Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee

Banksjefen

I ungdommen dunket hun inn målene i basketkurven. I voksen alder har hun banket inn enda større seire. Gunn Wærsted (57) har klatret til topps i finansbransjen, som administrerende direktør i Nordea.

Gunn Wærsted husker godt sommeren da hun var 15 år. Det var den sommeren det regnet så mye. Det høljet ned da hun dro av gårde på speidernes kretsleir. Mens leirdeltakerne klagde over vasstrukne telt, jobbet unge Gunn for å holde lagmoralen oppe.

– Jeg var blant de eldste i troppen, og det var min første ledererfaring. Å ha ansvaret for en tropp opplevdes som et skrekkelig stort ansvar, og det var veldig lærerikt. Det å motivere andre har jeg fått bruk for i mange sammenhenger, sier Wærsted.

Registrerte vannstand

I dag leder hun bankgiganten Nordea, som administrerende direktør for den norske bankvirksomheten. I tillegg sitter hun i konsernledelsen, med globalt ansvar for konsernets «Wealth Management». Det innebærer at hun leder ansatte i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Baltikum, Luxembourg, London, Frankfurt og New York. Stort sett hver uke pendler hun til Stockholm for å møte resten av konsernledelsen.

– Vi er inne i en utrolig spennende periode. I fremtiden vil vi se tilbake på årene fra 2000 til 2007 

Det er ingen selvfølge at hun endte i finans, og langt mindre at hun skulle bli toppsjef. 14 år gammel fikk hun sin første sommerjobb. Arbeidet gikk ut på å plante stiklinger til julestjerner i Lier. Senere jobbet hun i ferier i en gullsmedforretning.som en optimistisk tid. Alt så lyst ut! Nå er vi derimot inne i en mer urolig og uoversiktlig periode. Vi blir satt mer på prøve og må være forsiktige og ydmyke i forhold til de utfordringene vi står overfor. Samtidig er det i nettopp slike perioder vi lærer mest, sier banksjefen.

Som datter av kraftverksjef Atle T. Wærsted fikk hun også tidlig erfaring fra kraftbransjen. De seks første årene av Gunns liv bodde familien Wærsted i Vråliosen i Telemark, hvor faren var med på å bygge opp Skafså kraftverk. Senere flyttet de til Drammen, hvor Wærsted tilbrakte resten av barne- og ungdomsårene.

– I en periode hadde jeg sommerjobb i Buskerud Energi. Jobben gikk ut på å føre statistikk over vannfallet, og jeg førte lister over vannstanden hver eneste time i seks ulike fosser. Dette var før regnearkenes tid, og alt skulle registreres manuelt. Man kan vel trygt si at den jobben jeg gjorde, er rasjonalisert bort for lengst, sier Wærsted.

Senere fikk hun ansvaret for å bygge opp et arkiv for kraftselskapet. Wærsted dykket ned i haugen med 100 år gamle dokumenter som var stablet sammen inne på et rom.

– Jeg måtte finne opp mitt eget system og lagde arkivnøkkel og det hele. Det kunne vært artig å finne ut om de fortsatt har det samme systemet. Jeg ble i hvert fall god til å systematisere informasjon, sier Wærsted.

I fritiden prøvde hun seg også på flere ulike arenaer, blant annet innen friidrett og på håndballbanen.

– Jeg sluttet med håndball etter at treneren anbefalte meg å prøve basket i stedet, sier Wærsted. 

Det endte med at hun spilte basket aktivt i mange år.

Misunnelig

Det tok også en stund før hun fant ut i hvilken retning hun ville utdanne seg. På gymnaset valgte hun engelsklinjen fordi hun «alltid har vært interessert i språk». Senere begynte hun på universitet og tok ex. phil., uten å ha noen klar formening om hva hun skulle studere.

Etter ex. phil. ble det klart at Blindern ikke var det rette for henne. I en tenkeperiode på noen måneder gikk hun på Husflidskolen.– Å ta det valget syntes jeg var en veldig vanskelig prosess. Jeg husker jeg misunte de som visste hva de ville bli, sier Wærsted.

– Der lærte jeg blant annet å veve, så jeg behersker både tavlebragd og rundbragd, sier Wærsted og ler.

figur

Gjennom perioden med tvil (og veving) ble det klarere for henne at hun likte å drive med tall, og at hun hadde evner innen matematikk. I 1976 valgte hun derfor å begynne på BI på Frysja.

– Jeg hadde ingen eksplisitte karriereambisjoner da jeg begynte på BI-studiet. Det viktigste for meg var å få en skikkelig utdannelse. Den største drivkraften var at jeg hadde lyst til å lære noe nytt. Jeg har alltid syntes at det er spennende å strekke meg og utsette meg for intellektuelle utfordringer, sier Wærsted.

Av et studentkull på 260 studenter var bare 22 kvinner. Flere i hennes omgangskrets var dessuten kritiske til at hun – som kvinne – valgte å studere.

– Flere var skeptiske til at jeg satte meg i gjeld for å studere. De mente at det kunne få uheldige konsekvenser når jeg senere skulle finne en mann! Det er en type argumentasjon ingen unge kvinner støter på i dag. For meg har det alltid vært viktig å være i stand til å forsørge meg selv. Jeg har selv hatt gleden av å vokse opp med en hjemmeværende mor, men har vært veldig bevisst på at jeg ikke selv skulle bli hjemmeværende, sier Wærsted. 

MEKTIG: Gunn Wærsted er administrerende direktør for Nordea i Norge og sitter også i konsernledelsen med globalt ansvar for selskapets «Wealth Management». I tillegg har hun en rekke styreverv og er flere ganger blitt kåret til Norges mektigste næringslivskvinne. – Jeg ønsker å bli vurdert ut ifra kvalifikasjoner, og ikke på bakgrunn av at jeg er kvinne, sier Wærsted, som er imot alle former for kvotering.

Kjøper hjelp

Gunn Wærsted har to sønner. I tillegg har mannen to sønner fra tidligere. I de mest hektiske periodene av karrieren har hun og mannen byttet på å ta hjemmeansvaret for de fire barna.

– I en periode pendlet jeg til Bergen. Da delte mannen min og jeg uken mellom oss, slik at én av oss alltid var til stede når barna kom hjem fra skolen. Avtalen var at jeg skulle være hjemme til kl. 17 mandag og tirsdag, mens han skulle være hjemme onsdag og torsdag ettermiddag. Det var en ordning som fungerte for oss, men det var selvsagt ting vi måtte ofre. Begrepet egentid fantes for eksempel ikke den gang, sier hun.

At det går an å kombinere rollen som mor med en solid karriere, er hun et eksempel på. Mens sønnene var små, begynte hun å jobbe i det lille finanskonsernet Nevi, hvor hun som administrerende direktør fikk ansvaret for å bygge opp Nevi Investor, som senere ble til DnB Investor.

Videre i karrieren har hun innehatt en rekke sjefsstillinger i bank- og finanssektoren, blant annet som leder for DnBs strategiske forretningsområde Individ, som administrerende direktør i Vital Forsikring ASA og konserndirektør i DnB Holding ASA. Etter 13 år i DnB-systemet ble hun hentet til stillingen som toppsjef i Sparebank 1 Gruppen, før hun i 2007 tiltrådte jobben i Nordea.

– Det er mulig å kombinere familie og karriere, men noe må selvsagt ofres. Opp gjennom årene er det mye jeg kunne tenke meg å gjøre, og mange middager jeg sikkert burde ha vært med på. Slikt har jeg valgt vekk av hensyn til barna og familien, sier Wærsted.

I tillegg har hun og mannen vært enige om å ha lav terskel til å kjøpe seg hjelp, og familien har benyttet seg av både praktikanter og rengjøringshjelper i huset.

– Vi har hatt har råd til det, og det har bidratt til at tannhjulene i vårt dagligliv har gått lettere rundt. Når vi var hjemme, kunne vi være sammen med barna i stedet for å måtte ta oss av alle mulige praktiske ting.

Mot kvotering

Fra å snakke om kombinasjonen av morsrollen med rollen som karrierekvinne tar det ikke lang tid før vi penser inn på temaet kvotering – et tema Wærsted har sterke meninger om:

– Jeg er imot alle former for kvotering! Det eneste fornuftige på sikt er å velge den best kvalifiserte kandidaten, basert på kompetanse og egenskaper. Kjønn eller etnisitet skal ikke påvirke den avgjørelsen, sier Wærsted.

Samtidig er hun bevisst på at hun, som kvinnelig toppleder, fungerer som rollemodell for andre kvinner som vurderer å gjøre karriere innen finans. Derfor stiller hun ofte opp i faglige diskusjoner og debatter. Da forventer hun å bli lyttet til i kraft av sine argumenter, og ikke fordi hun er kvinne.

– I stedet for at media retter fokus mot likestilling og kvinners innsats hver 8. mars, burde de heller skrive om kvinnelige ledere de 364 andre dagene i året, sier Wærsted.

– Du har jo selv blitt utpekt som Norges mektigste næringslivskvinne flere ganger …

– Ja, men for meg betydde det mer da jeg kom på listen over Norges mektigste næringslivsledere, uten at kjønn var et kriterium!

I sin egen ledergruppe har Wærsted samlet ulike personer, kvinner og menn, unge og eldre, med ulik utdannelse og forskjellige erfaringer.

– Jeg har stor tro på å samle personer med variert erfaringsbakgrunn. I et ensformig miljø kan det fort bære galt av sted, sier hun.

Samtidig medgir hun at kravet om 40 prosent kvinneandel i styrer har hatt effekt.

– Kvoteringen har virket, og det er ikke tvil om at det ville gått saktere uten den regelendringen. Vi har riktignok sett en del eksempler på utskiftning av styremedlemmer som ikke har fungert, men det er fordi man ikke har valgt rett person. Det bør ikke være vanskelig å finne dyktige nok kandidater, både menn og kvinner, for vettet er tross alt jevnt fordelt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS