Banner top Til forsiden Econa

magma@fagbokforlaget.no

Et overskuddsmenneske

Hun skal lede sine tropper inn i en fremtid med store forandringer, den nytilsatte lederen av Regnskap Norge. Men Christine Lundberg Larsen er optimist på vegne av regnskapsførerne, og er overbevist om at rollen i fremtiden vil bli stadig mer utfordrende.

Like før jul tiltrådte 44 år gamle Christine Lundberg Larsen som leder i Regnskap Norge, bransjeorganisasjonen for regnskapsførere og regnskapsbyråer i Norge. Og selv om regnskapsførere og revisorer ofte trekkes frem som en yrkesgruppe som vil forsvinne i fremtiden, når digitalisering og roboter overtar de tradisjonelle arbeidsoppgavene, er ikke Lundberg Larsen påfallende bekymret.

figur

Mer utfordrende jobber

– Endringene tvinges frem, både gjennom økt digitalisering og gjennom holdningene vi finner hos millenniumsgenerasjonen, som etter hvert skal ut i arbeidslivet og stiller nye krav til hvilke arbeidsoppgaver de ønsker å ha. På flere måter skal vi gjennom et generasjonsskifte. Jeg tror likevel ikke det betyr slutten for vår yrkesgruppe. Men det er ingen tvil om at vi må ta grep, forberede oss og møte utfordringene før de tar oss på sengen, sier hun.

For å møte den digitale utviklingen er det viktig å videreutvikle kompetansen hos regnskapsførerne. Lundberg Larsen sammenlikner situasjonen i regnskapsbransjen med det som allerede har funnet sted i revisjonsbransjen, der mye av jobben er vridd bort fra å fylle ut skjemaer og kontrollere bilag, til i langt større grad å fokusere kontrollen på bakgrunn av analyser.

I fjor passerte omsetningen i regnskapsbransjen 14 milliarder kroner, etter en jevn vekst de siste årene. Det tallet vil fortsette å øke etter hvert som bransjen klarer å skape nye og mer kompetansekrevende tjenester, tror Lundberg Larsen.

Deler av kompetanseløftet skal skje gjennom satsing på kurs og kompetanseutvikling, det vil si utover det som er nødvendig for å vedlikeholde autorisasjonen.

– Vi er fremdeles bare i startgropen for det som vil skje som en følge av digitalisering, det vil gi muligheter for effektivisering og nye tjenester. Det har vært stor utvikling i bransjen hvis vi ser 10 – 20 år tilbake. Den samme kompetansen regnskapsførerne har brukt tidligere til å fornye seg, vil gjøre at de også håndterer det det digitale skiftet.

– Derfor er viktig å være løsningsorienterte. Jeg er overbevist om at de mange som i dag jobber med regnskap også i fremtiden kommer til å ha spennende jobber; kanskje i enda større grad enn det som er tilfelle i dag. De autoriserte regnskapsførerne er allerede viktige støttespillere for alle som bruker dem. Ved å forstå enda bedre hva kundene trenger, kan regnskapsfører bidra med mer verdifulle råd og veiledning, sier Lundberg Larsen, som har et klart overordnet mål for sin egen organisasjon:

– Vi skal bli Norges mest kundeorienterte bransjeorganisasjon fastslår hun, og avslører samtidig sin genuine interesse for å forstå kunders behov og sørge for å øke kundetilfredsheten.

Overskuddsmennesker

Nettopp den kjepphesten fikk hun bruk for da hun gikk fra sin første jobb hos PricewaterhouseCoopers i Trondheim, og over til forsikringsbransjen.

– Jeg skiftet jobb da vi flyttet fra studiebyen vår og hjem til Østlandet. Den gangen hadde jeg små barn, og trengte dels å ha en jobb der jeg ikke måtte pendle til byen. Men mest av alt var jeg opptatt av å få jobbe med salg, forteller hun om det som ble begynnelsen på sine til sammen 14 år i Gjensidige-konsernet. Der bekledde hun flere ulike stillinger, men en fellesnevner viser seg å være at hun i stor grad hadde fokus på å sette kundene i sentrum og skape gode løsninger.

– Min erfaring er at alle de som er gode på salg, også er gode på service. Jeg tror nok god kundebehandling kan læres, men man må kjenne den oppriktige gleden av å løse et problem for andre. Det motiverer i alle fall meg, og jeg er overbevist om at det vises i kunders tilfredshet, sier Lundberg Larsen. Hun forklarer det med et ord som også er Regnskap Norges motto, nemlig å være overskuddsmennesker, i dobbel betydning.

Hun understreker at høy kundetilfredshet ikke oppnås ved å stå stille, men gjennom å møte endringer ved gode forberedelser.

– Det handler mye om å ikke være redd for endringer, og håndtere dem ved å møte dem på en forberedt måte. Det er en stor ledelsesutfordring – å lede mennesker gjennom endring. Det gjør vondt i starten, er kaos underveis og fantastisk når man er igjennom på den andre siden. Det hjelper å være fremtidsoptimist, å holde fokus på mulighetene, sier hun som bruker deler av fritiden på å få ny kunnskap og inspirasjon, blant annet på sommeruniversitet hos Institutt for Fremtidsforskning.

Særlig har hun lært mye av å benytte seg av verktøyet scenarietankegang.

– Nye teknologiske løsninger oppstår ikke av seg selv, vi kan påvirke vår egen fremtid. Mye handler om teknologi og prosesser, men mest handler det om mennesker i utvikling. Ved å ha et bevisst forhold til fremtiden og ta aktive valg, har vi muligheten til å være med å påvirke. Det synes jeg er viktig!

Fornuftssyrt studievalg

Da Lundberg Larsen i sin tid valgte å studere økonomisk-administrative fag var det i stor grad fornuftsstyrt.

– Jeg er systematiker og liker når ting går opp! Altså var jeg glad i de store kontoarkene, der regnskapene gikk opp og alle kontoer stemte. Men jeg var også opptatt av jobbsikkerhet, og hadde en formening om at ved å studere økonomi og administrasjon, hadde jeg en god garanti for å få en interessant jobb, som også var trygg og solid, minnes hun.

Studietiden tidlig på 90-tallet beskriver hun som verdifull og travel, for på toppen av to krevende studier, fikk hun og mannen sitt første barn.

Utdanningen ble tatt i Trondheim, på det som da het TØH, nå NTNU Handelshøyskolen i Trondheim. Også der var Christine et overskuddsmenneske, og deltok i tillegg til studiene også aktivt i flere av studentforeningens aktiviteter. Ikke minst var hun den første kvinnelige ledere av studentenes kjellerbar TØHnna.

Senere har hun fylt på med å studere innovasjonsledelse ved NTNU og tatt masterprogram i samspill og ledelse på Handelshøyskolen BI. Hun er fremdeles faglig nysgjerrig, og er en flittig leser av faglitteratur. I tillegg har hun bidratt til en bok om innovasjon og innovasjonsledelse, «Innovasjon i praksis – veien til den andre siden».

– Basert på de kandidatene jeg ser kommer ut fra dagens økonomisk-administrative utdanninger ser jeg at de fremdeles byr både på et godt studiemiljø og på faglig ballast, slik jeg erfarte. Men det er viktig at in­stitusjonene også tar inn over seg de endringene fremtiden vil bringe, og som vil prege jobbene mange av disse kandidatene skal ut i. Også utdanningsinstitusjonene må forandre seg, blant annet ved å vri mer fokus over på innovasjon, teknologiforståelse og å lede i konstant endring, påpeker Christine Lundberg Larsen.

Høy regnskapskvalitet

Direktøren i Regnskap Norge mener det er grunn til å være fornøyd med den store mengden av regnskaper som produseres i norske selskaper, både av interne regnskapsansatte og av regnskapsbyråer.

– Alle undersøkelser og stikkprøver viser at det gjennomgående er høy kvaliteten på norsk regnskapsproduksjon. Den er også bedre enn det vi finner i våre naboland. Vi er ganske sikre på at en viktig forklaring på det er det norske kravet om autorisasjon, sier hun.

Hun er ikke bekymret for at kvaliteten skal lide som en følge av forenklinger og meldte endringer i både regnskapslovgiving og aksjelovgiving.

– Et godt eksempel er det som skjedde etter fjerningen av revisjonsplikten for de små aksjeselskapene i 2011. En evaluering av denne lovendringen bekrefter at fjerning av revisjonsplikten for de små aksjeselskapene var en riktig endring. Bedriftene har spart penger, og kvaliteten er på samme gode nivå. Det viser at man har klart tilpasningen; en del har fortsatt behov for revisor, andre har flyttet midler til kjøp av de tjeneste de faktisk trenger. Det er et godt bilde på noe vi vil se mer av fremover, når vi skal tilpasse oss kommende endringer. Den kritiske suksessfaktorene er å ha et aktivt forhold til mulighetene som åpner seg. Det gjelder både regnskapsprodusentene, og offentlige etater som skal følge opp rapporteringen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS