Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Englebarnet

figur

FESTGLAD: - Jeg liker å ta meg en fest, selv om jeg ikke drikker alkohol, sier den nyvalgte KrF-lederen Knut Arild Hareide (38). Parallelt med sitt virke som politiker har han bestandig hatt sansen for gode forretninger. Som leder av studentforeningen NHHS i 1994 var en del av «core businessen» å arrangere fester. - Det året satte vi ny omsetningsrekord og solgte Hansa-øl for 12,5 millioner kroner.

Som yngstemann i en søskenflokk på fem er Knut Arild Hareide (38) vant til å tråkke i fotsporene til andre. Kursen som KrF-leder har han planer om å stake ut selv.

Ordboken definerer englebarn som «snilt, troskyldig barn». På midten av 1970-tallet het definisjonen trolig Knut Arild Hareide. I hvert fall på Bømlo i Sunnhordland.

Han er riktignok født på Stord, men vokste opp som bømling. Han var yngstemann av fem brødre, og dermed er det vanskelig å forestille seg at denne gutten kan ha vært noe annet enn en velsignelse for sine foreldre. Oppveksten beskriver han som trygg og god. Men da han var ferdig på gymnaset, var han klar for å flytte hjemmefra og oppleve storbyen.

Fulgte etter broren

- Som 19-åring dro jeg til Bergen og begynte på NHH. Der gikk nemlig storebroren min, så det var enkelt å følge etter ham. I ettertid har jeg faktisk angret på at jeg ikke tok et år på folkehøyskole og gikk på friluftslinjen eller gjorde noe helt annet, sier han i dag.

Magma treffer 38-åringen like før landsmøtet i Kristelig Folkeparti, der han etter alle solemerker vil bli valgt til ny partileder. Han har nettopp kommet tilbake fra en skihelg i Sveits, hvor han har rast fra seg i fjellsidene i Engelberg sammen med kullkamerater fra Norges Handelshøyskole.

- Vi har stått på ski og reist på alpeturer sammen i 20 år nå, så det må kunne kalles en tradisjon.

Han har ikke kastet seg på trender med twin tip, snowboard eller fat ski. 38-åringen sverger fortsatt til telemarksski. Off piste, vel og merke. Vi kan nesten se ham for oss, der han daler ned fra sky .

Kunne blitt lege

Minnene fra barndommen og tiden med 92-kullet på Norges Handelshøyskole gir Hareide anledning til å fabulere om alternative livsløp. Om hvilken vei han kunne ha havnet inn på, dersom han hadde valgt en annen sving tidligere i livet.

- Kanskje jeg hadde studert medisin? Det har alltid fascinert meg. Jeg tror jeg kunne blitt en god lege, sier den påtroppende KrF-lederen.

- Du kunne ha valgt politikken likevel?

- Nei, det tror jeg ikke. Gro er et hederlig unntak. De færreste politikere har studert medisin. Leger ender som regel ikke opp i politikken, sier han.

Ansatt tre ganger

At han selv ble politiker, var ingen tilfeldighet. Han har alltid engasjert seg og var medlem av kommunestyret på Bømlo allerede som 18-åring. Da han som 31-åring ble utpekt til miljøvernminister i Bondevik II-regjeringen, var han KrFs yngste minister noensinne.

Men Hareide er ingen typisk yrkespolitiker eller politisk broiler. Parallelt med politikken har han hele tiden hatt en annen karriere, og ved tre anledninger (!) har han vært ansatt i mediekonsernet Schibsted. Hans foreløpig siste ansettelse hos Schibsted ble avsluttet høsten 2009, da han ble valgt inn som stortingsrepresentant for Akershus.

Første gang var i 1997, da han kapret en av de svært ettertraktede trainee-stillingene i konsernet. Året etter sluttet han i Schibsted for å bli politisk rådgiver i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Men i 2000 var han tilbake hos mediegiganten, denne gangen som forretningsutvikler. Der fikk han en påminnelse om at de eldste fortsatt er eldst:

- Jeg jobbet med et oppkjøpscase av et utenlandsk papir- og nettselskap. Min analyse av mulig inntjening og fortjeneste, særlig på nettmediene, konkluderte med at vi burde kjøpe selskapet. Sjefen min, Birger Magnus, gjennomførte derimot regnestykket med større vekt på tradisjonelle medier, og frarådet kjøp. To måneder senere var dot.com-krisen et faktum, og sjefen min fikk rett. Selskapet ville vært en katastrofal investering, sier Hareide og ler.

- Dot.com-krisen var min første krise. I ettertid er det kommer mange flere. Jeg har uansett erfart at kriser gir erfaringer som kan komme til nytte senere, legger han til.

Personlige kriser

- Har du selv opplevd noen kriser?

- Ja, jeg har hatt forhold som jeg ikke har fått til å fungere. Det har vært vondt og trist. Og så har du jo KrF, da .

Han smiler når han sier dette, men legger ikke skjul på at partikrisen er noe han tar svært alvorlig:

  • Ved stortingsvalget i 2009 fikk partiet en oppslutning på 5,5 prosent.

    Det var en nedgang på 1,3 prosentpoeng siden valget i 2005.

  • Oppslutningen er mer enn halvert siden 1997, da KrF gjorde sitt beste valg noensinne. Partiet fikk 13,7 prosent av stemmene ved stortingsvalget og 25 representanter inn på tinget.
  • I dag vaker KrF på rundt fire prosent oppslutning på meningsmålingene. Ingen vet om bunnen er nådd.

Det var en nedgang på 1,3 prosentpoeng siden valget i 2005.

- Det er ingen tvil om at partiet har hatt bedre dager enn vi har nå. Jeg håper fremtiden er lysere enn den ser ut akkurat nå, sier Hareide.

Midt mellom høyre og venstre

En av årsakene til nedgangen tror Hareide skyldes at KrFs politikk for mange virker litt utdatert.

- Vår politikk representerer gode verdier, men mange opplever kanskje KrFs politikk som utprøvd. Jeg tror vi må bli flinkere til å gjøre våre verdier mer relevante for folk og synliggjøre dem i en ny tid.

- Hvilke saker kan det være?

- Maria Amelie-saken er et eksempel, der vi i KrF sto opp og kjempet for at hun skulle få bli, selv om folkeopinionen på et punkt snudde. Debatten om nattåpne barnehager er et annet. Et tredje eksempel er spørsmålet om tidlig ultralyd og problematikken knyttet til sorteringssamfunnet. Den debatten ble aktualisert da Marte Wexelsen Goksøyr, som har Downs syndrom, stilte opp på Stortinget for å snakke med Jens.

Listen er lang over saker som Hareide vil ha på dagsorden: aktiv dødshjelp, fattigdomsproblematikk, bistand, miljø, næringspolitikk .

- I vårt program har vi lansert en rekke gode forslag som vil løse mange av de utfordringene Norge står overfor i dag. Typisk KrF-politikk er ofte å peke på gode løsninger som ligger midt mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, sier Hareide.

Han legger til at han har stor respekt for politikere som Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H).

- De er begge flinke når det kommer til tall og økonomi. Men ingen av dem er typiske verdipolitikere. De er begge mer samfunnsøkonomer. I KrF ønsker vi å ha en lengre horisont. Mitt mål er å løfte debatter som peker lenger enn bare økonomi, og som handler om hvordan vi ønsker at samfunnet skal se ut i fremtiden.

- Hvilke ambisjoner har du som KrF-leder? Hvilken posisjon drømmer du om etter valget i 2013?

- Jeg synes det blir for dumt å snakke om hvilke ministerposter vi sikter oss inn på, når meningsmålingene viser at vi har en oppslutning på firetallet. Men jeg vet at vi kan få gjennomslag for mye god KrF-politikk på Stortinget selv om vi ikke får mer enn fem-seks prosent oppslutning ved neste valg.

Kunnskapsleder

Hareide har tenkt å jobbe hardt for å gjøre partiets fremtid lysere og lettere. Forhåpentligvis vil han fortsatt få tid avstikkere til Engelberg og andre alpelandsbyer sammen med kullkameratene fra NHH. Men mye fritid har han ikke. Til hverdags tenker han partipolitikk, strategi og ledelse 100 prosent av tiden.

- Hvordan skal du lede partiet for å snu den nedadgående trenden?

- Vår generasjon medarbeidere stiller andre krav til sine ledere enn det våre foreldre gjorde. De var vant til å få tydelig beskjed om hva oppgavene var, og at sjefen skulle bestemme. Vi er opptatt av å styre oss selv og å ha medbestemmelse på arbeidsplassen vår. Det betyr ikke at en leder skal treffe avgjørelser på demokratisk grunnlag, men medarbeidere skal i det minste ha retten til å bli hørt. Det er et prinsipp jeg vil ta med meg som KrF-leder, sier han.

Han legger til at det i moderne bedrifter og organisasjoner ikke nødvendigvis er toppsjefen som er mest kompetent, eller som besitter mest kunnskap.

- Jeg kommer aldri til å bli den som kan mest om alt i KrF. Jeg besitter ikke all kunnskap selv. Som leder skal jeg være god på å løfte frem kompetansen i organisasjonen og sørge for at de gode løsningene kommer på bordet. Det blir min viktigste oppgave som KrF-leder.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS