Banner top Til forsiden Econa

TEXT: Irina Lee

Cand.politikk

Tine Sundtoft (47) kan nesten kalle seg siviløkonom. Hadde det ikke vært for all den politikken …

Overraskelsen var stor da Erna Solberg ringte i fjor høst. Høyre-lederen kunne friste med stillingen som klima- og miljøminister i den blåblå regjeringen.

– Jeg var overhodet ikke forberedt på å bli spurt. Jeg hadde kanskje tenkt at det var en mulighet for at jeg kunne bli statssekretær. Men statsråd? Det var faktisk en sjokkartet opplevelse å få den telefonen, sier Tine Sundtoft.

figur

Familieråd

Å bli spurt om å være statsråd er trolig noe de fleste politikere drømmer om, men som de færreste opplever. Likevel måtte Sundtoft ta en runde med seg selv og familien før hun kunne gi sitt endelige svar.

– Jeg fikk et halvt døgn på meg til å sortere mine egne tanker og ta en grundig runde med familien. Vi snakket om hva en slik jobb ville medføre, både for meg og for hele familien. Mannen og barna mine, som var 12 og 14 år gamle på det tidspunktet, ga meg full støtte. Dermed var avgjørelsen tatt, sier Sundtoft.

Familien er blitt boende i Lillesand, og Sundtoft er ukependler. Mandag morgen er hun på plass i Kongens gate 20 og gjør seg klar til en hektisk ministeruke, med jobbing «døgnet rundt». Fredag ettermiddag flyr hun hjem igjen, til familieliv, helgekos og søndagsmiddager.

– Det føles som om jeg lever to veldig forskjellige liv. Det er som å skru av og på en bryter, sier hun.

Mattehjerne

Tine Sundtoft har hatt et livslangt forhold til Lillesand. Her vokste hun opp sammen med en 4½ år yngre lillebror. Faren var økonomisjef ved smelteverket Norton og aktiv Høyre-politiker i hjembyen, mens moren jobbet som kroppsøvingslærer.

Da Tine var seks år gammel, hadde hun en god kamerat som bodde i samme nabolag. Han hadde fylt syv år og var gammel nok til å begynne på skolen. I håp om å få lov til å begynne på skolen samtidig med ham, tok Tine en test for å sjekke om hun var skolemoden.

– Jeg besto, og fikk lov til å begynne på skolen ett år for tidlig. Problemet var bare at kameraten ble anbefalt å vente ett år for å bli skoleklar. Så det ble jo en forferdelig historie, sier hun og ler godt.

Hun oppdaget tidlig at hun likte matte, og beskriver seg selv som «mer mattehjerne enn språkhode». På videregående valgte hun å fordype seg i sosialøkonomi, bedriftsøkonomi, matte og rettslære.

– Selv om faren min er siviløkonom, ble jeg nok mer påvirket av at en lærer på videregående mente at jeg burde vurdere siviløkonomstudiet. Jeg hadde ingen ideer om hva jeg ville bruke det til, men tenkte at det var et fint generaliststudium som kunne brukes til mye, sier hun.

Trafikklærer

Dermed var studieløpet lagt. Sundtoft begynte på Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) på Nadderud i 1986. Samme høst bestemte moren hennes seg for å omskolere seg. Moren tok med seg lillebroren og flyttet til Hommelvik, for å utdanne seg til trafikklærer ved landets eneste opplæringsinstitusjon for kjøreskolelærere i Stjørdal.

– Du kan tro det satte fart i hva folk snakket om hjemme i Lillesand. Faren min var ordfører på den tiden, og det var jo litt oppsiktsvekkende at kona til ordføreren flyttet ut. Men det var jo ingen dramatikk i det. Året etter var hun tilbake, ferdig utdannet, og begynte å jobbe som trafikklærer, sier Sundtoft.

På BI spesialiserte Sundtoft seg i organisasjon og ledelse, og skrev diplomoppgave om materialadministrasjon og logistikk.

– Jeg skrev blant annet en oppgave om hvor godt noe må være for å være godt nok. For eksempel at hvis kundene er fornøyd med 96 prosent punktlighet, er det ingen vits i å etterstrebe 100. Det vil være helt bortkastet, sier hun.

Politisk aktiv

Selv fullførte hun 97,5 prosent av studiene. Hun mangler nemlig to små vekttall for å kunne kalle seg siviløkonom.

– Det er prinsipielt viktig for meg å påpeke det, slik at ingen skal tro at jeg skryter på meg en tittel jeg egentlig ikke har, sier hun og smiler.

Hva som var årsaken til at hun ikke kom helt i mål? Hun kan ikke skylde på verken utagerende festing eller sosialt slaraffenliv. Grunnen var rett og slett at hun brukte altfor mye tid på politikken.

– Etter at faren min hadde gått av som ordfører i Lillesand, takket jeg ja til å la meg nominere til å stå på andreplass på Høyres liste. Samtidig ble jeg leder i Aust-Agder Unge Høyre. I tillegg hadde jeg en deltidsjobb, sier hun.

Oppdemmet behov

Hvert semester var det tre store studentfester på BI. Frem til hun var ferdig på BI i 1990, kunne hun teoretisk ha vært med på 24 fester. Hun fikk med seg én!

– Det ble for mye jobbing, og for lite tid til noe annet mens jeg studerte. Da jeg var ferdig med studiene, hadde jeg et oppdemmet sosialt behov! Det fikk jeg utløp for senere, sier Sundtoft og ler igjen.

Fra 1990 til 1992 var hun generalsekretær i Unge Høyre. På kontoret har hun en stor svart-hvitt kopi av bildet som fotograf Tom Kolstad tok av Unge Høyres stortingskandidater på landsmøtet i Haugesund i 1989. Unge utgaver av markante Høyre-politikere fra de siste tiårene er representert; Erna Solberg sitter på første rad, det samme gjør dagens fiskeriminister Elisabeth Aspaker, og dagens kommunalminister Jan Tore Sanner. Utenriksminister Børge Brende står bakerst, rett ved siden av står en langhåret Tine Sundtoft. Andre kjente ansikter tilhører Kristin Clemet og Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.

– Tiden i Unge Høyre hadde større innflytelse på mitt sosiale liv enn studietiden. Etter at jeg var ferdig på BI, bodde jeg også i kollektiv i et par år, rett bak Slottet, så jeg fikk tatt igjen litt av den festingen jeg hadde gitt avkall på tidligere, sier Sundtoft.

Likestillingspris

Midt på 1990-tallet var Sundtoft politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe, før hun tilbragte flere år utenfor politikken. Som 28-åring ble hun i 1996 ansatt som regiondirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Agder.

– Jeg var den desidert yngste regiondirektøren, og den første kvinnelige. Alle de andre var vel gamle nok til å kunne være min far, sier hun.

Sundtoft så tidlig verdien av å jobbe med likestilling. Å legge til rette for full barnehagedekning ble et viktig mål. Et annet mål var å kunne tilby spennende jobber til høyt utdannede kvinner som kom til Sørlandet sammen med sine menn som hadde fått jobb i regionen. I 2004 dro hun i gang NHOs leder- og styreutviklingsprogram, Female Future, i Agder.

– I første runde fikk vi over 100 søkere til 40 plasser, så det var ikke tvil om at dette var et tilbud det virkelig var behov for. Mange av de som har deltatt i programmet, har senere tatt kvantesprang i sine karrierer, sier Sundtoft.

Selv ble hun hedret med Agderrådets likestillingspris i 2009 for sin innsats på området.

Nyttig ledererfaring

Som klima- og miljøminister er Sundtoft opptatt av at hun er en del av et regjeringskollegium. Samtidig er hun øverste leder for et departement, og står dermed ansvarlig overfor Stortinget. I tillegg må hun til enhver tid være forberedt på å takle mediepresset.

– En av utfordringene er å være bevisst ansvaret uten å bli handlingslammet. At jeg har åtte års erfaring som fylkesrådmann i Vest-Agder er jeg veldig glad for. Det var godt å ha såpass med ledererfaring før jeg satte meg i denne stolen. I denne jobben får jeg bruk for all min kompetanse. Jeg trenger både en politikers utålmodighet kombinert med kondisen til en byråkrat, sier hun.

Kunnskapen fra BI har hun også fått god bruk for. Akkurat som hun gjorde på siviløkonomstudiet, innhenter hun i dag store mengder informasjon, for deretter å analysere dem og treffe en beslutning. Likevel er jobben som statsråd ulikt alt annet hun har vært med på tidligere.

– Jeg skal jobbe med evigheten som perspektiv, og samtidig være forberedt på å gå på dagen. Det er det jeg har takket ja til.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS