambisjon om å være en livslang karrierepartner for sine medlemmer. I 2012 justerte man kompetansetilbudet for å heve kvaliteten og medlemsnytten både i form av nye kompetansetilbud og mer medlemsvennlig prisstruktur. Datterselskapet KAN Econa ble tatt inn i foreningen og omdøpt til Econa Kompetanse. Econa Kompetanse arrangerer kurs med høy faglig kvalitet på medlemmenes kjerneområder, i tillegg til at vi har knyttet oss til nasjonale og internasjonale partnere på utvalgte fagområder.

Econa har 14 avdelingskontorer og medlemmer spredt rundt i hele Norge. Et landsdekkende kompetansetilbud er derfor noe Econa ønsker å prioritere fremover. Når vi har valgt nasjonale partnere har vi derfor lagt vekt på at disse har tilbud også utenfor Oslo, eller at læring kan skje via E-læring og mulighet for dataoverføring av klasseromsseanser. Econa Frokost som er en fag- og nettverksbyggende arena for både medlemmer og ikke-medlemmer og Econa Mentorordning er andre kompetansetilbud som har slått an og blitt til permanente tilbud til medlemmene.

Økonomens tiår

Gjennom 1970-tallet bygget Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) seg opp til å bli et likeverdig alternativ til utdanningen i Bergen. Dette bidro igjen til økt medlemsvekst i foreningen, som rundt 1980 nærmet seg 3 000 medlemmer. 1980-tallet ble økonomenes tiår, «på godt og vondt», ifølge Trond Hartmark, som overtok vervet som formann i 1979.

Siviløkonomene inntok stadig nye stillingstyper, og antall økonomer i det offentlige økte også. Dermed oppsto behovet for å vurdere om utdanningstilbudet var tilpasset samfunnets behov for slik kompetanse, både i innhold og omfang. Foreningen tok initiativ overfor departementet om å få gjennomført en utredning om det fremtidige behovet for høyere økonomisk utdanning i Norge.

Hermansen-komiteen, som ble ledet av departementsråd Tormod Hermansen i Kirke- og undervisningsdepartementet, avga sin innstilling 1982. Komiteens arbeid resulterte blant annet i at distriktshøyskolen i Bodø fikk opprettet en egen handelshøyskoleutdanning, og at den fireårige utdanningen ved BI ble godkjent som siviløkonomutdanning.

Akademikerne

Parallelt med økningen i antall medlemmer gjennom 1970- og 80-tallet utviklet Norske Siviløkonomers Forening seg som fagforening. NSF sto overfor en mer sammensatt masse av så vel potensielle som aktuelle medlemmer og måtte tilpasse sin aktivitet deretter. Det var nødvendig å utvikle en forening som kunne ivareta fellesbehovene, og samtidig være en forening for spesielle grupper. I 1977 ble NSF en del av Akademikernes Fellesorganisasjon. Mange fryktet at økt fagforeningsaktivitet ville splitte foreningen, men det har ikke slått til.

I 1997 var NSF med på stiftelsen av Akademikerne som en ny hovedorganisasjon på arbeidstakersiden. Å sikre gode lønns- og ansettelsesvilkår for medlemmene er fortsatt et av foreningens viktigste mål, og Econa er fremdeles medlem av Akademikerne. Foreningen er den tredje største medlemsforeningen i Akademikerne.

Econa

I 2004 skiftet foreningen navn til Siviløkonomene. I 2008 vedtok foreningen at den i fremtiden skulle være en forening for masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. Det satte et punktum for debatten om hvorvidt korttidsutdannede kunne bli medlem, men åpnet samtidig for bredere kriterier for høyt utdannede økonomer. Som følge av dette skiftet foreningen navn til Econa i 2010.

Siden 1939 har altså foreningen samlet medlemmene, «omkring ølkrus og godt humør», og til faglig påfyll og nytte. Rekordmange medlemmer i jubileumsåret gir den 75 år gamle foreningen ungdommelige krefter til å fortsette arbeidet i mange, mange år til.

figur

NY START: Høstsemesteret 1963 startet NHH opp i nybygget i Breiviken. Rektor Rolf Waaler tok imot 126 nye studenter til immatrikuleringen 2. september. Det var mer enn noen gang tidligere, men det utgjorde likevel bare en tredjedel av de som ønsket å bli tatt opp. Norske ungdommer som ønsket seg en siviløkonomutdanning, måtte derfor søke seg til handelshøyskoler i andre land.

figur

TRIO: NNH-rektor Rolf Waaler og formann i Norske Siviløkonomers Forening, Roald Aukner, diskuterte i forbindelse med etableringen av professoratet i markeds- og distribusjonsøkonomi muligheten for etablering av et markedsøkonomisk forskningsfond. Et slikta fond skulle gi økonomisk grunnlag for forskningsaktiviteter og for at næringslivet kunne få full nytte og glede av det arbeidet som professoren startet opp. Samme år som professor Holbæk-Hanssen var på plass ved NHH, ble også Markedsøkonomisk forskningsfond opprettet. Her er Aukner (fra venstre) sammen med Leif Holbæk-Hanssen og ordføreren i Fondets råd, Edmund Norén. Foto: Jan A. Martinsen / NTB scanpix

figur

POPULÆR: Professor Thorolf Rafto (1922–1986) førte arven videre etter Anton Mohr i faget økonomisk historie. Han kom til NHH i 1957 og ble værende til sin død. Rafto var en entusiastisk og populær foreleser, så vel på NHH som på den internasjonale arena. Han utviste et stort engasjement som menneskerettsforkjemper, særlig i Øst-Europa. Rafto-stiftelsen, som ble etablert i 1987, arbeider for åndsfrihet, politisk frihet og næringsfrihet, og deler årlig ut en minnepris. Foto: Jan Håkansson / NHHs fotoarkiv

figur

DATAALDEREN: Behovet for et elektronisk databehandlingsanlegg (EDB) meldte seg allerede da NHH holdt til på Nygårdshøyden. 16. januar 1967 gikk følgende pressemelding fra NHH til NRK, NTB og regionale og nasjonale aviser: «Norges Handelshøyskole installerer i disse dager et elektronisk regneanlegg av typen IBM-1130. Anlegget vil være i regulær drift ved begynnelsen av det nye semester. Norges Handelshøyskole blir derved den første handelshøyskole i Nord-Europa med eget elektronisk regneanlegg.» I 1972 ble EDB-avdelingen opprettet, riktignok først på prøvedrift. Bildet viser overleveringen av et nytt EDB-anlegg i 1979. Professor Leif B. Methlie (fra høyre) står sammen med EDB-avdelingens Erling Iversen (i midten) og en representant fra leverandøren. I bakgrunnen står Per Arvid Nilsen og Michael Hageberg.

figur

Forkjemper for faget: Daværende fagsjef Henning Lund var sentral i prosessen, og var en sterk pådriver for at foreningen fikk gjennomslag for sitt standpunkt

figur

ALVORSPRAT: Unge, alvorlige studenter samlet til en diskusjon rundt pianoet i Klubben på Nygårdshøyden på 1950-tallet.

figur

FØRSTE KVINNE: Anne-Johanne Loe begynte på NHH i 1936. Hun var datter av rektor ved Norges Landbrukshøgskole og kom fra et hjem der det var en selvfølge at både jentene og guttene skulle ta utdanning. I forbindelse med 50-årsdagen i 1966 ble hun intervjuet av Aftenposten. Her får vi vite at NHH ikke bare betydde utdanning, men at hun også traff sin senere ektemann, Jon Whist, der. Som 50-åring hadde hun mange år bak seg som kontorsjef i Norges Husmorforbund. På bildet står også NHHs første og legendarisk vaktmester, Hjalmar Fosdahl, og passer på. Foto: Atelier KK / Nasjonalbiblioteket.

figur

Kvinnelig æresmedlem: Anita Roarsen er første kvinnelige æresmedlem i Econa

«Som æresmedlem utnevnes personer som på en særlig fremragende måte har tjent foreningens sak.», heter det i stauttene. Da representantskapet utnevnte henne til æresmedlem i 2013, viste de til Anita Roarsens innsats som lokalavdelingsleder, styremedlem, styreleder, konstituert adm.dir., medlem av valgkomiteen og ikke minst hennes innsats som representantskapsmedlem, der hun aktivt har bidratt til at Econa har levert i henhold til sine mål.

figur

Ny form: I 2009 ble Magma og Ajour slått sammen, og tidsskriftet fikk ny form.

figur

22 ansatte i Econas administrasjon oktober 2014, her i nye lokaler i Rosenkrantz’ gt 22, Oslo.

Foran fra v: Svein-Egil Jørgensen, Gry Skjellevik, Atle Kolbeinstveit, Christopher Viland, Maria Westlie Bak fra v: Marianne Strandberg, Heidi Skjelhaug Holtet, Wenche Loge, Joakim Østbye, Nina Bergsted, Per Christian Rogdar, Brita Teige, Anders Petterød Halvorsen, Anette Bjørlin Basma, Gry Ljøterud, Tom Bolstad, Beate Kjus, Thora Helene Støren, Lotte Børnick-Sørhaug.

Liv Torill Evenrud, Tom Omnes Lia og Silje Julseth Zaccagnini var ikke tilstede når bildet ble tatt. Foto: William Walter


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS