Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE

En helt uvanlig dropout

Tore Vamraak (33) liker å kalle seg dropout, ettersom han aldri fullførte ungdomsskolen. I stedet begynte han rett på videregående, og ble tidene yngste NHH-student som 15-åring. I dag er han Ernas høyre hånd på Statsministerens kontor.

Det var helt avgjørende for meg at jeg fikk muligheten til å hoppe over noen klassetrinn, sier 33-åringen.

Sist høst, nøyaktig 20 år etter at han begynte på videregående skole som tolvåring, fikk han for alvor høste resultatene av sitt skarpe hode. Etter regjeringsskiftet ble han del av Norges mektigste elite, da han tiltrådte som statssekretær ved Statsministerens kontor. Nå tilhører han Erna Solbergs aller innerste krets. Og han er meget fornøyd med sjefen.

– Erna stiller store krav til seg selv – og til andre. Det at hun er så kunnskapsrik, inspirerer oss som er rundt henne til å søke mer kunnskap, sier Vamraak.

figur

Lokket med mattestykker

Historien om vidunderbarnet Tore Vamraak starter i Hønefoss, hvor hans lærerforeldre bodde og jobbet på 1980-tallet. For å unngå å bli værende på samme sted hele livet bestemte lærerparet seg for å flytte til Mehamn i Finnmark i 1988. Med på lasset fulgte de tre sønnene. Yngstemann Tore var syv år.

– Å vokse opp i Mehamn var helt avgjørende for de mulighetene jeg fikk senere. At begge foreldrene mine jobbet på skolen, var også helt klart en fordel, sier han.

Foreldrene oppdaget tidlig at Tore hadde en stor interesse for tall og bokstaver, og både moren og faren var aktive i «undervisningen» hjemme. Guttungen kunne lese, skrive og regne allerede før han begynte på skolen.

– Da mine eldre brødre begynte på skolen, forlangte jeg å få «hjemmeskole» hos mor, som var hjemmeværende på den tiden. Jeg satte kjøkkenklokken på 45 minutter og fikk undervisning ved kjøkkenbordet. Deretter var det friminutt!

På skitur med familien ble Tore ofte hengende litt bak storebrødrene, som er to og fire år eldre enn ham.

– Mor og far lokket meg fremover i løypa ved å gi meg mattestykker! Da satte jeg alltid opp farten for å rekke frem til dem for å fortelle svaret, sier Vamraak og ler.

Droppet ungdomsskolen

Da faren skulle arrangere et videregående kurs i matte for voksne, fant han ut at ni år gamle Tore kunne være med på kurset.

– De andre elevene var vel mellom 25 og 30 år, og de trodde sikkert at faren min tok meg med i mang

Tredjeklassingen knekket mattenøttene i en fei, og snart hadde han gjort unna store deler av mattepensumet for videregående. Mot slutten av barneskolen kom smellen. I sjette klasse hadde ikke Tore lenger faglige utfordringer, og han begynte å kjede seg.el på barnevakt, sier han.

– Jeg tenkte at det ikke lenger var noe poeng i å gjøre lekser, sier han.

Grunnskolen i Mehamn holdt til i samme bygg som den videregående skolen. Miljøet var lite, og flere av lærerne jobbet både på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i de videregående klassene. Takket være to lærerforeldre som kjente systemet og hadde alle de rette kontaktene, ble det bestemt at Tore skulle få droppe ungdomsskolen og starte rett på videregående. Da var han tolv år gammel. Han fullførte videregående på normert tid og gikk ut med 16 seksere på vitnemålet.

– Russetiden var en hyggelig og fin tid, selv om den ikke var preget av festing, akkurat. Jeg hadde russedress, men var ikke med på bil eller buss. Vi kan vel kalle det en moderat russefeiring, sier han.

Tidenes yngste student

Etter å ha fullført videregående deltok 15 år gamle Tore i Kjemi-OL i Moskva sommeren 1996.

– Jeg gikk ikke helt til topps, men var ikke blant de dårligste heller. Resultatene var et sted midt på treet blant de dyktigste kjemielevene i verden, og det var jeg godt fornøyd med.

Samtidig tok han et viktig valg. Til tross for eksepsjonelle resultater innen matte og naturfag valgte han å gå videre med økonomistudier.

– Jeg visste ikke helt «hva jeg ville bli når jeg ble stor», men tenkte at økonomiutdannelse var allsidig nok til å gi meg flere muligheter. Dessuten var økonomi noe helt nytt for meg, og jeg syntes det var spennende å få nye utfordringer, sier han.

Da Vamraak begynte på Norges Handelshøyskole (NHH) som 15-åring høsten 1996, var han tidenes yngste student. Han beskriver de fire årene i Bergen som «spennende og lærerike». Vamraak oppnådde gode faglige resultater og opplevde samtidig at han utviklet seg sosialt.

– Jeg var blant annet aktiv i Studentforeningen, der jeg var med som arrangør av NM i bedriftsledelse. Ved siden av studiene jobbet jeg som IT-utvikler i et selskap som het Subnett. Der lærte jeg veldig mye, sier han.

Fordommer

Som ferdigutdannet siviløkonom i en alder av 19 år måtte Vamraak avtjene verneplikten. Etter fem uker i Kongens garde ble han overført til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hvor han fikk jobbe som forskningsassistent. Etter fullført førstegangstjeneste fikk Vamraak fast ansettelse ved FFI.

Hans overordnede oppgaver var forsvarsøkonomi og langtidsplanlegging i Forsvaret, og han jobbet særlig med kostnadsberegninger for Sjøforsvaret.

– Jeg skal innrømme at jeg hadde fordommer mot offentlig sektor, og hadde vel sett for meg at jeg ganske sikkert kom til å jobbe i privat sektor når jeg var ferdig utdannet. Men i FFI fikk jeg for første gang erfare hvor stort ansvar man forvalter i det offentlige. Det var stort å få være med på å ta viktige beslutninger som ville få virkninger 40 år frem i tid, sier han.

Ut av tobakksindustrien

Etter seks år hos FFI var Vamraak klar for å søke nye utfordringer. Denne gangen gikk turen til Norges Banks Investment Management, det vil si avdelingen som forvalter oljefondet på vegne av Finansdepartementet.

– Jeg forvaltet en portefølje på rundt 200–300 milliarder kroner. Den inkluderte rundt 2 500 amerikanske selskaper. Mitt mandat var såkalt utvidet indeksering, som innebærer en kombinasjon av å følge referanseporteføljen og å skape meravkastning gjennom å avvike fra denne, forklarer han.

Han opplevde flere ganger at selskaper ble trukket ut av oljefondet av etiske hensyn. Da politikerne vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av tobakksindustrien, var det Vamraak sitt ansvar å kvitte seg med samtlige amerikanske tobakkselskaper.

– Slike beslutninger blir selvsagt alltid kunngjort etter at oljefondet har solgt seg ut, sier han.

Etter fire år i Norges Bank, hvorav to ble tilbragt i Norges Banks kontorer i New York, var Vamraak klar for nye utfordringer i 2010. Etter å ha vært aktiv i lokalpolitikken hjemme i Skedsmo siden 2003, blant annet som Høyre-representant i kommunestyret og formannskapet, valgte han denne gangen å ta et horisontalt karriereskritt. Hans neste stilling ble som finanspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe.

– Da jeg tiltrådte, forberedte vi oss på fire år i opposisjon. Partiets uttalte mål var å innta regjeringskontorene i neste fireårsperiode. Så alt arbeidet vi la ned, var del av en større strategi som handlet om å utforme politikk som kunne la seg gjennomføre i neste periode, sier han.

Drømmejobb

Arbeidet ga resultater. Høyre ble den store vinneren etter stortingsvalget i 2013. I oktober kunne partiet innta regjeringskontorene sammen med Frp.

– Jeg har fått anledning til å påvirke. Å få ha en jobb der jeg opplever å få påvirke samfunnsutviklingen ved å få gjennomslag for gode argumenter, er et stort privilegium.

At hver dag byr på nye utfordringer, er også noe Vamraak trives godt med. Arbeidsdagen ved Statsministerens kontor er en salig blanding av å følge opp løpende mediesaker, slukke branner som plutselig oppstår, samtidig som tankene skal få plass til å konsentrere seg om det langsiktige arbeidet.

– Hvordan har det vært å være yngst i så mange sammenhenger?

– Jeg tror jeg har stilt større krav til meg selv enn mange andre. Fordi jeg alltid har omgitt meg med mennesker som er eldre eller har kommet lenger enn meg selv, har jeg ofte ønsket å vise at jeg har vært berettiget til å ha den plassen jeg har fått. Jeg har følt at jeg bør prestere litt mer. Og det tror jeg også at jeg har klart å gjøre.

Hvilke utfordringer den «unge og lovende» Vamraak vil søke seg til i fremtiden, kan han derimot ikke si noe om.

– Jeg har drømmejobben nå. Hvordan fremtidens CV ser ut, vet jeg ikke.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS