Banner top Til forsiden Econa

Aksjelovutvalgets forslag

figur-author

Sammendrag

Artikkelen omtaler de forslag fra aksjelovutvalget som forfatteren oppfatter som de mest sentrale. Mange endringer vil kunne innebære betydelige praktiske forenklinger for mange aksjeselskaper. Forslagene innebærer også en modernisering av aksjelovgivningen, med større grad av teknologi­nøytralitet og åpning for kommunikasjon og møteformer tilsvarende det som er vanlig i praksis. Det kan antas at endringer kan komme allerede fra og med 1. juli 2017.

Innledning

Aksjelovutvalget¹ har levert sine forslag til endringer i aksjelovgivningen 21. oktober, og forslagene ble sendt på høring 24. oktober. Næringsdepartementet har satt høringsfristen til 9. januar 2017. Sammenlignet med en normal høringsfrist er dette en forkortet frist. Departementet begrunner den stramme fristen med at det tas sikte på en proposisjon våren 2017. Det kan ut fra dette antas at endringer i aksjelovgivningen kan komme allerede fra og med 1. juli 2017.

Endringsforslagene fra aksjelovutvalget gjelder i hovedsak aksjeloven, det er i langt mindre utstrekning foreslått endringer i allmennaksjeloven. Artikkelen behandler ikke forslagene til endringer i allmennaksjeloven, bortsett fra en kort kommentar når det gjelder allmennaksjeloven § 3–8.

¹) Aksjelovutvalget – oppnevning og sammensetning

Aksjelovutvalget ble oppnevnt 22. januar 2016 og hadde 30. september frist for å levere sin utredning. NOU-en ble levert formelt til næringsministeren 21. oktober: NOU 2016:22 om aksjelovgivning for økt verdiskaping.

Utvalgets sammensetning og medlemmenes bakgrunn er beskrevet slik i NOU-en:

«Utvalgets leder, professor dr. juris Tore Bråthen, er professor ved Handelshøyskolen BI. Juridisk direktør Cecilie Ask arbeider ved Finanstilsynet, førsteamanuensis og ph.d. Finn Kinserdal og professor Eirik Gaard Kristiansen er begge tilknyttet Norges Handelshøyskole, Bergen, mens partner og statsautorisert revisor Elisabet Ekberg arbeider hos KPMG i Bergen. Utvalgsmedlemmene representerer imidlertid verken sin arbeidsgiver eller andre interessegrupper.»

Sekretær for utvalget har vært høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI Stine Winger Minde.

En bredt sammensatt referansegruppe med ti medlemmer ble oppnevnt samtidig med aksjelovutvalget og har i betydelig grad bidratt med innspill og synspunkter.

Aksjelovgivningens § 3–8

Et av de mest radikale forslagene fra aksjelovutvalget handler om transaksjoner mellom selskap og aksjeeiere mv. Gjeldende bestemmelse i § 3–8 i aksjelovgivningen er krevende, og reglenes rekkevidde oppfattes som uklar. Mange har pekt på juridisk vanskelige problemstillinger knyttet til bestemmelsen og tilhørende høye kostnader. En viktig faktor i vurderingen av bestemmelsen er den store konsekvensen et brudd på bestemmelsen har: En transaksjon som skulle ha vært behandlet etter § 3–8, men hvor dette ikke er gjennomført, er ugyldig. Et annet viktig moment er direktivkrav og reguleringen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Når det ikke stilles tilsvarende strenge og omfattende krav i direktivet eller i svensk og dansk lovgivning, foreligger det da særnorske forhold som tilsier behov for strengere lovgivning? Videre er det sentralt at aksjelovgivningen har andre bestemmelser, for eksempel knyttet til utdeling, som i høy grad kan og skal virke mot transaksjoner som innebærer tapping av selskapet. Et viktig moment med gjeldende § 3–8 er åpenhet og informasjon, men ettersom «gyldighetsakten» er at avtalen godkjennes av generalforsamlingen, er det langt fra sikkert at § 3–8 alltid borger for tilsiktet åpenhet og informasjon. Andre bestemmelser kan være vel så egnede for å sikre nødvendig åpenhet.

Aksjelovutvalget foreslår å fjerne gjeldende § 3–8 i aksjeloven. I tilknytning til dette er viktigheten av åpenhet og informasjon understreket, og dette gjenspeiles på flere punkter i utvalgets forslag:

  • Opplysninger i noter til årsregnskapet: Aksjelovutvalget støtter regnskapslovutvalgets forslag (NOU 2015:10) om at også små foretak skal gi et visst minimum av informasjon om transaksjoner med nærstående parter.
  • Opplysninger i melding til aksjonærene: Her foreslår aksjelovutvalget en ny bestemmelse – som kommer i stedet for eksisterende § 3–8 i aksjeloven, med melding til andre aksjonærer om visse transaksjoner. Meldeplikten avgrenses til transaksjoner med aksjonærer som eier mer enn ti prosent, samt nærstående, og til transaksjoner med verdi på 2,5 prosent av balansesummen og med en nedre grense på kr 500 000.
  • Opplysninger i forbindelse med etterfølgende gjeldskonvertering: Hvis gjelden har sitt opphav i en transaksjon som omfattes av reglene om meldeplikt etter punkt 2, og transaksjonen har skjedd innenfor et tidsrom på to år før gjeldskonverteringen. Dette er nærmere omtalt nedenfor i tilknytning til endringsforslagene for gjeldskonvertering.

Allmennaksjeloven

For allmennaksjeselskaper gjør direktivkrav at gjeldende § 3–8 i allmennaksjeloven ikke kan fjernes helt. Aksjelovutvalget foreslår en bestemmelse som er i overensstemmelse med direktivets minstekrav. Dette innebærer krav om at avtaler om erverv av eiendeler fra stifter og nærstående til stifter, i en periode på to år etter selskapets stiftelse, skal behandles av generalforsamlingen, være gjenstand for uavhengig sakkyndig redegjørelse og meldes til Foretaksregisteret. Det er unntak for forretningsavtaler på vanlige vilkår eller erverv av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering. Videre er det unntak for avtaler med verdi under en viss terskelverdi, slik at det er avtaler som har verdi på minst MNOK 5 eller over 2,5 prosent av selskapets balansesum, som omfattes av kravet. En viktig forskjell mot gjeldende § 3–8 er at konsekvensen av manglende behandling i samsvar med bestemmelsen ikke er at transaksjonen automatisk er ugyldig.

I tillegg til bestemmelsen om etterstiftelse i samsvar med direktivkravene foreslås det også tilsvarende meldeplikt for ASA som er beskrevet ovenfor for AS. Beløpsterskelen er foreslått til MNOK 5 for ASA, mens den for AS er satt til MNOK 0,5.

Minste aksjekapital

Utvalget foreslår at kravet til minste aksjekapital settes ned til én krone. Nåværende krav på kr 30 000 vurderes å være såpass lavt at utvalget ikke ser betenkeligheter med å senke kravet til én krone. Flere andre land har krav om aksjekapital lik én euro. Ifølge mandatet skal utvalget se hen til det foreslåtte SUP-direktivet 1. Utvalget har derfor lagt vekt på at dette direktivet, dersom det blir gjennomført, vil innebære at minstekravet til aksjekapital for de selskapene som omfattes, ikke kan settes høyere enn én euro eller én enhet av landets lokale valuta. Forskjellige kapitalkrav for enpersonsaksjeselskap sammenlignet med andre aksjeselskap vil være uhensiktsmessig, og utvalgets forslag innebærer at det ikke lenger er nødvendig eller aktuelt. Det vil fortsatt være et visst behov for tilførsel av midler ved stiftelse av selskapet dersom selskapet skal dekke utgiftene ved stiftelsen. Det foreslås ingen endring av § 2–5, som tillater at selskapet dekker stiftelsesutgiftene i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet.

Stiftelse av selskap – andre endringer

Det foreslås forenklinger ved stiftelse i tillegg til reduksjon av kravet til minste aksjekapital:

  • Ved stiftelse med innskudd i penger på inntil kr 100 000 stilles det ikke krav om ekstern bekreftelse av at innskuddet er mottatt av selskapet.
  • For stiftelse som skjer gjennom omdanning etter skattereglene, foreslås det forenklinger.
  • Stiftelse av selskap med tingsinnskudd forenkles når det gjelder åpningsbalanse. Aksjelovutvalget støtter regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2016:11 om at krav til åpningsbalanse og uttalelse om åpningsbalanse ikke videreføres.
  • Selskap som ved stiftelsen er under terskelverdiene for revisjonsplikt, og som ikke fatter beslutning om revisjon, har etter utvalgets forslag ikke revisjon. Det stilles altså ikke krav om aktivt fravalg ved stiftelse av nye selskaper.

Eiere = styret

Utvalget foreslår en nyordning som går ut på at aksjonærene enstemmig kan beslutte seg for å hoppe over styrets behandling og gå rett på en beslutning i generalforsamlingen. Denne muligheten åpnes for selskap med fullt sammenfall mellom eiere og styret, det vil si at alle eiere også er styremedlemmer, og at det ikke er styremedlemmer som ikke er eiere i selskapet. I utgangspunktet er regelen dermed forbeholdt selskap som er eid av fysiske personer, ettersom en juridisk person (som for eksempel et morselskap) ikke kan være styremedlem. Her åpner forslaget imidlertid for at også selskaper som eies av juridiske personer, kan omfattes gjennom at et styremedlem i denne sammenheng identifiseres med et aksjeselskap hvor styremedlemmet direkte eller indirekte eier samtlige aksjer.

Det stilles ingen formalkrav til samtykket fra eierne om å gå direkte til generalforsamlingsbehandling, men vilkårene (eiere = styret) må være oppfylt på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning.

Det er to unntak fra muligheten til å gå direkte til generalforsamlingsbeslutning, og det gjelder fusjon og fisjon. En generalforsamling kan vanskelig være part i forhandling om fusjon eller fisjon, slik at det her er nødvendig med en forutgående styrebehandling.

Uavhengig av om eierne beslutter seg for å gå direkte til generalforsamlingsbehandling, vil likevel årsregnskap og årsberetning måtte signeres av styremedlemmene. Dette følger av regnskapsloven og er foreslått videreført av regnskapslovutvalget. Aksjelovutvalget foreslår ingen endringer, det vil ikke være kompliserende å signere i egenskap av styremedlem – det hele dreier seg jo uansett om selskap hvor de samme personene er både styremedlemmer og eiere. Det er heller ikke foreslått endringer i bestemmelsene om at styret skal sørge for at redegjørelse utarbeides i de tilfellene det er krav om dette. Reglene om signering av redegjørelse foreslås endret, slik at det er styret eller andre som etter § 6–30 og § 6–31 representerer selskapet utad, som skal signere og datere redegjørelsen. Gjennom dette grepet fjernes forståelsen av gjeldende regel om at samtlige styremedlemmer må signere redegjørelsen. Kun i de tilfellene der det bare er det samlede styret som kan representere selskapet utad, vil det etter endringen være krav om signering fra samtlige styremedlemmer.

Modernisering mv.

Utvalget har flere forslag som handler om tilrettelegging for å kunne ta i bruk tilgjengelig teknologi, gjøre bestemmelsene teknologinøytrale og forenkle og effektivisere aksjeselskapenes hverdag. Elektronisk signering og regulering som eksplisitt viser at det er muligheter til å gjennomføre både generalforsamling og styrebehandling på andre måter enn fysiske møter, er eksempler på denne typen forslag.

Det foreslås å redusere krav til oppbevaringstid til fem år for selskapsdokumentasjon samt oppheve aksjelovens spesialregler om krav til oppbevaring av regnskapsdokumentasjon mv. ved fusjon, fisjon, oppløsning og avvikling. Slik regnskapsdokumentasjon skal i stedet oppbevares i tråd med bokføringslovens alminnelige regler. Aksjeloven vil fortsatt regulere ansvaret for oppbevaringen i disse situasjonene, men uten någjeldende krav til oppbevaringstid.

Revisjonsplikt

Terskelverdier

Utvalget har for det første vurdert de eksisterende terskelverdiene og ikke funnet grunnlag for å foreslå reduksjoner eller andre tiltak som medfører at flere selskaper får revisjonsplikt. For det andre har utvalget vurdert en eventuell økning av terskelverdiene, men ikke foreslått en slik endring. Et viktig argument har vært å se på hvilken type selskaper som ville omfattes dersom terskelverdien for driftsinntekter økes. Innhentede opplysninger viser at selskaper som i dag kan fravelge revisjon, hovedsakelig er investerings-/holdingselskaper der et flertall verken har ansatte eller omsetning, samt selskaper i eiendomsbransjen. Heves terskelverdien for driftsinntekt, vil det medføre at langt flere selskaper innen handelsnæringen samt bygg- og anleggsbransjen ville bli omfattet. Skattemyndighetene har blant annet trukket frem disse bransjene som bransjer med økt risiko for skatte- og avgiftsunndragelser, og disse bransjene er også overrepresentert i konkursregisteret.

Utvalget har også lagt vekt på at det har gått relativt få år etter innføringen av unntak fra revisjonsplikten, og at det kan være behov for å vinne mer erfaring før det foreslås å heve gjeldende terskelverdier.

Revisjonsplikt for morselskap

Utvalget foreslår en annen endring som vil ha stor betydning i praksis for antall selskaper som omfattes av revisjonsplikt. Etter gjeldende regler har et morselskap revisjonsplikt uavhengig av egen størrelse og uavhengig av datterselskapenes og konsernets samlede størrelse. Utvalget mener at morselskaper skal være revisjonspliktige dersom konsernet samlet overskrider terskelverdiene for revisjonsplikt.

Ordningen for valg og fravalg

Som nevnt i punktet om stiftelse av selskap foreslås en endring slik at standardvalget (default-verdien) gitt at terskelverdiene ikke overskrides, er at selskapet ikke har revisjon. Videre foreslås det å avvikle ordningen med fullmakt til styret om å fravelge revisjon, slik at det blir opp til generalforsamlingen å fatte beslutning om valg av revisor og fravalg, sistnevnte forutsatt at vilkårene for ikke å ha revisjon er oppfylt. Virkningstidspunktet for melding om fravalg av revisjon foreslås også justert, slik at det ikke skal være krav om registrering i Foretaksregisteret før utgangen av regnskapsåret – men skal være tilstrekkelig at meldingen er sendt til Foretaksregisteret før utgangen av regnskapsåret.

Mellombalanser og revisjon av mellombalanser

Utvalget mener at det fortsatt bør være krav om mellombalanse ved ekstraordinært utbytte og andre transaksjoner som det ikke er «plass til» innenfor rammen av disponibel egenkapital i sist fastsatte årsregnskap. I motivene er det tatt inn noe omtale av at en mellombalanse er noe annet og mindre omfattende enn et årsregnskap. I lovbestemmelsen om mellombalansen i § 8–2a er henvisningen til at mellombalansen skal være utarbeidet i samsvar med reglene for årsregnskap, moderert med en tilføyelse av «så langt dette passer».

Krav om revisjon av mellombalanser er opprettholdt for selskaper som har revisjon av årsregnskapene. For selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, foreslås det ikke en videreføring av kravene om revisjon av mellombalanse.

Kapitalendringer – regler og krav til uttalelser og bekreftelser

Innskudd i penger

Utvalget foreslår som nevnt under punktet om stiftelse et unntak fra kravet om ekstern bekreftelse av innskudd i penger på inntil kr 100 000 ved stiftelse. Det er gode argumenter for å foreslå tilsvarende lemping for kapitalforhøyelse med innskudd i penger. Samtidig er det vanskelig å regulere dette slik at det blir tilstrekkelig beskyttelse for omgåelse. Hvordan skal man for eksempel håndtere flere etterfølgende forhøyelser som hver for seg er like oppunder en fastsatt beløpsgrense? Behovet for å tilrettelegge og forenkle antas også å være større for nyetableringer enn ved kapitalforhøyelse.

Det foreslås videre en endring som innebærer at forskuddsbetaling – altså betaling før vedtak om kapital­forhøyelse – kan behandles som innbetaling i penger, slik at man ikke må gå til reglene om gjeldskonvertering i slike tilfeller. Brukes særskilt konto etter aksjeloven § 10–13, er saken etter forslaget klar, da handler det om innskudd i penger. Normaltilfellet for AS er at regelen om særskilt konto fravikes, og det foreslås derfor en egen regulering av at innbetaling som har skjedd tidligst fire uker før beslutningen, fortsatt er innskudd i penger i aksjelovens forstand.

En bekreftelse av at innskuddet er mottatt, bærer sterkt preg av å være en ren bekreftelse. Dette vises gjennom den solidariske ansvarsbestemmelsen som gjelder uavhengig av om det er voldt skade. Utvalget mener at det sentrale her er at den som avgir bekreftelsen, er en ekstern part som er søkegod. På den bakgrunn foreslår utvalget at advokater, i tillegg til revisor og bank, skal kunne bekrefte at innskuddet er mottatt.

Tingsinnskudd

Utvalget støtter regnskapslovutvalgets forslag om å ikke videreføre krav til åpningsbalanse. Redegjørelsen anses som den helt sentrale informasjonskilden, og kravene videreføres. Dette gjelder også kravet til en uavhengig uttalelse om redegjørelsen. Utvalget har etter en samlet vurdering av regulering, sammenheng med annet regelverk, uavhengighetskrav, kompetanse mv. kommet til at reglene videreføres – slik at det fortsatt skal være revisor som skal avgi denne uttalelsen.

Når det gjelder bekreftelsen av at innskuddet er mottatt, er argumentasjonen og konklusjonen den samme som for innskudd i penger. Forslaget er at slik bekreftelse kan avgis av advokat og bank, i tillegg til revisor.

Gjeldskonvertering

Gjeldende bestemmelse som innebærer at gjeldskonvertering skal behandles etter samme regler som tingsinnskudd for redegjørelse og uttalelse om redegjørelse, samt etterfølgende bekreftelse av at innskuddet er mottatt – gjeldskonverteringen gjennomført – er ikke godt tilpasset en praktisk gjennomføring av gjeldskonvertering. Utvalget foreslår derfor en egen bestemmelse om redegjørelse ved gjeldskonvertering, hvor ordlyd og fremgangsmåte er tilpasset at det er gjeldskonvertering, og ikke vanlig tingsinnskudd. Av forenklingsgrunner foreslås det en samlet og etterfølgende uttalelse som omfatter både revisors uttalelse om redegjørelsen og bekreftelsen av at gjeldskonverteringen er gjennomført.

Istedenfor tingsinnskudd kan det tenkes at man innretter seg ved først å selge en eiendel til selskapet for deretter å foreta gjeldskonvertering, slik at man unngår de mer krevende reglene som gjelder for tingsinnskudd. Utvalget foreslår som nevnt at eksisterende § 3–8 fjernes. Derfor foreslås det at redegjørelsen i slike tilfeller skal gi mer informasjon og beskrive eiendelene mv., i de tilfeller hvor gjelden har sitt opphav i en transaksjon som skulle ha vært meldt til aksjonærene etter den nye bestemmelsen om meldeplikt – «ny § 3–8».

Fondsemisjon, kapitalnedsetting til dekning av tap og kapitalnedsetting til utdeling mv.

Fellesnevneren for disse situasjonene er at utvalget foreslår å fjerne alle krav om eksterne uttalelser og bekreftelser. Dette gjelder:

  • fondsemisjon: at beløpet som øker aksjekapitalen, er tatt fra «riktig sted»
  • dekning av tap: at tapet ikke kan dekkes på annen måte
  • utdeling mv.: at det er dekning for aksjekapital og bunden egenkapital for øvrig
  • uttalelse om forholdet til selskapets kreditorer

Fusjon og fisjon

Det er få endringsforslag, men et viktig punkt er at utkast til åpningsbalanse ikke foreslås videreført. Ved fisjon hvor overdragende selskap videreføres, innebærer endringen knyttet til kapitalnedsetting til utdeling mv. at kravet om bekreftelse av dekning for aksjekapital og bunden egenkapital for øvrig utgår.

Utvalget mener at krav til redegjørelser og uttalelser om redegjørelser er det sentrale, og at reglene her skal videreføres uendret.

Når det gjelder fusjon, er en endring på detaljnivå også verdt å nevne: Ved fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap foreslås det at man fritt skal kunne velge hvilket organisasjonsnummer som videreføres. Dette vil innebære at man alltid kan gjennomføre en «rettvendt» mor–datter-fusjon, selv om det er datterselskapets organisasjonsnummer og historikk som skal videreføres. Omvendt mor–datter-fusjon kan dermed bli en komplikasjon som ikke er aktuell i praksis.

Oppløsning og avvikling

Forslagene innebærer at krav til avviklingsregnskap og oppgjør oppheves. Det skal avgis årsregnskap helt frem til siste dag, altså frem til at selskapet er endelig avviklet. Dette vil etter utvalgets oppfatning gi den nødvendige informasjon. For selskap som ikke har revisjon av årsregnskapet, vil det samme gjelde for årsregnskap i avviklingsperioden, slik at det ikke vil bli noe spesialkrav om revisjon ved avvikling. Utvalget foreslår også at det sittende styret ved melding om oppløsning automatisk blir avviklingsstyre, med mindre generalforsamlingen velger et eget (nytt) avviklingsstyre.

Evaluering av nylig gjennomførte endringer i aksjeloven

En ikke ubetydelig del av aksjelovutvalgets arbeid har vært å evaluere endringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Utvalget har ikke indikasjoner på at noen av endringene bør reverseres, og har heller ingen slike forslag. I det alt overveiende har endringene fungert etter hensikten og vært nyttige for næringslivet.

  • 1: EU-kommisjonens forslag KOM (2014) 212 til nytt direktiv om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar (SUP).

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS