Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee

Den kreative professoren

Som liten gutt kjedet han seg på skolen. Det ga opphavet til en del «hyss». – I voksen alder har jeg fått utløp for mitt ønske om å eksperimentere med omgivelsene gjennom forskningen, sier etikkprofessor Knut Oddvar Johannessen Ims (64).

Tettstedet Slitu, midt mellom Askim og Mysen i Indre Østfold. Det var der det startet. Knut var yngst i en søskenflokk på fire. Faren, som var utdannet agronom, jobbet som fabrikkarbeider på gummivarefabrikken Viking Askim.

– Jeg fikk sommerjobb på fabrikken da jeg var 15 år. Lønnen var to kroner og åtti øre per time for å jobbe på verkstedet. Når jeg jobbet i limhuset, fikk jeg én krone i faretillegg. Der kunne neste eksplosjon komme når som helst. Men med over 30 prosent i ekstra betaling var jeg villig til å ta den risikoen, sier Ims og smiler.

Det var spennende for en 15-åring å jobbe på en av de største industriarbeidsplassene i Østfold, med over 2 000 ansatte. To somre jobbet han også på et sementstøperi, og han var avisbud for Østfoldposten, Indre Smaalenenes Avis og Øvre Smaalenene – eller «kunnskapsformidler», som Ims kaller det. Han likte praktiske oppgaver.

– Etter å ha jobbet praktisk en hel sommer var det alltid godt å komme tilbake til skolebenken. Kortere arbeidstider og mer fleksitid, sier han.

figur

Selvstendig

Ims kommer fra en klassisk arbeiderbakgrunn. Foreldrene pushet ham ikke til å satse på høyere utdanning, det var ikke tradisjoner for slikt der han kom fra. «Få deg et yrke som rørlegger eller elektriker, så har du alltid jobb», sa faren. Men moren hadde hatt toppkarakterer på skolen, og den unge Ims var åpenbart født med et lyst hode.

– Jeg husker at læreren min på gymnaset sa at jeg analyserte som en forsker, sier Ims.

Vi møtes i den gamle Bibliotekbaren på Hotel Norge i Bergen. Ims har bestilt et glass vann og en kopp grønn te. Kaffe driver han ikke med.

Når han forteller om oppveksten, trer det frem et bilde av en smart og hardtarbeidende gutt. Men det finnes historier som kompliserer bildet. Allerede i første klasse på barneskolen var han utforskende. Han traff læreren med en snøball, for å se hva som skjedde. Det førte til nedsatt karakter i oppførsel.

I fjerde klasse ble oppførselskarakteren jekket ned enda ett hakk, og i sjette klasse var det nære ved at guttungen byttet skole. Han fant seg ikke i å bli trakassert av store, kraftige, mannlige lærere.

– Jeg var veldig anti-autoritær. Hvis jeg opplevde at noen forsøkte å herse, gjorde jeg gjerne noen små hyss for å sjekke temperamentet deres eller bare for å se hva som skjedde. Den utforskende oppførselen var nok et resultat av at jeg ofte kjedet meg i timene, sier Ims.

Selv beskriver han sin akademiske karriere og studier i etikk og økonomi som en ustoppelig interesse for faglig fordypning.

– Ekstra spennende ble det hvis jeg kunne framsette hypoteser eller perspektiver som hadde anti-autoritær karakter. Gjennom forskningen, og delvis undervisningen, har jeg fått utløp for mitt ønske om å formidle spennende innsikter. Og hvis disse innsiktene er på tvers av mer aksepterte sannheter – som representerer alternativer til mainstream tenkning – så gir det meg et ekstra kick!

Hans vilje til å stille spørsmål ved etablerte sannheter har gitt ham en betydelig posisjon i akademia. I anledning Ims’ 60-årsdag i 2011 sa prorektor Gunnar Christiansen ved Norges Handelshøyskole (NHH) at «forskningen innen etikk og økonomi ville rett og slett ikke vært det samme» uten Ims.

Militærnekter

Etter å ha fullført økonomisk gymnas ble Ims headhuntet til stillingen som kontorsjef ved Herland offentlige eksportslakteri. Selskapet hadde over 100 millioner i omsetning, og fremtiden til den unge Ims kunne vært sikret.

– Jeg begynte med de beste forsetter, men det var ikke tilfredsstillende å jobbe på kontor i Indre Østfold. Min genuine interesse for filosofi, psykologi, og Arne Næss’ metodelære våknet, sier Ims, som fulgte forelesninger i ex. phil. ved siden av kontorjobben.

Etter et halvår som kontorsjef sa han opp stillingen og begynte å studere ved Sosialøkonomisk institutt på Blindern.

– Egentlig hadde jeg en drøm om å begynne på Handelshøyskolen …

Høsten 1972 ble drømmen oppfylt. Siden har han vært tilknyttet NHH, inkludert perioden han måtte tjenestegjøre som sivilarbeider etter å ha nektet militæret. Siviltjenesten fullførte han ved Industriøkonomisk institutt.

Uetisk jappetid

Jappetiden på det glade 1980-tallet skulle innebære et akademisk vendepunkt for Ims. Da det ble klart at heller ikke disse trærne kom til å vokse inn i himmelen, og den store nedturen begynte, tok stadig flere journalister kontakt med Handelshøyskolen. De ville vite om disse siviløkonomene, som spilte sentrale roller i mange konkurser, ikke hadde fått noen opplæring i etikk?

– Rektoren måtte innrømme at det ikke ble undervist i etikk ved NHH. Kort tid senere inviterte han et utvalg avisredaktører, personalsjefer og forskere for å diskutere hva som kunne gjøres, sier Ims.

Det var i 1987. Året etter ledet Ims en tremannskomité som utarbeidet det første programmet for etikk ved NHH. Senere fikk Ims oppgaven med å implementere programmet, som la grunnlaget for kurset «Foretaksstrategi og etikk».

– Fra første stund ble etikken integrert i strategifaget, som er et godt forankret kurs ved skolen. Dermed fikk det nye faget høy prestisje, sier Ims.

Obligatorisk fag

Det som begynte som et frivillig valgfag med 20–30 studenter, har i dag utviklet seg til et stort fagfelt. I dag er etikk obligatorisk på masternivå og valgfag på bachelornivå. Etikkursene får hvert år flere hundre søkere.

– Empati er veien inn i det etiske rom. Etikk handler om å ta den andres verdighet på alvor, og øke den andres verdighet. Min enkle livsoppgave er å formidle dette budskapet, sier professoren.

Fra vesken trekker han frem en bok han har skrevet i samarbeid med Lazlo Zsolnai: Business within Limits: Deep Ecology and Buddhist Economics.

En buddhistisk økonomi? Hvordan henger det sammen? Ims forteller om buddhismens syn på lykke og trivsel i dyp forstand. Om hvordan lykke kan være aktivitet, engasjement og flyt, det å realisere sine beste evner. At trivsel handler om minst mulig lidelse.

– Jo mer vi snakker om lykke, jo mer ulykkelige blir vi! Noen tror at rikdom er lykke, men det er feil. Faktum er at vi kan øke vår trivsel (wellness) ved å redusere begjæret. Studentene skjønner dette, sier Ims.

I møtet med studentene finner han mening og glede. Han sier at han ikke liker å forelese, men foretrekker å føre en dialog med studentene. Dialogen er nemlig det viktigste i etikken, ifølge Ims.

– Jeg har aldri sett den vitenskapelige staben som min målgruppe. Studentene har alltid vært min målgruppe. Staben har gitt meg frihet til å holde på med mitt. Dermed har jeg kunnet holde på i fred og ro, sier Ims.

Viktigere verdier

Professoren har snakket seg varm nå. Han understreker at økonomi ikke er et mål i seg selv.

– Økonomi er en hjelpedisiplin. Det er mange verdier som er langt viktigere enn økonomiske verdier, som for eksempel kreativitet og verdighet. Menneskelige verdier settes ofte opp som en motsetning til økonomiske verdier – men et menneske kan ikke måles i økonomiske verdier!

Et grunnleggende problem er at vi setter kortsiktig suksess foran langsiktige konsekvenser.

– Vi kan ikke redusere alle verdier til kun kroner og øre. Det kaller vi økonomisme, og det er en forferdelig farlig tankegang. Derfor må vi regulere markedet. Og den viktigste verdien i et marked er tillit. Uten tillit vil ikke markedet fungere.

Denne høsten inviterer han et nytt kull studenter til dialog. Ims forteller om kurset «Etisk handling», der et av vilkårene for at studentene får gå opp til eksamen, er at de utfører en etisk handling i løpet av semesteret. Tanken er at studentene skal erfare at endret adferd kan påvirke deres holdninger. Mot slutten av semesteret leverer de inn et refleksjonsnotat om sine erfaringer.

– Er du optimist når det gjelder fremtiden?

– Vi er alle nødt til å gjøre vårt i denne verden. Og jeg er en optimist av natur. Eller egentlig er jeg naiv. Mine venner sier at det er min beste egenskap. At jeg er naiv. Men jeg tror på det jeg snakker om. Jeg tror på det gode i mennesket, og jeg tror at ethvert menneske kan gjøre en forskjell.

Et avisbud som ikke falt helt inn i folden som mønsterelev fra Indre Østfold, har i hvert fall satt sine spor. Det ser ut til at etikken er kommet for å bli.

figur

RADIKAL: – Grunnen til at jeg begynte å studere, var et brennende ønske om å forandre verden! Professor Knut O.J. Ims ved Norges Handelshøyskole (NHH) har sørget for at siviløkonomer har hatt etikk på timeplanen i over 25 år.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS