Banner top Til forsiden Econa

De lange linjer

figur-author

Det forrige århundreskiftets sterkeste symbol på modernisering var toget. Industrialiseringen ble uttrykt som et prustende lokomotiv som dro samfunnet langs en (tids)linje frem mot nye steder. Med jernbanen, lokomotivet og industrialiseringen fulgte organisasjonsteoriene med på ferden, særlig i USA og Tyskland, senere også England og Frankrike. Det tok imidlertid lang tid før norsk organisasjons­forsk­ning kom seg ombord og ble med på den nye tidsalders moderniseringsreise. I globaliseringens æra kan man tenke seg at mangfoldet av organisasjonsteorier reduseres, ikke øker. Som del av global akademia kan teoretisk ensartethet blir vanligere enn mangfold også for norsk organisasjons­forsk­ning. Sporvidden reduseres.

Amerikanske hovedspor

Opphavelig har amerikansk organisasjonsteori gjort de viktigste trasévalgene og bemannet hovedstasjonene underveis for moderne organisasjoner; vitenskapelig bedriftsledelse, økonomisk organisasjonsteori, administrasjonsteori, HRM, systemteori, strategi og dels nyinstitusjonell teori, for å nevne de viktigste. I motsetning til den avtakende togtrafikken hos både Union Pacific og Amtrak har ikke ut­vik­lin­gen stanset i forsk­nin­gen. Hele tiden har det vært den industrielle organisasjonens utforming, prosesser og ve og vel som har vært studiefeltet. Resonnementer og modeller fra økonomi og ingeniørfag har lenge preget både teori­ut­vik­ling og praksis. Etter hvert har man her rettet søkelyset på både intra- og interorganisatoriske forhold. Samhandlingen mellom organisasjoner i et marked og samspillet mellom aktører og interessenter, herunder også maktspillet innad i organisasjonen, har funnet veien til organisasjonsforskernes disseksjonsteater. Amerikanske antropologer ledet veien inn i forståelsen av uformell organisasjon og organisasjonskultur, mens psykologene påviste at mennesker i organisasjoner ikke opptrer som maskiner, men har komplekse behov som må møtes. Så – organisasjons­forsk­ningen er tverrfaglig. Fagfolk med ulik inngang til problemstillingene forsker på de samme temaene, men anvender ulike briller eller perspektiver for sine beskrivelser og analyser. Det beriker vår forståelse av organisasjonsfeltet.

Engelske togmetaforer

Trass i at tog, jernbane og industriell organisasjon ble funnet opp og først tatt i bruk i England, fant ikke engelske organisasjonsteoretikere frem til linjen før ganske sent i reiseruten. Liksom British Rail før det ble privatisert og omdøpt til British Snail, etablerte engelske organisasjonsteoretikere ikke noen selvstendig plattform før Gareth Morgan satte seg ned i venteværelset på University of Lancaster for å summere opp fagfeltets status ved inngangen til 1980-tallet. Morgan ga oss begrepet organisasjonsmetafor og påviste det vi egentlig allerede visste (eller i hvert fall ante): at organisasjoner kan være mange ting på én gang. Ideen om at vårt alminnelige begrepssystem, som vi både tenker og handler ut fra, er grunnleggende metaforisk, påviste Lakoff og Johnsen allerede i 1980 i Metaphors we live by. Morgan brukte denne innsikten og viste oss med sine åtte metaforer som lempes inn i damplokomotivets fyrkjele, at det i høy grad også gjelder organisasjoner. Som analytikere av og problemløsere for organisasjoner må vi lære å «lese» organisasjonenes særpreg, fortalte Morgan oss. Til det hjelpes vi av metaforer, altså av forestillingsbilder som penser tanken inn på hurtigsporet til den effektive og fleksible organisasjonens endestasjon.

Norske spor

Vårt tog har tre vognsett; organisasjon, administrasjon og ledelse. Åpenbart kan organisasjoner skrives med små, så vel som store bokstaver, og de kan forstås fra ulike synsvinkler. Selvskrevent kommer fagfeltets grunnideer fra psykologiens forståelse av individets kapasitetsgrenser og behov for mening, fra sosiologiens søkelys på rolleatferd og samhandling mellom individet og kollektivet, fra økonomiens antakelse om at aktører er rasjonelle og allvitende, og at økonomiske handlemåter gjennomsyrer både konsument-, virksomhets- og samfunnsnivået, fra statsvitenskapens analyser av samfunnsborgernes politiske atferd og av hvordan samfunnets institusjoner organiseres og styres, og fra den gjensidige avhengighet mellom teknologiske systemer, individer og organisasjon. Organisasjonsfaget er således et mangslungent rutenett av ulike syn, tradisjoner og interesseområder. Slik er det internasjonalt, og slik er det også i Norge.

Kanskje er det typisk at selv om vi fikk jernbane i Norge et tiår før Union Pacific ble grunnlagt i 1862, måtte vi vente lenge før organisasjonsteorien fant sin norske hovedtrasé. Johan Peder Olsens bidrag innen den nyinstitusjonelle organisasjonsteorien ga oss en amerikansk-inspirert forståelse av enkelte organisasjoners vilterhet, deres ustyrlighet og låste sovekupeer. Strålende som denne analysen ellers er, ble mye av den norske organisasjonsteorien lenge tøffende på slike amerikanske skinneganger.

Norske sidebaner var det likevel mange av. Faktisk finner vi gode og selvstendige bidrag til organisasjons­forsk­ningen allerede før damplokomotivets æra var over. I boken Veivisere i norsk organisasjons­forsk­ning som ble publisert i november 2015, hentes det frem 25 unike og svært lesverdige norske bidrag fra perioden 1950–2000, fra en nominasjonsliste på 85 tekster. Norske organisasjonsforskere viser her et særpreg, utviklet siden den forsiktige begynnelsen på 1950-tallet og stadig mer markert frem til i dag. Både avgangene, tankegodset og passasjertrafikken har økt på alle organisasjonsbanene.

Holder dampen oppe

I dette nummeret av Magma vier vi oppmerksomhet både til organisasjonsforskningens lange linjer og til det unike og originale i norsk organisasjons­forsk­ning. De foregangspersoner som først studerte og skrev om organisasjoner, tenkte neppe på at de rullet ut på et spor som siden skulle betegnes som «den norske organisasjonslinjen». De var dypt og inderlig forundret over ulike organisasjoners særpreg, og la kursen etter disse organisasjonenes ruteanvisninger. Noen sporet av, noen ble på sitt hovedspor, mens atter andre fulgte i de retninger sporvekslene bestemte for dem.

Vi har her invitert tre fagartikler som belyser spennet i nettet norsk organisasjons­forsk­ning dekker. Turid Moldenæs tar for seg kjønn og organisasjon, Grete Wennes skriver om ledelsesforskningens utfordringer, mens Ann Karin Tennås Holmen dekker offentlig organisasjon og ledelse. Hvert av disse feltene har sitt norske særpreg, både det paradoksale og det uventede. I tillegg har vi valgt å presentere tre tekster fra de femti første årene i norsk organisasjons­forsk­ning, skrevet av henholdsvis Helga Hernes, Torger Reve og Vilhelm Aubert. Hernes og Reve blir også intervjuet, sammen med Tian Sørhaug. Sammen gir de et retrospektivt perspektiv på hvordan vi valgte spor, og hvordan vi i Norge endte opp på såpass ulike stasjoner underveis.

Kanskje står vi nå foran nye hovedspor? Den norske forskeren Tor Hernes vant NEON-prisen i 2014, blant annet for boken A Process Theory of Organization. Her kombinerer han prosessfilosofi, opprinnelig fremsatt av engelskmannen Alfred North Whitehead i 1920-årene, med synet på organisasjoner som systemer knyttet sammen i tid og rom – liksom linjekartet til et togselskap? Hernes vant dessuten i 2015 den enda mer prestisjetunge George R. Terry Book Award for den samme boken. Han har koplet fortidige tilførselsspor på kryss og tvers, lanserer selv et nåtidig, prosessuelt main track, og peker hvor sporene inn i fremtidens organisasjonsforståelse bør legges.

Norske organisasjonsforskere holder så absolutt dampen oppe, og dagens hurtige omstillinger viser oss at organisasjon og organisering er viktigere enn noen gang før. Klarsignalet for nye fremtidsruter er i alle fall gitt.

God lesing!


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS