Banner top Til forsiden Econa

Dypt arbeid: Hvor jobber du best?

figur-author

Carl Gustav Jung skrev sine kritikker av Freud i et selvlaget steintårn ved Zürichsjøen. Ludwig Wittgenstein utviklet filosofiske tankerekker i en hytte på en fjellhylle ved Eidsvatnet i Skjolden i Sogn. J.K. Rowling sjekket inn på en suite på Balmoral Hotel i sin hjemby Edinburgh. Noen kvartaler nedenfor Edinburgh Castle skrev hun så bra at hun beholdt rommet til hun hadde fullført den siste og vanskeligste boken om Harry Potter.

Edvard Grieg hadde sine egne komponisthytter både i Lofthus og på Hop. Da isen løsnet i fossen Skrikjo bak Hotel Ullensvang, fikk han inspirasjonen til åpningssatsene i A-moll-konserten, ifølge Ellen Utne. Skvulpelyder fra Nordåsvannet kan ha brakt tankene hans både til Gjende og Gjendine.

Et forskerpar jeg kjenner i Bergen, flytter hver tirsdag kveld inn på en restaurant i nabolaget når de har barnevakt. Jon Fosse diktet i et ombygget hønsehus i Nordhordland lenge før han flyttet inn i Grotten.

Hva søkte de?

Hva fant de?

Arbeidsro til å utføre dypt arbeid

I en verden full av distraksjoner er det stadig vanskeligere å finne et sted hvor det er mulig å utføre krevende tankearbeid. Å arbeide flere timer uforstyrret kan skje i isolerte omgivelser, men også med så mye liv rundt en at det er mulig å forsvinne innover i mengden. Både romaner og masteroppgaver kan skrives på kafé. Med wi-fi overalt kan du være i verden – samtidig som du er i din egen verden.

Distraksjon er ikke et nytt fenomen. Forstyrrelser har imidlertid endret form. Jung, Wittgenstein og Grieg levde i en tid hvor byens travelhet kan ha vært ille nok. Både Zürich, Wien og Bergen var pulserende byer med industri, handel og et allsidig kulturliv. Det var ikke nok å flytte fra Landås til Hop eller fra Zürich til landsbyen Küsnacht. Selv på sine store eiendommer laget Grieg og Jung sine egne små skrivehytter. Psykiateren Jung bygget egenhendig sitt tårn ved Zürichsjøen, som i 1923 ble anlagt uten strøm eller innlagt vann.

De færreste trenger egne bygg for å finne det perfekte stedet for å arbeide – dypt. En liten pult under kjellertrappen kan gjøre nytten. En høvelbenk i naustet eller en benk i det dypeste hjørnet av parken kan gi tilstrekkelig ro og konsentrert oppmerksomhet.

Hvor tenker du best?

Jeg har spurt mange mennesker hvor de tenker best eller får sine beste ideer. De fleste repliserer spontant at det ofte skjer når de går tur, det være seg ved sjøen eller på fjellet. Noen titter ut over havet. Andre nyter utsikten fra en fjelltopp. Det er få som nevner arbeidsplassen, med mindre den er en snekkerbod eller et atelier. Kontorer er nesten helt fraværende som et godt sted for tankearbeid.

Det sies at det var Wittgenstein som første gang brukte begrepet en tankegang. Andre tilskriver det Nietzsche. Sistnevnte har blitt sitert slik: «Det er bare ideer som er utviklet under gange, som har noen verdi.» Notatene til det som skulle bli Vandreren og hans skygge, skrev han på en fjelltur i Sveits. De seks notatbøkene i lommestørrelse kalte han St. Moritzer Gedanken-Gänge.

Tomas Espedal gav boken Gå en passende undertittel: Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Han er tydelig inspirert av kjente vandrere fra litteraturhistorien som Rousseau og Rimbaud, for å sitere Gyldendals omtale.

Hvor kommer de dype tankene fra?

I sin nyutgitte bok Deep Work henter Cal Newport forklaringer på såkalt dypt arbeid fra tre ulike fagfelt: filosofi, psykologi og nevrobiologi. Kort fortalt handler det om å gå, være i flytsonen og bygge myelin.

Vandringens betydning i filosofien har vært beskrevet helt tilbake til antikken. Sokrates hadde verken kontor eller skrivebord. De store filosofene dro til fjells eller oppsøkte aleneheten. Det sies at Wittgenstein ble rasende da bøndene i Luster inviterte ham på kaffe etter å ha latt ham være alene i hytten i tre måneder. Han anklaget dem for å ha avbrutt ham i en viktig tanke­rekke!

Fenomenet flytsone ble utviklet av en psykolog med et så vanskelig navn (Mihaly Csikszentmihalyi) at de fleste tror det er laget av en norsk håndballtrener. Flere idrettslag har sine egne illustrasjoner av flytmodellen lett tilgjengelig på nettet. Flytsone er velkjent i pedagogikken og i idretten. Når man opplever å være i feltet mellom krav og evner, mellom angst og kjedsomhet, vil de fleste oppleve en følelse av at arbeidet går lettere og en får god tilgang til tanker og ideer.

Nevrobiologiens bidrag er muligens mest lovende, ettersom nyere forskning viser dypere forståelse av hvordan hjernen arbeider, og hvordan vi kan hensyn til det i vårt daglige virke. Hjernens plastisitet innebærer at den delvis formes etter måten den brukes på. Læring krever intens konsentrasjon, og det som kjennetegner store tenkere, er ikke måten de er skrudd sammen på, men evnen til å bruke hele sin kraft og oppmerksomhet på det de har bestemt seg for å forstå dypere.

Denne konsentrasjonen bidrar til å bygge sterkere nervebaner i hjernen, via nevroner som er omsluttet av fettstoffet myelin. Å bli god til noe innebærer å styrke myeliniseringen av de nevronene som stadig brukes. Det øker ledningshastigheten for impulser i hjernen og styrker evnen til å arbeide raskere og mer konsentrert.

Multitasking og restoppmerksomhet

Det har vært mye debatt i ulike fagmiljøer om hvorvidt de unge (digitalt innfødte) gjennom sine distraktive arbeidsvaner lærer seg å multitaske eller ikke. Foreldre er opptatt av om barna virkelig lærer godt når de lytter til musikk, ser film, chatter og gjør lekser – samtidig. En foreløpig konklusjon er at hjernen prosesserer aktivitetene sekvensielt, ikke simultant. Overgangene er imidlertid så korte at det kan oppleves som om alt skjer samtidig.

Problemet med forestillingen om evnen til å multitaske og vår begrensete kapasitet til dypt arbeid er forsinkelsene som oppstår gjennom såkalt restoppmerksomhet (attention residue). Sophie Leroys forskning viser at når du går løs på noe nytt, forfølger den forrige oppgaven deg et stykke inn i den nye. Jo flere vekslinger, desto mer psykisk energi tar restoppmerksomheten bort, og den neste oppgaven blir dårligere utført.

Læring og trening i åpne landskap

Man trenger ikke være filosof eller komponist for å ha utbytte av å innrette arbeidet slik at en får mest mulig ut av døgnet og hjernen. Studier av såkalt målrettet trening (deliberate practice) blant idrettsutøvere, musikere og sjakkspillere har ført til en heftig diskusjon mellom psykologer som K. Anders Ericsson og forfattere som Daniel Coyle om hvorvidt det trengs 10 000 timer eller mer for å bli en fremragende utøver. Talent og gener betyr mye, men det er ingen tvil om at evnen og muligheten til å konsentrere seg – i de beste omgivelser – betyr mye på de fleste områder av livet.

Spørsmålene er da til slutt: Hvor og hvordan kan du balansere konsentrasjon og distraksjon på en slik måte at du får mest mulig utbytte at det du bruker dagene dine til? Hvilke muligheter har du til å gå, være i flytsonen og bygge myelin? Hvor langt er det fra Ulf Lundells öppna landskap til ditt eget kontorlandskap?

Det er ganske ironisk at man kaller de ørkenaktige bikubene i vår tids kontorblokker for nettopp kontorlandskap. Først henter vi menneskene inn fra naturlige landskap hvor de tenker best, så lager vi vannhull og transparente stillerom omgitt av kunstig lys, dårlig luft og mer eller mindre naturlige yuccapalmer. Til slutt fylles landskapet med mennesker du aldri ville valgt å være sammen med der ute i dine naturlige omgivelser.

Tenke seg til!


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS