Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

«Det økonomiske menneskets» metamorfose

Som student følte jeg meg nevrotisk, vinglete, emosjonell og irrasjonell når jeg forsøkte å forstå modus operandi til en av hovedpersonene i mange av fagene; «Det økonomiske mennesket», eller homo oeconomicus – økonomiens svar på det tenkende mennesket; homo sapiens.

Denne tradisjonelle tilnæringen i økonomisk teori, der mennesket er rasjonelt og alltid maksimerer sin egen nytte til lavest mulig pris hver gang det treffer økonomiske valg, er heldigvis en konstruksjon. For det er langt fra denne beskrivelse til det som faktisk skjer i de fleste menneskers beslutningsprosesser i virkeligheten. Likevel har «Det økonomiske mennesket» vært et viktig redskap for å forenkle modeller som har gitt mange gode svar på forholdet mellom mennesker og samfunn.

Fra andre fagmiljøer har det imidlertid vært rettet til dels mye kritikk mot denne forenklingen, nettopp med argumentet om at mennesker i liten grad gjør valg som ikke er påvirket av andre parametre enn rasjonell nyttemaksimering. Vi har moralkodekser, vi handler i interaksjon med andre, vi vil oppfylle forventninger og vi har preferanser og ønsker som forandrer seg gjennom livet. Ikke har vi perfekt informasjon om alle variabler til enhver tid heller.

Økonomisk adferd er altså langt mer kompleks enn hva «Det økonomiske mennesket» representerer. Derfor har økonomifaget de siste årene i økende grad vært opptatt av å videreutvikle homo oeconomicus. Eksperimentelle metoder, som har vært en sentral del av forskningen innenfor andre fagfelt, benyttes nå i stadig større grad også innenfor økonomifaget. En rekke alternative adferdshypoteser testes, og gir ny innsikt, som kan legges inn i de teoretiske modellene som har vært i bruk i mange år.

Den nye innsikten kunne vært sett på som en trussel, som slår beina under tidligere opparbeidet kunnskap. Heldigvis tenker ikke økonomene slik. Den utviklingsevne som økonomifaget nå viser gjør disiplinen enda mer spennende, knytter den tettere opp mot andre fagområder og gjør økonomer i enda større grad enn før egnet til å gi viktige bidrag til samfunnsdebatten.

Et økonomifag i rivende utvikling fører imidlertid også utfordringer. År med forskning på de teoretiske modellene gjør at vi kjenner styrken i de tradisjonelle økonomiske analysene. Parallelt med den innsikten som nå skapes, må både forskere og studenter stille de samme kritiske spørsmål til de nye metodene, som man har gjort til de gamle modellene.

Men ny kunnskap stiller også store krav til alle oss som trodde vi hadde lært et teorigrunnlag for alltid. Bruk dette nummeret av Magma til å følge med på utviklingen av «Det økonomiske mennesket» versjon 2.0.

figurfigur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS