Banner top Til forsiden Econa

Bedre pensjon i vente?

figur-author

Regjeringen skal utrede om de vil kreve pensjonsinnbetaling fra første lønnskrone og om små og korte ansettelsesforhold skal sikres bedre pensjon enn i dag. Bedre pensjonsopptjening for små og korte ansettelsesforhold vil koste lite, men vil kunne bety mye for pensjonen til den enkelte.

Størrelsen på alderspensjonen en ansatt får utbetalt fra en innskuddspensjonsordning avhenger av størrelsen på pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet og hvor lang tid den ansatte ønsker å få utbetalt kapitalen over. Minste tillatte utbetalingstid er ti år, likevel minimum til 77 år, dersom pensjonen tas ut før 67 år.

Størrelsen på pensjonskapitalen vil avhenge av størrelsen på innskuddene og oppnådd avkastning. Grensene for maksimale innskudd i innskuddspensjon er sju prosent for lønn opp til 7,1 G 2 og 25,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G.

I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon skal innskuddene minimum være på to prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. Etter reglene i innskuddspensjonsloven skal minimum alle over 20 år og alle med en stillingsandel på minst 20 prosent være med i pensjonsordningen. Videre skal (minst) alle som har vært ansatt i mer enn tolv måneder, få med seg sin oppsparte pensjonskapital dersom de slutter i stillingen. Lovverket fastsetter kun minstekrav, det vil si at det kan avtales at alle ansatte skal få opptjening fra første lønnskrone, og at alle ansatte skal få være med i ordningen og få beholde opptjent pensjon når de slutter.

Begrensningene gir lavere pensjon til en rekke arbeidstakere enn om begrensningene ikke hadde vært der. Actecan har i en rapport for Handel og Kontor 3 analysert hva effekten ville vært på pensjonen til eksempelpersoner og for innskuddene arbeidsgiver må betale, om begrensningene opphørte. Begrensningene skal også diskuteres i utredningen regjeringen har lovet skal komme etter tariffoppgjøret i år.

Actecan gir også anslag på hvor mange personer som kan tenkes å være rammet av begrensningene, men det er stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget.

Opptjening fra første krone

Dersom kravet til innbetaling til obligatorisk tjenestepensjon ble endret fra 1 til 0 G i lønn, ville mange ansatte få økt innbetaling til pensjon. Det er en rekke bedrifter som allerede i dag foretar innbetaling for all lønn, men for de bedriftene som ikke har denne regelen, vil endringen nødvendigvis føre til økte kostnader for alle ansatte.

For eksempelpersonene i rapporten vil forventet pensjon øke med 30 prosent, se eksempler i figur 1.

Figur 1 Pensjon fra innskuddsordningen i prosent av sluttlønn avhengig av om innbetalingen starter for lønn ved 1 G eller første krone.*

 

figur

 

Fjerning av aldersgrensen for medlemskap

Tidlig innbetaling til pensjon kan gi ganske store utslag i endelig pensjon på grunn av rentes-renteeffekten. Samtidig er det kanskje ikke alle bedrifter som ansetter personer under 20 år.

En eksempelperson som er ansatt fra 16 år, ville for eksempel kunne få ti prosent høyere alderspensjon om det ble innbetalt innskudd for henne mellom 16 og 20 år (i tillegg til senere opptjening av pensjon).

Krav til stillingsstørrelse

Dersom også stillinger på under 20 prosent ville fått pensjonsopptjening, kunne en person med 15 prosent stilling i ti år og deretter full stilling resten av livet, fått seks prosent høyere pensjon.

Tabell 1 Innskudd i prosent av lønn.

figur

Retten til pensjon selv om ansetteselsforholdet er kortere enn ett år

Personer som i dag har midlertidige stillinger som varer under ett år, får som regel ikke med seg sin pensjonsopptjening. Dersom en person som har jobbet i midlertidige stillinger i ti år og deretter har fast ansettelse, hadde fått med seg pensjon fra alle de midlertidige ansettelsene, ville årlig pensjon kunne blitt 25 prosent høyere om hun fikk med seg denne opptjeningen. I figur 2 vises det hvordan forventet pensjon for eksempelpersonene i rapporten vil øke.

Figur 2 Pensjon fra innskuddspensjon i prosent av sluttlønn avhengig av om en får med seg pensjonskapitalen ved kort ansettelse.

 

figur

 

Effekt på innskuddene

I eksempelberegningene i rapporten er det gitt beregninger av innskuddene dersom unntakene i loven benyttes, sammenlignet med om ingen av unntakene benyttes. Den største effekten på innskuddene gjelder fjerning av grensen for innskudd på 1 G. En slik endring vil gjelde alle ansatte, men vil gi størst økning i prosent for dem som har de laveste lønnsnivåene.

De andre endringene fører til svært små endringer i innskuddene, gjerne fordi de personene det gjelder, har lav lønn.

  • 2: G er folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr 90 068.
  • 3: http://actecan.no/publikasjoner.php

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS