Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE

Den fødte feminist

I barndommen kunne hun havne i slåsskamp hvis noe var urettferdig. I voksen alder tar Elisabeth Grieg (57) kampene på styrerommet. – De beste teamene består av mangfold. At begge kjønn er representert, må være en selvfølge!

Unge Elisabeth kunne ikke komme fort nok ut i verden. Etter å ha fullført artium på Langhaugen reiste hun til Frankrike for å lære språket. Ferden gikk videre til Oslo for å studere ved Handelsakademiet – som i dag er blitt en del av Handelshøyskolen BI.

– Der traff jeg min første – og eneste – mann, sier Elisabeth Grieg og smiler.

Selv om hun forlot fødebyen rett etter videregående, er den fortsatt med henne. Navnet og aksenten hennes er uløselig knyttet Bergen, hvor Elisabeth Grieg vokste opp – ved foten av Ulriken.

– Vi bodde i et strøk hvor det var mange legefamilier. De flyttet mye, så jeg fikk stadig nye venner. Du kan vel si at jeg var en typisk guttejente. Jeg likte å leke med guttene, løpe om kapp og klatre i fjellet.

Det var kanskje her hun la grunnlaget for å «leke med guttene» i voksen alder også. I rollen som tydelig og talefør næringslivsleder, med sterke meninger, har hun i hvert fall måttet tåle noen trøkker.

Familiekonsern

Ifølge Grieg kunne foreldrene ha skrevet under på at hun var en ihuga feminist – «selv før jeg kunne snakke!»

– Jeg kunne aldri skjønne hvorfor det skulle være forskjell på jenter og gutter. Hvis noe var urettferdig, hendte det at jeg ble fysisk. Urettferdighet var noe jeg sloss mot, sier Grieg.

Å bli hjemme og leke med dukker var liksom aldri et alternativ for henne.

Elisabeth Grieg er nummer to i søskenflokken på fire. De fire styrer i dag familiekonsernet i fellesskap. I tillegg til å være medeier i familiekonsernet Grieg Group er 57-åringen administrerende direktør i Grieg International og styreleder i shippingselskapet Grieg Star. Hun besitter flere styreverv i ulike Grieg-selskaper, og er også styreleder i Snøhetta Design, styremedlem i TGS-Nopec og styremedlem i SOS-barnebyer.

«Makan!!»

Skipsrederen rangeres stadig i toppsjiktet av Kapitals liste over Norges mektigste kvinner. Det var likevel i rollen som fersk twitrer at Elisabeth Grieg fikk mest oppmerksomhet i løpet av fjoråret. Bakgrunnen var en av vårens mest omstridte ansettelser.

Nyheten om at Sigve Brekke var ansatt som ny toppsjef i Telenor, hørte hun mens hun var hjemme. Skuffelsen var stor, oppgittheten enda større.

– Tiden var moden for at en gigant som Telenor endelig skulle få sin første kvinne på toppen. Det lå på en måte i kortene.

13. mai 2015 fyrte Elisabeth Grieg løs: «At Svein Aaser ikke ønsker en kv konsernsjef i Telenor er ingen bombe, men resten av styre? Ingen mangel på kvalifiserte kandidater! Makan!!»

Likestillingspris

Det spontane hjertesukket resulterte i en lang rekke avisoppslag, og bidro til å sette debatten om kvinner i næringslivet høyt opp på dagsordenen. I fjor høst ble Grieg tildelt YS’ likestillingspris for 2015, for sitt langvarige engasjement for likestilling i næringslivet.

Juryen la blant annet vekt på at Grieg er en sterk og tydelig røst og har et ektefølt engasjement i samfunnsdebatten. «Hun har en posisjon der hun slett ikke hadde trengt å stå på for disse sakene, men hun gjør det likevel», heter det i juryens begrunnelse.

– Det har vært mange diskusjoner, særlig etter «makan»-tweeten, om hvorfor det skal være så vanskelig å få kvinner til topps i næringslivet. Vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, og kvinnelig NHO-leder. Hva er det som er spesielt med næringslivet, siden vi ikke får det til?

Det er en etablert sannhet hun er villig til å jobbe hardt for å endre. Grieg deltar fortsatt i debatten – også på Twitter.

– Mange kvinner kommer nok til et punkt der de spør seg selv: «Gidder jeg å være med på dette?» Det finnes jo så utrolig mange arenaer hvor næringslivets holdning til kvinner ikke eksisterer. Hvorfor skal man da gidde å kaste bort karrieren sin her? For å holde ut må man ha en drivkraft. En «motor i magen», som jeg liker å kalle det, sier Grieg – for mange bedre kjent som twittersignaturen @motorimagen.

Endret standpunkt

– La meg legge til – jeg har ikke et galt ord å si om Arve Brekke. Jeg kjenner ikke mannen, og har ingen grunn til å stille spørsmål ved om han er kvalifisert for jobben eller ikke, sier Grieg.

– Du mener Sigve Brekke?

– Ha, ha, sa jeg Arve? Ja, jeg mente selvsagt Sigve, sier Grieg og ler godt.

– Ville du skrevet det samme i dag, når du vet hva den tweeten satte i gang?

– Ja, absolutt! Det minner meg også om at hvis du virkelig mener noe der ute, så må du være villig til å stå for det.

Elisabeth Grieg har sjelden skygget unna en god diskusjon. Tvert imot.

– Jeg var den typen som gjerne kunne skifte standpunkt for å være sikker på at det ble en skikkelig debatt, sier hun.

Hennes nasjonale gjennombrudd som meningsbærer kom etter at hun hadde bikket 40. I et bursdagsselskap var det en venninne som kommenterte at Grieg var så talefør at hun kunne ha vært med i et hvilket som helst debattprogram.

Like etter leste den engasjerte forretningskvinnen en kronikk som hevdet at man måtte jobbe 24 timer i døgnet for å overleve som leder i næringslivet. Det var ikke kvinner villige til, og derfor ble de ikke ledere, hevdet kronikkforfatteren.

– Jeg skrev tilbake at det var bullshit! Makt er ikke bare for menn. Vi kvinner ønsker også å være med på å bestemme, ikke bare være på sidelinjen. Det innlegget fikk litt oppmerksomhet, og satte nok navnet midt på blokken noen steder, sier Grieg.

Kort tid etter fikk hun en henvendelse fra Norsk Hydro om å tre inn i styret. Det ble starten på en lang rekke tunge verv, blant annet i Norges Rederiforbund, Statoil, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Verdens økonomiske forum (WEF) og Det Norske Veritas (DNV).

Maktkamp

Hun husker spesielt godt den gangen hun ble valgt inn i valgkomiteen til Orkla. Det var i 2004, mens maktkampen mellom styremedlem Christen Sveaas og tidligere konsernsjef Jens P. Heyerdahl herjet som verst.

– Jeg ble nok valgt inn i valgkomiteen fordi jeg kunne fylle kvinnekvoten. Jeg husker at jeg satt på hendene og bannet inni meg, og tenkte: «Faen. Skal jeg bli valgt inn bare fordi jeg er kvinne?» «Ja, det skal du», tenkte jeg i neste øyeblikk. For det er mye makt i det rommet!

Hun beskriver valgkomiteens kollegium som svært godt, til tross for at de måtte håndtere en vanskelig og krevende periode. At bedriftsforsamlingens interne debatter gjerne sto referert i avisene dagen etter, gjorde ikke prosessen enklere.

– Vår oppgave var å lage en innstilling til et nytt styre, som alle kunne enes om. Vi hadde gode diskusjoner, men jeg skjønte at det var mye politikk i spill, sier Grieg.

Hun gikk til slutt imot flertallet, som ville ha Christen Sveaas ut av Orkla-styret.

– Jeg utgjorde mindretallet, som innstilte på at Sveaas skulle fortsette. Det ble ikke sånn, men for meg var det viktig å ikke gå på akkord med meg selv, sier hun.

Mangfold

Når hun selv rekrutter medlemmer til sine styrer, leter hun etter de aller beste.

– Jeg velger alltid de som er bedre enn meg, og de som er best på sine områder. Det er viktig å ha folk som tør å utfordre deg, samtidig som de er teamorienterte og villig til å jobbe for et felles mål – selv om det kan høres selvmotsigende ut. Jeg er overbevist om at de beste teamene består av et mangfold av forskjellige typer mennesker. Da er det en selvfølge at begge kjønn er representert!

Familieselskapet ble etablert for 132 år siden. Med virksomheter i 15 land og flere tusen ansatte fra 27 forskjellige nasjonaliteter er ikke mangfold et honnørord hun bruker for å pynte seg. For Grieg er det en selvfølge og et suksesskriterium.

figur

ENGASJERT: Ved siden av virket som toppleder og medeier i familiekonsernet Grieg bruker Elisabeth Grieg (57) mye tid på de «virkelige store» spørsmålene. – Kloden står overfor enorme utfordringer, hvor klimaet er den største. Å engasjere seg i hvordan Norge skal implementere FNs bærekraftsmål, vil garantert bli viktigere i næringslivets strategiarbeid fremover, sier Grieg.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS