Banner top Til forsiden Econa

Effekter av nye regler for inntektsføring for børsnoterte foretak

figur-author

Sammendrag

I mai i 2014 ble det publisert en ny standard for inntektsføring for børsnoterte foretak og andre som rapporterer etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Den nye standarden, IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder trer i kraft 1. januar 2018. 10 En del foretak har begynt å vurdere hvilke effekter standarden vil ha. Disse innledende vurderingene har avdekket at standarden er krevende å forstå og anvende, og at det fortsatt er mange uavklarte spørsmål. Likevel begynner en å få en viss oversikt over effekter av den nye standarden. Denne artikkelen ser nærmere på mulige effekter for utvalgte bransjer. For enkelte bransjer vil standarden kunne ha vesentlig effekt på inntektsføringen.

Innledning og bakgrunn

Gjeldende regelverk for inntektsføring skiller mellom varesalg, salg av tjenester og anleggskontrakter. Inntektsføringen er svært ulik for disse ulike inntektstypene. Varesalg inntektsføres normalt ved levering, tjenester inntektsføres i takt med at tjenesten utføres, og anleggskontrakter regnskapsføres ved bruk av løpende avregningsmetode. Den nye inntektsføringsstandarden innfører ett prinsipp og en modell som skal brukes på alle typer inntekt fra kontrakter med kunder.

Hovedprinsippet i den nye standarden er at det forventede vederlaget skal inntektsføres etter et mønster som reflekterer overføring av varer eller tjenester til kunden. Dette prinsippet er operasjonalisert gjennom innføring av en femstegsmodell:

  • Steg 1: Identifisering av en kundekontrakt
  • Steg 2: Identifisering av separate leveringsforpliktelser
  • Steg 3: Fastsettelse av transaksjonsprisen
  • Steg 4: Allokering av transaksjonsprisen på separate leveringsforpliktelser
  • Steg 5: Inntektsføring ved oppfyllelsen av leveringsforpliktelser

For at det skal være aktuelt å innregne inntekt, må det foreligge en kundekontrakt; det vil si en rettskraftig kontrakt mellom to eller flere parter. Det er ikke et vilkår at kontrakten er skriftlig.

Etter at kundekontrakten er identifisert, må det vurderes om kontrakten inneholder én eller flere leveringsforpliktelser. En leveringsforpliktelse er et løfte om å overføre en vare eller tjeneste, og regnskapsføres særskilt dersom kunden kan ha separat nytte av varen/tjenesten og varen/tjenesten er uav<pnum:start>50<pnum:>hengig av andre varer og tjenester som skal leveres under kontrakten.

I steg 3 fastsettes transaksjonsprisen for kontrakten som helhet. Transaksjonsprisen er det vederlaget som foretaket forventer å motta i bytte mot de varer og tjenester som overføres til kunden. Variable elementer (for eksempel bonuser) kan likevel, litt forenklet fremstilt, kun hensyntas dersom det er høyst sannsynlig at de vil bli mottatt.

Når leveringsforpliktelsene er identifisert og transaksjonsprisen fastsatt, allokeres transaksjonsprisen til de ulike leveringsforpliktelsene, før det til slutt, i steg 5, foretas en vurdering av tidspunkt for inntektsføring. Denne vurderingen foretas særskilt for hver leveringsforpliktelse. Inntektsføring foretas når leveringsforpliktelsene oppfylles ved at kontrollen over varer og tjenester overføres til kunde, og dette kan skje enten over tid eller på et bestemt tidspunkt. Inntektsføring over tid (løpende inntektsføring) er kun aktuelt hvis ett av følgende kriterier er oppfylt:

  • Kunden mottar og konsumerer løpende fordelen av foretakets aktiviteter.
  • Foretaket skaper eller forbedrer en eiendel som kunden kontrollerer etter hvert som den skapes eller forbedres.
  • Foretakets aktiviteter skaper en eiendel som ikke har en alternativ bruk, og foretaket har en rettskraftig rett til å motta betaling for sine løpende aktiviteter.

Modellen er beskrevet mer inngående i artikkelen «Nye regler for inntektsføring for børsnoterte foretak» i Magma nr. 1 2015.

Mange foretak har startet vurderingen av hvilke effekter implementering av IFRS 15 vil medføre. Disse innledende vurderingene har avdekket at standarden er krevende å forstå og anvende, og at det fortsatt er mange uavklarte spørsmål. Det er nedsatt en egen gruppe, Transition Resource Group (TRG), som skal diskutere og analysere implementeringsspørsmål som mottas fra regnskapsprodusenter og/eller andre interessegrupper. TRG har så langt diskutert mange ulike problemstillinger, men har for flere av disse ikke kommet til enighet om hvordan regnskapsføringen skal foretas under IFRS 15. IASB har også nylig foreslått endringer/presiseringer i IFRS 15 som konsekvens av de spørsmål som har blitt reist. Forståelsen av IFRS 15 og effekten av standarden kan derfor komme til å endre seg frem mot at standarden skal tas i bruk 1. januar 2018.

Effekter for utvalgte bransjer

Selv om det fortsatt er mange uavklarte spørsmål knyttet til hvordan IFRS 15 er å forstå, begynner en å få en viss oversikt over mulige effekter for ulike bransjer.

Olje og gass

I utgangspunktet synes inntektsføring i olje- og gassvirksomheter å være rett fram, da oljeselskapene selger varer mot vederlag. Inntektsføring av «enkle» varesalg forventes ikke å endres av innføringen av IFRS 15. Innenfor olje- og gassbransjen er det imidlertid en del spesielle kontraktstyper, og som følge av disse er det flere uavklarte problemstillinger knyttet til inntektsføring under IFRS 15.

Et sentralt spørsmål som er uavklart, gjelder regnskapsføring av såkalt overløft og underløft. Av logistikkmessige årsaker vil det ofte være en ubalanse mellom faktisk uttak (løfting) av olje og andelen som den enkelte partner kunne ha løftet iht. sin eierandel. Gjeldende standarder regulerer ikke regnskapsføring av overløft eller underløft, og i praksis benyttes enten rettighetsmetoden eller salgsmetoden. Under rettighetsmetoden reflekterer foretakets resultater deres andel av produksjonen fra partnerskapet, mens under salgsmetoden reflekterer foretakets resultater foretakets uttak av petroleum. Rettighetsmetoden vil sannsynligvis ikke kunne benyttes under IFRS 15. Rettighetsmetoden er basert på en begrunnelse om at underløft i substans er et salg fra underløfteren til overløfteren. Under IFRS 15 kan salgsinntekt kun oppstå fra transaksjoner med kunde, og trolig vil overløfteren ikke anses som en kunde. Det diskuteres for tiden om underløfteren kan innregne en fordring og en annen inntekt (og ikke salgsinntekt) under henvisning til andre standarder, men ingen konklusjon er trukket så langt.

Foretakene skal i årsregnskapet så langt som mulig opplyse om effekter av fremtidige endringer som er vedtatt, men ikke tråd i kraft. En gjennomgang av 2014-årsregnskapene til Statoil, BP og Shell avdekker at Statoil og BP så langt ikke har konkludert på hvorvidt IFRS 15 vil ha noen effekter, mens Shell opplyser at «The impact is under review, but IFRS 15 is not expected to have a significant effect on Shell’s accounting or disclosures».

51Shipping

Shippingselskaper har inntekter primært fra bareboat-avtaler, timecharter-avtaler («T/C») og fraktkontrakter (COAs – contract of affreightment). Det forventes begrensede effekter av implementering av IFRS 15 i shippingbransjen.

I en bareboat-avtale stiller foretaket (reder) et skip til rådighet som kunden leier for en bestemt dagrate. Reder finansierer skipet, mens alle driftskostnader og direkte reisekostnader dekkes av kunden. Inntektsføring følger av IAS 17 Leieavtaler, og IAS 17 endres ikke ved innføring av IFRS 15. Inntektsføringen av inntekter fra bareboat-avtaler påvirkes således ikke av implementering av IFRS 15.

I tidscertepartier stiller også foretaket et skip til rådighet for kunden mot betaling av en bestemt dagrate. I en T/C-kontrakt inkluderer dagraten også en kompensasjon for leverte tjenester. Reiseavhengige kostnader, herunder bunkers, dekkes av leietaker, mens øvrige driftskostnader på skipet (mannskap, vedlikehold, osv.) dekkes av utleier. Kontrakten inneholder i utgangspunktet både en leieavtale og en serviceavtale. Begge elementer regnskapsføres normalt lineært over i kontraktsperioden, slik at det har mindre betydning om serviceelementet skilles ut og regnskapsføres særskilt, eller om hele kontrakten regnskapsføres i tråd med IAS 17. IFRS 15 regulerer, som dagens IAS 18, kun regnskapsføring av serviceelementet. Dersom dette skilles ut og regnskapsføres særskilt, vil inntektsføringen normalt foretas over tid også etter IFRS 15 med begrunnelsen at kunden løpende mottar og konsumerer tjenesten.

En fraktkontrakt er en avtale om å frakte en vare fra A til B. Under gjeldende regelverk anses fraktkontrakten som en tjenesteleveranse, og inntektsføring foretas løpende i tråd med fullføringsgrad (forutsatt at inntekter, kostnader og fullføringsgrad kan måles pålitelig). IFRS 15 har ikke det samme skille mellom varer og tjenester som IAS 18. Under IFRS 15 kan inntektsføring kun foretas løpende dersom ett av de tre vilkårene for inntektsføring over tid er oppfylt. I en fraktkontrakt tilvirkes ingen eiendel, og inntektsføring kan kun foretas løpende dersom kunden anses løpende å motta og konsumere fordelen av foretakets aktiviteter. Spørsmålet er derfor om kunden kan anses å ha mottatt noen fordel før varene har ankommet sluttdestinasjonen. Det er i «Basis for conclusion» til standarden inntatt et eksempel hvor varer skal fraktes fra Vancouver til New York City. Det påpekes at kunden har en fordel av at varene er fraktet deler av veien, for eksempel til Chicago, fordi en annen leverandør da kun trenger å frakte varene fra Chicago til New York. Dersom et nytt foretak vil slippe å gjenta (re-perform) foretakets innsats så langt, vil kunden anses å løpende motta og konsumere fordelene av foretakets aktiviteter. Standarden klargjør at det skal ses bort fra eventuelle praktiske begrensninger som hindrer et annet foretak i å sluttføre kontrakten. Det vil si at det ses bort fra at det er upraktisk å foreta en omlossing av varer mellom to skip på åpent hav. Også under IFRS 15 synes det derfor å være grunnlag for løpende inntektsføring av fraktkontrakter.

Anleggsbransjen og andre foretak med anleggskontrakter

Under dagens regelverk må det foretas en vurdering av om en kontrakt er en anleggskontrakt som skal regnskapsføres i tråd med IAS 11, eller om det er en kontrakt for salg av varer som regnskapsføres i tråd med IAS 18. Det skillet er essensielt, ettersom en anleggskontrakt normalt inntektsføres ved bruk av løpende avregningsmetode, mens inntekt fra varesalg normalt inntektsføres ved levering. En anleggskontrakt er definert som en kontrakt som er særlig fremforhandlet for tilvirkning en eiendel, for eksempel en bygning, en rørledning, en bro, et skip eller en tunnel. En anleggskontrakt kan også gjelde tilvirkning av flere eiendeler som er innbyrdes tett forbundet eller innbyrdes avhengige med hensyn til utforming, teknologi og funksjon. Ved vurderingen av om det foreligger en anleggskontrakt eller salg av varer, ses det blant annet hen til graden av kundespesifikke tilpasninger.

IFRS 15 innfører et annet prinsipp for skille mellom når inntektsføring kan foretas over tid, og når inntektsføring skal foretas på et bestemt tidspunkt. De fleste anleggskontrakter som regnskapsføres ved bruk av løpende avregning under IAS 11, ventes å oppfylle vilkårene for inntektsføring over tid i IFRS 15. Men det er ingen automatikk i at så er tilfelle, og det må gjøres en konkret vurdering. Det vil kunne forekomme kontrakter som i dag inntektsføres etter løpende avregningsmetode, men hvor inntektsføring må utsettes til levering under IFRS 15.

<pnum:start>52<pnum:>Det kan også forekomme at en kontrakt om tilvirkning av et driftsmiddel eller lignende er vurdert til ikke å være en anleggskontrakt under IAS 11 fordi det er begrenset omfang av kundespesifikke tilpasninger for eiendelen. Under IFRS 15 legges det mindre vekt på graden av kundetilpasning. Hvis foretaket for eksempel er kontraktsmessig forhindret fra å selge den konkrete eiendelen til andre, vil eiendelen anses å ikke ha en alternativ bruk for foretaket. Dersom foretaket også har løpende rett på betaling for utført arbeid, vil kontrakten kunne fylle vilkårene for inntektsføring over tid (løpende avregning) under IFRS 15. For enkelte kontrakter kan det altså forekomme en fremskutt inntektsføring under IFRS 15 sammenlignet med dagens regler.

Som nevnt innledningsvis forventes det at de fleste anleggskontrakter som i dag regnskapsføres med løpende avregning, kommer til å inntektsføres i tråd med fremdrift også under IFR 15. Det betyr imidlertid ikke at IFRS 15 ikke får effekter for inntektsføringen. IFRS 15 har for eksempel nye kriterier for å identifisere antall leveringsforpliktelser i en kontrakt, nye kriterier for regnskapsføring av variable vederlag (for eksempel bonuser), nye kriterier for å identifisere vesentlige finansieringselementer og nye regler for regnskapsføring av kontraktsmodifikasjoner, og dette kan påvirke anvendelsen av løpende avregningsmetode. Et eksempel er hvor mange leveringsforpliktelser det er i kontrakter for levering av flere eksemplarer av en spesialutviklet eiendel. I slike kontrakter er det ofte en betydelig utviklingsfase hvor det utvikles et design og en produktspesifikasjon før produksjonen iverksettes. Produktene overleveres til kunden etter hvert som de er ferdig produsert. Her er spørsmålet om (i) hele kontrakten kan ses på som en leveringsforpliktelse, om (ii) hvert eksemplar av eiendelen er en separat leveringsforpliktelse, eller om (iii) hvert eksemplar av eiendelen samt utvikling er separate leveringsforpliktelser. Dette vil potensielt ha stor betydning for inntektsføringen. I alternativ (i) og (iii) vil for eksempel inntektsføring foretas også i utviklingsfasen, mens det i alternativ (ii) ikke vil foretas inntektsføring i denne fasen.

Oppsummert kan implementering av IFRS 15 slå ulikt ut for ulike foretak innenfor anleggsbransjen, og det kan ikke utelukkes at implementering for enkelte foretak vil kunne ha vesentlige effekter.

Boligutbygging

Ved utbygging av et boligkompleks selges typisk en andel av leilighetene før bygging iverksettes. Frem til 2009 var det vanlig å foreta inntektsføring etter løpende avregningsmetode for de leiligheter hvor det var inngått salgskontrakt. I 2009 kom det en tolkningsuttalelse, IFRIC 15 Avtaler om bygging av fast eiendom, som tilsier at det ved utbygging av fast eiendom, herunder boligkomplekser, må vurderes om kontrakten er en anleggskontrakt (løpende inntektsføring iht. IAS 11 Anleggskontrakter), en tjenesteavtale (løpende inntektsføring iht. IAS 18 Driftsinntekter) eller salg av varer (inntektsføring ved overlevering iht. IAS 18 Driftsinntekter). I kontrakter hvor kunden kun har begrensede muligheter til å påvirke eiendommens utforming, for eksempel at kunden kun kan gjøre tilvalg blant flere forslag som utbygger har spesifisert, vil kontrakten anses som salg av varer, og inntektsføring foretas ved levering. Mange foretak som driver med boligutbygging, måtte derfor endre fra løpende inntektsføring til inntektsføring ved levering i 2009.

IFRIC 15 bortfaller ved implementering av IFRS 15. Hvorvidt inntektsføring kan foretas løpende over tilvirkningsperioden eller ved levering, avgjøres under IFRS 15 i tråd med de generelle prinsippene for inntektsføring over tid eller på et bestemt tidspunkt. Dersom kontrakten innebærer at eiendelen ikke har en alternativ bruk for foretaket, og foretaket har en rett til å motta betaling for sine løpende aktiviteter, skal inntektsføring foretas over tid. Det første vilkåret er normalt oppfylt. Kontrakten spesifiserer så godt som alltid hvilken leilighet i leilighetskomplekset som er kjøpt. Foretaket er derfor kontraktsmessig forhindret fra å selge leiligheten til andre, og eiendelen anses derfor ikke å ha en alternativ bruk for foretaket. For at foretaket skal kunne foreta løpende inntektsføring, må også foretaket ha rett på betaling for arbeid utført til dato, og dette innebærer at foretaket må ha rett til en kompensasjon som inkluderer en rimelig fortjenestemargin dersom kontrakten blir terminert.

Standarden inkluderer to ulike eksempler: ett hvor inntektsføring skal foretas over tid, og ett hvor inntektsføring skal foretas ved levering. I et tilfelle hvor kunden betaler et forskudd, og det eneste foretaket har rett til ved et kontraktsbrudd, er å beholde for<pnum:start>53<pnum:>skuddet, vil foretaket ikke ha en rett til betaling for arbeid utført så langt, og det vil ikke være grunnlag for løpende inntektsføring. I et tilfelle hvor kunden ikke har rett til å terminere kontrakten, og foretaket har en juridisk rett til å bli kompensert i henhold til den opprinnelige avtalen dersom kunden misligholder kontrakten, vil foretaket anses å ha en rett til betaling for arbeid utført så langt, og inntektsføring vil foretas løpende.

Det må altså gjøres en konkret vurdering av kontrakten og kjøpsretten, for å avgjøre om inntektsføring skal foretas løpende eller ved overlevering. Det er imidlertid mulig at enkelte foretak som i dag foretar inntektsføring ved levering, vil kunne foreta løpende inntektsføring under IFRS 15. Dette vil kunne ha vesentlig effekt på regnskapene til disse foretakene.

Telekom

Telekom ble tidlig nevnt som en av de bransjene som vil få endret sin inntektsføring ved implementering av IFRS 15.

Det er ikke uvanlig innenfor telekombransjen å selge en mobiltelefon med en rabatt som kan være betydelig, mot at kunden får bindingstid på sitt abonnement. Under gjeldende regler er det vanlig kun å inntektsføre det beløpet som faktisk betales for telefonen ved levering av telefonen, under henvisning til såkalte cash-cap-regler i US GAAP. Dette medfører at rabatten i sin helhet allokeres til telefonen. Under IFRS 15 skal vederlag allokeres til telefonen og abonnementet basert på relative frittstående salgspriser, og eventuell rabatt fordeles forholdsmessig mellom telefonen og abonnementet. Det vil dermed innregnes en fortjeneste også på salg av mobiltelefonen, og inntektsføringen vil bli fremskyndet sammenlignet med dagens praksis.

Anvendelse av den nye standarden skaper også utfordringer for telekomselskapene grunnet at selskapene har en rekke ulike kontraktstyper (kombinasjoner av abonnementsavtaler og mobiltelefoner) og et stort volum av kundekontrakter, og fordi kundekontraktene hyppig er gjenstand for endring for eksempel som følge av at kundene bytter abonnementstype, bytter inn telefonen mv. Under IFRS må det gjøres en konkret vurdering av om en kontraktsmodifikasjon skal anses som en ny kontrakt eller skal regnskapsføres som del av den opprinnelige kontrakten. I sistnevnte tilfelle kan det oppstå en resultateffekt på tidspunktet for kontraktsendringen. Dette er praktisk utfordrende grunnet det store volumet av kontrakter og forventes å medføre behov for investeringer i IT-systemene. Standarden åpner for å foreta vurderingen for en gruppe av lignende kontrakter (porteføljetilnærming), men det er flere uavklarte spørsmål knyttet til hvordan en slik porteføljetilnærming eventuelt skal anvendes. Det er i stor grad en praktisk utfordring, og det er ikke klart i hvilken grad dette får beløpsmessige effekter for inntektsføringen.

IFRS 15 vil trolig også medføre endringer i regnskapsføringen av utgifter til inngåelse av kontrakter, for eksempel salgskommisjoner. Under gjeldende regelverk er det vanlig praksis å kostnadsføre disse løpende, mens slike utgifter skal i mange tilfeller balanseføres og avskrives over perioden hvor tjenester leveres til kunden under IFRS 15. Dersom denne perioden er mindre enn tolv måneder, er det adgang til å isteden kostnadsføre utgiftene til kontraktsinn­gåelse umiddelbart.

Avsluttende kommentar

Mange foretak har begynt å gjøre innledende vurderinger av mulige effekter av implementering av IFRS 15. En rekke spørsmål, til dels uavklarte, dukker opp etter hvert som foretakene begynner å vurdere sine kontrakter opp mot femstegsmodellen. For de foretakene som foreløpig ikke har startet sine IFRS 15-vurderinger, er det på høy tid å begynne slik at alle spørsmål kan løftes frem i god tid før standardene trer i kraft.

Foretakene bør også tenke igjennom hvordan de best kan kommunisere effektene av implementering av IFRS 15. I den forbindelse påpekes det at det er et krav om at foretakene i årsregnskapet opplyser om kjent informasjon som er relevant for en vurdering av mulige effekter som IFRS 15 vil ha på regnskapet. Selv om det er usikkerhet knyttet til hvilke effekter implementering IFRS 15 faktisk vil ha, er det relevant for en bruker av regnskapet å kjenne til de mulige effektene.

De synspunkter som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne synspunkter, og reflekterer ikke nødvendigvis EYs synspunkter.

  • 10: Ikrafttredelse var opprinnelig satt til 1. januar 2017, men ble i juli i år vedtatt utsatt til 1. januar 2018.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS