Banner top Til forsiden Econa

Advokatfullmektig i Econa Nina Bergsted

Er du «særlig uavhengig»?

Econas arbeidslivsavdeling får ofte henvendelser fra medlemmer som har fått tilbud om ny jobb, og ønsker at vi ser på vilkårene de tilbys. Mange får tilbud om en «særlig uavhengig stilling». Hva betyr egentlig denne merkelappen?

Karakteristisk for særlig uavhengige stillinger er at de unntas fra de fleste og viktigste arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det følger av arbeidsmiljøloven § 10–12(1) at lovens arbeidstidsbestemmelser ikke gjelder for denne gruppen, med unntak av det generelle forsvarlighetskravet i lovens § 10–2(1). Sistnevnte bestemmelse fastslår at ingen ansatte skal ha en arbeidstidsordning som gjør at de utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at det skal være mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Den omtales derfor gjerne som lovens generelle forsvarlighetskrav. Utover dette finnes det ingen konkrete begrensninger knyttet til arbeidstidens lengde eller plassering for disse stillingene.

Ikke krav på overtidsbetalt selv om arbeidsbelastningen blir høyere enn forventet

For den nyansatte vil nok den mest merkbare konsekvensen av stillingsbetegnelsen være at hun ikke får overtidsbetalt.

I kampen om de beste hodene ser vi også at noen virksomheter velger å tilby høyere grunnlønn mot at stillingen defineres som særlig uavhengig. Spørsmålet blir da om grunnlønnen er høy nok til å kompensere for overtidsbelastningen. Regnestykket byr på utfordringer, fordi det på ansettelsestidspunktet er vanskelig å vurdere hvor stor arbeidsbelastningen vil bli.

Econa er kjent med at flere av våre medlemmer jobber betydelig utover alminnelig arbeidstid. Jobber du 200 timer overtid i løpet av et år, eller fire–fem timer i uken, og har en årslønn på 500 000 kroner, kan du tape mer enn 70 000 i året om du ikke får overtidsbetalt. Lønnen må altså være markant høyere for at det skal lønne seg å velge en særlig uavhengig stilling fremfor en stilling med overtidsbetalt. Vår erfaring er at det ikke alltid er en nødvendig sammenheng mellom lønnsnivå og arbeidsbelastning for ansatte i særlig uavhengige stillinger.

En del ansatte i særlig uavhengige stillinger taper mindre ved at de tar ut noe av overtiden som fritid i form av avspasering, mens andre ikke har tid eller anledning til å ta ut opparbeidede timer i tillegg til ordinær ferie. De som avspaserer de opparbeidede timene, mister uansett overtidskompensasjonen som etter loven skal være på minst 40 prosent. Overtidskompensasjonen kommer i tillegg til ordinær timelønn. Tillegget skal også utbetales dersom overtidstimene avspaseres.

Merkelappen særlig uavhengig fører også til at det er arbeidstaker som sitter igjen med risikoen for at arbeidsbelastningen blir høyere enn forventet.

Risikosport også for virksomheten – etterbetalingskrav

Praksisen er risikosport også for virksomheten. Ettersom arbeidstidsbestemmelsene i utgangspunktet er ufravikelige, står virksomheten ikke fritt til selv å bestemme at stillingen skal defineres som særlig uavhengig.

Unntaksadgangen er ment å være snever. Betegnelsen er derfor forbeholdt overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det er ikke nok å kontrollere arbeidstiden selv eller ha fleksibel arbeidstid. Det kreves i tillegg en tydelig og åpenbar selvstendighet knyttet til organisering og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Dette skal være ansatte som bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som kan delegeres til andre, og når og hvor de gjør arbeidet. Motsatt er det ikke naturlig å unnta en arbeidstaker fra arbeidstidsbestemmelsene samtidig som vedkommende underlegges en fast kontroll av arbeidstiden. Unntaket er kort sagt ment for ansatte som selv bestemmer og prioriterer sine oppgaver.

Det er ikke tilstrekkelig at de faglige vurderingene ikke overprøves, eller at vedkommende har relativt stor frihet når det gjelder hvordan de tildelte oppgavene utføres. Dette gjelder så lenge den ansatte ikke påvirker selve tildelingen eller treffer selvstendige avgjørelser i særlig grad.

Det å arbeide i prosjekt medfører heller ikke i seg selv at man regnes som særskilt uavhengig. Selv om arbeidsformen i utgangspunktet kan gi stor frihet til å bestemme og kontrollere arbeidstiden, styres de ansatte i praksis av omgivelsene og spesielt utviklingen i prosjektet.

Lønnsnivået er ett av flere momenter i vurderingen. Arbeidstakere i slike stillinger har gjerne et lønnsnivå som forutsettes å dekke en viss arbeidsinnsats ut over vanlig arbeidstid. Lønnens størrelse er imidlertid ikke av avgjørende betydning.

En bred og konkret vurdering

Å definere en stilling som særlig uavhengig krever at virksomheten har foretatt en bred vurdering av stillingens innhold opp mot ovennevnte kriterier.

I praksis må vurderingen gjerne tas med utgangspunkt i stillingsbeskrivelsen, eller en annen beskrivelse av oppgaver og ansvar. Det er likevel den underliggende realitet og de konkrete oppgaver som vil være avgjørende. Vår erfaring er at mange virksomheter ikke er tilstrekkelig konkrete i sin vurdering, og at det legges for stor vekt på lønnsnivå og utdanning.

Viser det seg i ettertid at vilkårene for å unnta stillingen fra arbeidstidsbestemmelsene ikke var oppfylt, risikerer virksomheten å måtte etterbetale overtidskrav fra den ansatte. Ansvaret kan da omfatte overtidstimer hele tre år tilbake i tid.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS