Banner top Til forsiden Econa

Fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Forskningsnyheter fra BI: www.bi.no/bizreview/ Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot og på bloggen www.forskningskommunikasjon.com

Aksjerebellene kommer

figur

Bedrifter som det er lett å kjøpe og selge aksjer i, er ekstra fristende for aksjeeiere som ønsker å bruke sin eiermakt aktivt.

Noen aksjeeiere ønsker å spille en aktiv rolle i bedriftene de kjøper seg inn i. De kan bruke sin eiermakt til å bytte ut styremedlemmer eller også utfordre selskapets ledelse på generalforsamlingen, som er bedriftens øverste beslutningsorgan.

De aktive eierne, aksjerebellene, ser muligheter for å gjennomføre endringer som øker verdien på selskapet de investerer i.

Det er likevel ikke så ofte vi ser eksempler på at aksjeeiere bruker sin stemmerett til å påvirke eierstyringen i børsnoterte aksjeselskaper. En av årsakene er at det koster mye å utøve en så aktiv eierrolle.

Dyrt å være aktiv

For det første må aksjerebellen kjøpe seg en stor nok eierandel til å kunne utøve eiermakt. Han (eller hun) trenger også å hente inn gode, men ikke helt billige, juridiske råd. Ønsker du å bytte ut styremedlemmer, må du også regne med å finansiere en «kampanje» for å få valgt inn dine alternative styrekandidater.

Det er aksjerebellen som må ta alle kostnadene, mens også øvrige aksjonærer nyter godt av gevinsten om fremstøtet skulle føre frem og gi et lykkelig økonomisk resultat. Gratispassasjerene, de som høster uten å så, er også med på å gjøre det mindre interessant å spille en aktive eierrolle.

Kaster lys over aktivistene

Professor Øyvind Norli, førsteamanuensis Charlotte Østergaard og førsteamanuensis Ibolya Schindele, alle finansforskere ved Handelshøyskolen BI, har gjennomført en studie som kaster nytt lys over aksjerebellenes handlingsmønster.

Forskerne har sett på alle rapporterte tilfeller av eieraktivisme i amerikanske børsnoterte aksjeselskaper i perioden fra 1994 til 2007, til sammen fire hundre hendelser.

Resultatene av studien offentliggjøres nå i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet The Review of Financial Studies.

Selskaper det er lett å handle i

Dersom det er lett å kjøpe og selge aksjer i bedriften (høy likviditet), øker sannsynligheten for at det kommer inn eiere som vil røske opp i bedriften gjennom å ta en aktiv rolle i eierstyring.

– I slike selskaper vil aksjonæren stille og rolig kunne kjøpe tilstrekkelig mange aksjer i selskapet, forklarer Norli.

BI-forskerne dokumenterer at eieraktivistene allerede har en betydelig eierandel når det blir offentlig kjent at de har planer om å gjøre endringer i selskapet.

I selskaper der det er liten omsetning av aksjer (lav likviditet), er det atskillig vanskeligere å kjøpe seg opp i det stille.

Selskaper med for høy pris

Enkelte bedrifter kan få en høyere pris i aksjemarkedet enn hva bedriften egentlig er verdt. Skulle aksjerebellen få gjennomslag for tiltak som løfter selskapets reelle verdi opp mot prisen i aksjemarkedet, er det ingen gevinst å hente ut for aksjerebellen.

Dersom det er lett å selge seg ut av selskapet, vil eieraktivisten heller gjør det, enn å ta kostnadene ved å forsøke å påvirke styringen av selskapet.

Dermed blir overprisede selskaper et unntak fra hovedtendensen til at det er mer eieraktivisme i selskaper det er lett å kjøpe og selge aksjer i.

Lønnsomt å handle i det stille

Forskerne påviser at aksjerebellene handler heftig før planene om å gripe aktivt inn i styringen av selskapet blir kjent. Siden det er snakk om selskaper der aksjene er lett omsettelige, vil de kunne kjøpe seg opp til en betydelig eierandel uten at det påvirker prisen på aksjene nevneverdig.

I gjennomsnitt hadde eieraktivistene kjøpt ni prosent av aksjene i selskapene når det ble kjent at de skulle bruke eierrollen til å påvirke styringen av selskapet. I snitt oppnådde de en fortjeneste på 8,5 prosent av kapitalen de brukte til å handle aksjer med.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS