Banner top Til forsiden Econa

Alt ligger til rette for oppgang i amerikansk √łkonomi

figur-author

Skuffende vekst, men klart best i USA

Veksten i de vestlige økonomiene etter finanskrisen har vært skuffende svak. Etter det kraftige fallet under finanskrisen i 2008/2009 tok veksten seg bra opp i USA, Storbritannia og euroland i 2010. Håpet var at de kraftige pengepolitiske stimulansene hadde fått i gang selvdrevne oppganger, og at krisestemningen snart var over. Slik ble det ikke, i alle fall ikke i Storbritannia og euroland. Veksten avtok raskt, og både Storbritannia og euroland forsvant etter hvert ned i en ny resesjon (fall i BNP). Den er de ute av nå. Produksjonen vokser bra i Storbritannia, og selv i euroland er det nå en viss oppgang i økonomien. Men produksjonen er fortsatt godt under nivåene før finanskrisen.

Bildet i USA er litt annerledes. Her har veksten vært sterkere. Produksjonen er nå godt over nivåene før krisen. Men det betyr ikke at amerikansk økonomi har hentet seg helt inn etter krisen. Det er fortsatt mye ledig kapasitet i økonomien. Arbeidsledigheten har falt en del i USA de siste årene, men er fortsatt på 6,7 prosent, godt over nivået før krisen. I tillegg har det svake arbeidsmarkedet ført til at mange har forsvunnet ut av arbeidsmarkedet. Det går i alle fall an å håpe at en del av disse vender tilbake til arbeidsmarkedet i takt med et bedre arbeidsmarked. I Storbritannia har også ledigheten falt en del i det sist, men er som i USA godt over krisenivået. I euroområdet har ledigheten økt langt mer. Her er det for tidlig å si at ledigheten er på vei ned, men det kan se ut til at toppen er nådd.

Sviktende bankvesen og høy gjeld del av forklaringen

Det er flere og delvis konkurrerende forklaringer på hvorfor oppgangen etter krisen har skuffet, og jeg har ingen ambisjon om å ta stilling til den diskusjonen. Men at finans-/bankkriser har kraftigere og mer langvarige effekter på økonomien enn mer vanlige konjunktursvingninger, virker rimelig. Et dårlig fungerende finansvesen i kjølvannet av krisen førte til høye kostnader ved låneopptak og dårlig tilgang til kreditt. På tross av lave sentralbankrenter. At mange hadde for høyt gjeldsnivå og var mer interessert i å nedbetale gjeld enn å bruke penger på forbruk og investeringer, var også viktig. Feil finanspolitikk (innstramninger) har også fått skylden for at oppturen har uteblitt. I euroland har mangelen på en troverdig felles politikk fått skylden.

At USA ser ut til raskere å ha fått orden på bankvesenet, er antagelig en grunn til at de har hentet seg bedre inn etter krisen. Et nå velfungerende finansmarked er i alle fall en av grunnene til at jeg har stor tro på amerikansk økonomi framover. Muligheten for å lånefinansiere bilkjøp, boligkjøp, bygging av næringsbygg osv. til relativt lav kostnad er god. Spørsmålet er i hvilken grad bedrifter og forbrukere velger å prioritere og etterspørre varer og tjenester framfor finansiell sparing (redusere gjeld, kjøpe verdipapir, osv.).

Forbruksmarkedet er på vei opp

Høy gjeld og lav sparingsgrad blant forbrukene før krisen var en viktig årsak til tilbakeslaget i USA. Nå har gjelden relativt til inntekten falt en god del og er mer i tråd med den langsiktige trenden. Og kostnaden ved å betjene gjelden er lavere enn på svært lenge på grunn av lave renter. Så behovet for raskt å nedbetale gjeld har avtatt. Legg til at forbrukene nå bruker en relativt høy andel av inntekten på finansiell sparing. Dersom inntektene øker, kan de bruke inntektsøkningen på forbruk og fortsatt spare mye, ja, det er rom for å trekke noe ned på sparingen til fordel for forbruk.

Og forbrukernes inntekter øker, men foreløpig relativt forsiktig. Når oppgangen får enda bedre fotfeste, vil inntektsveksten tilta med kraftigere vekst i antall sysselsatte og noe høyere lønnsvekst. Et sterkt finansielt utgangspunkt og utsikter til god vekst i inntekten tilsier at forbruksveksten blir bra framover.

Boligmarkedet også i bedring

Siden tidlig 2012 har det vært jevnt bra vekst i boligprisene i USA. At boligprisene stiger, er bra for veksten først og fremst fordi det stimulerer boligbygging, men det kan også bidra til sterkere forbruksvekst. Boligbyggingen har tatt seg opp fra svært lave nivåer, men igangsettingen av boliger har flatet ut det siste året. Fortsatt boligprisvekst vil gjøre boligbygging mer lønnsomt, og jeg regner med at veksten tar seg opp igjen.

Bedriftene vil også etterspørre mer, og myndigheten letter på bremsen

Bedriftenes investeringer i realkapital har tatt seg mye opp etter det rekordlave nivået under finanskrisen. Men fortsatt er nivået på investeringen relativt lavt, særlig tatt i betraktning den høye inntjeningen i bedriftene. Bedriftene har ingen problemer med å finansiere investeringer for øyeblikket, enten gjennom en høy kontantstrøm eller via svært lave lånekostnader. Med et oppsving som får stadig bedre fotfeste, kommer investeringene alt å dømme til å vokse bra framover.

En skal heller ikke glemme at innstramninger i offentlige budsjetter har vært en brems på oppgangen de siste årene. Innstramningene var et svar på det rekordhøye underskuddet amerikanerne kom ut av finanskrisen med. Underskuddet er nå kraftig redusert og behovet for innstramninger redusert. Budsjettinnstramninger blir neppe brems på samme måte i årene som kommer.

Timing og dosering av politikken blir viktig

Mye ligger til rette for vekst i amerikansk økonomi, med lavere ledighet, høyere lønnsvekst, og dermed også høyere prisstigning. Sentralbanken har derfor allerede startet avviklingen av de ekstraordinære tiltakene som startet i kjølvannet av finanskrisen for å stimulere økonomien (kjøp av rentepapirer, også kalt kvantitative lettelser), og i løpet av høsten i år er de trolig helt avviklet. Neste år kan vi da få de første økningene i styringsrenten, som nå er nær null.

Kanskje utgjør denne avviklingen av de ekstraordinære tiltakene og påfølgende renteøkningen hovedrisikoen for amerikansk økonomi. Sentralbanken har kjøpt lange rentepapirer, og det har bidratt til å holde de lange rentene nede og trolig også til oppgang på børsene og svekkelse av dollaren. Målet vil være å trappe ned stimulansen forsiktig i takt med oppgangen i økonomien og uten å skape for stor uro i markedene. Men timing og dosering av politikk er alltid vanskelig. Det er mulig at lange renter går mye opp. Det er mulig risikoviljen svekkes med fall i aksjemarkeder, økende risikopåslag i kredittmarkedene og mye uro i valutamarkedene. Vi lærte av finanskrisen at uro i finansmarkedene kan ha store og uoversiktlige effekter på realøkonomien.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS