Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE

Arbeidslederen

figur

Å få folk i arbeid. Det har Sigrun Vågeng (65) definert som sin viktigste oppgave som leder av NAV. – Det er særlig viktig å legge til rette for unge mennesker, sier arbeids- og velferdsdirektøren.

Etter at Sigrun Vågeng ble utnevnt til arbeids- og velferdsdirektør 18. september 2015, sto Medie-Norge i kø. Et stykke bak i køen sto Magma.

– Etter å ha fortalt om oppveksten i utallige intervjuer før jul var jeg så lei av å snakke om meg selv. Det føles bedre når jeg kan snakke om sak, sier Vågeng.

Men barndommen kommer vi ikke utenom. For det er spesielt å vokse opp med foreldre som var offiserer i Frelsesarmeen, som flyttet 12–14 ganger i Danmark og Norge. Sigrun fulgte med på lasset, sammen med en fire år yngre søster og en syv år yngre lillebror.

– Oppveksten var nok litt rotløs, men innenfor en veldig trygg familie. Ettersom vi bodde maks to år på ett sted, rakk jeg aldri å få noen barndomsvenner. På mange måter har det gjort meg tilpasningsdyktig, og det har jeg hatt nytte av hele mitt liv, sier Vågeng.

Midlertidig jobb

Siden begynnelsen av 20-årene har hun bodd i Oslo, hvor hun fullførte en cand. mag.-grad med en kombinasjon av statsvitenskap og språkfag. Planen var å ta et hovedfag i engelsk på Blindern. Inntil det dukket opp en jobb.

– Jeg fikk tilbud om å jobbe ekstra i boligavdelingen i Studentsamskipnaden. Oppgaven var å formidle hybler til studenter. Mitt mål var å tjene nok penger til en frakk som jeg ønsket meg. Det endte med at jeg ble der i fem år. Så midlertidige jobber er ikke så dumt, sier Vågeng og smiler.

Det engelske hovedfaget ble det aldri noe av, men i voksen alder har hun fullført en mastergrad i strategisk ledelse i regi av Norges Handelshøyskole (NHH). Da hun satte seg på skolebenken igjen, hadde hun allerede en solid lederkarriere bak seg.

– Å gå tilbake til akademia da jeg var nærmere 50, var en vitamininnsprøytning! Tidsmessig var det to veldig krevende år, siden det var lagt opp til at samlingene skulle skje ved siden av full jobb og familie. Selv hadde jeg en tenåringsdatter og mann hjemme, mens andre kombinerte studiet med småbarn og bygging av hus og garasje. Jeg er faktisk mektig imponert over hva folk får til, sier hun.

Takker ja

Å lede mennesker har vært en rød tråd i Vågengs karriere. I nærmere ti år var hun personalsjef ved ærverdige Grand Hotel i Oslo. Derfra gikk hun videre til ulike lederroller innenfor arbeidsgiverfellesskapet, først som direktør i Norsk hotell- og restaurantforbund, i dag kjent som NHO Reiseliv. Senere gikk hun over til lederjobber i Prosessindustriens Landsforening og NHO.

– Jeg har alltid hatt en tendens til å få lederroller. Det begynte innenfor Frelsesarmeen og Operasjon Dagsverk. Jeg har bevisst takket ja når jeg har fått tilbud om å lede, og gjennom årene har jeg nok rendyrket lederrollen mer og mer, sier hun.

I 2009 gikk hun videre til å bli administrerende direktør i kommunesektorens interesseorganisasjon, KS. Etter en konflikt med styreleder Gunn Marit Helgensen gikk Vågeng av med umiddelbar virkning i 2013.

– Jeg har vært heldig og hatt kjempegode ledere, men jeg har også erfart hvordan det er å stå i en rolle med uklare forventninger mellom styret og administrerende. Det vil alltid være sånn at hvis styret bestemmer seg for noe, så blir det slik som styret bestemmer. Det må en administrerende tåle. Det er sånn det er, sier Vågeng.

Forventninger

Etter KS gikk Vågeng videre til å bli leder i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), før hun i fjor høst ble utnevnt til å lede NAV.

God ledelse definerer hun som en tydelig retning, med avklarte rammer og krav, pluss mye oppmuntring underveis.

– Jeg tror mange ledere undervurderer hvor mye det ligger i å se kollegene sine. Alle har et grunnleggende behov for å bli sett, og der tror jeg ledere har mye å hente. Å bli bekreftet på denne måten har vært viktig for meg, og jeg har vært heldig som har hatt sjefer som har gjort det. Samtidig ønsker jeg å være tydelig på hva jeg forventer av andre – og hva de kan forvente av meg. Hvis man er usikker på egne rammer, skaper det utrygghet, sier Vågeng.

I NAV er hun øverste leder for 19 000 medarbeidere som til sammen behersker 138 språk. 1 600 av dem har lederstillinger. Denne våren deltar Vågeng på syv samlinger over hele landet for å treffe alle lederne – og for at de skal få anledning til å treffe henne.

– Da jeg ble ansatt, var det for å dreie organisasjonen mer i retning av arbeid. Mer av ressursene skal handle om å få folk tilbake i jobb, uavhengig av helseplager, utdannelse eller om de er nye landsmenn. Utfordringene står i kø, og da må jeg vite at jeg har gode ledere rundt meg som kan bidra til å finne løsninger, sier hun.

Nye brukere

Vågeng peker på at dagens arbeidsliv er annerledes enn for kort tid siden. Flere har mistet jobben, inkludert flere høyt utdannede arbeidstakere.

– Folk som aldri hadde trodd at de skulle komme til NAV, kommer nå til oss. Et viktig tema for oss er hvordan vi raskt kan få denne brukergruppen ut i arbeid igjen, sier Vågeng.

Hun ramser opp fakta i en fei. NAV har til sammen 2,8 millioner brukere og er landets største etat. Organisasjonen forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Det vil si om lag 450 milliarder kroner, hvor knapt halvparten går til alderspensjon.

– Det som har vært løsningene for NAV frem til i dag, vil ikke være morgendagens løsninger. Derfor må vi hele tiden utvikle og utdanne oss videre, sier Vågeng.

Frafall bekymrer

Det som bekymrer henne mest, er andelen ungdommer som ikke fullfører videregående skole. Ifølge SSBs fremskrivninger vil denne arbeidskraftreserven utgjøre 200 000 personer i 2025.

– Jeg er av natur ikke bekymret, men denne gruppen er jeg noe betenkt over. Når man ser på utbudet av jobber som finnes i dag, og vet hva som kreves i det kunnskapsbaserte arbeidslivet, representerer frafallsungdommen en mismatch av en annen verden, sier hun.

Stortinget og regjeringen har også vært veldig tydelige på at NAV skal prioritere denne gruppen.

– Arbeidsmarkedet er et kaldt sted å være for ungdom uten utdanning. Å få ungdom over i aktivitet eller tilbake i utdanning er derfor helt avgjørende, sier hun.

Nasjonal dugnad

Den økte innvandringen står selvsagt også høyt på Vågengs dagsorden. I fjor kom det om lag 32 000 mennesker til Norge som ønsker å bo og leve her.

– Vi har anslått at omkring 15 000 av disse kan være aktuelle for arbeidsmarkedet når de har fått midlertidig bosetting. Skal vi få til det, må vi ha en enorm dugnad. NAV har ingen jobber å tilby, vi kan kun formidle jobber som finnes. En viktig oppgave for oss er derfor å være tett på arbeidsgiverne, sier Vågeng.

Hun peker på at enkelte vesentlige ting må på plass for at integreringen skal fungere. Innvandrernes kompetanse må kartlegges, og de må få yrkesrettet veiledning.

– I dag har vi et introduksjonsprogram som alle må gjennom. Det er ikke optimalt. Det er viktig å skille mellom dem som kommer. Noen har høyere utdanning fra hjemlandet og har gode engelskkunnskaper. Andre trenger lengre opplæring, sier Vågeng.

Norges lommebok

I tillegg mener hun det er svært viktig at arbeidstakere lærer seg norsk. Det er nøkkelen for å lykkes i arbeidslivet. Selv med mange års erfaring og høyere utdanning rykker man tilbake i køen hvis man mister jobben og kun behersker engelsk.

– I sum må vi gjøre mer av det som virker! I store systemer, enten det er i kommune eller stat, er det lett å gå seg litt bort. Vi har tendens til å gjenta ting «fordi sånn har vi alltid gjort det». Det gjelder internt i NAV også. Vi må gå gjennom egne rutiner og sørge for at det vi gjør, er kunnskapsbasert og riktig, sier hun.

Det viktigste for NAV-sjefen er å ikke miste det overordnede målet av syne – å få flere i arbeid. Det er nemlig en forutsetning for vår felles velferd.

– Det som er lommeboken til Norge, er de 3,9 milliarder arbeidstimene vi har til disposisjon hvert år. Det viktigste vi kan gjøre, er å tilrettelegge for at folk kan være i jobb, og at tiltakene våre rettes inn mot det.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS