Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Etterlyser innovativ ledelse

- Mange fokuserer på ledernes ansvar for å sikre produkt-innovasjon. Jeg mener det er like viktig å drive ledelsesinnovasjon, sier Abelia-leder Paul Chaffey, som også utfordrer dem som fastsetter rammebetingelsene for næringslivet til å tenke nytt, dersom norske kunnskapsbedrifter skal kunne vokse.

figur

Chaffey konkluderer med at kunnskapsledelse får stor oppmerksomhet i norsk diskurs for tiden. Han leder arbeidsgiverorganisasjonen Abelia, som er NHOs forening for nettopp kunnskapsintensive virksomheter. De tusen medlemsbedriftene har i underkant av 36.000 ansatte, i bedrifter som driver med IT, telekommunikasjon, undervisning, forskning, konsulenttjenester, eller er kreative virksomheter og interesseorganisasjoner.

Forskning på kunnskapsbedrifter og betydningen av ledelse er ganske entydig; ledelse er viktig for mange bedrifter, men særskilt viktig for verdiskapningen når det er kompetansen til den enkelte som er virksomhetens viktigste innsatsfaktor.

Næring med økende betydning

- Ledelsesspørsmål er viktig for alle våre bedrifter, selv om de til dels er svært ulike. Men til felles har de at god ledelse er tett knyttet til størrelsen på verdiskapning og resultatene. Derfor er det viktig for oss å jobbe med nettopp dette området. En sentral oppgave for oss er å tilføre både bedrifter og samfunnet rundt oss kunnskap. Det ligger en betydelig utfordring i å bygge bro mellom ny forskning og teori og praksis. I tillegg er det en viktig oppgave å tilby gode arenaer for våre medlemmer. Det å lede kunnskapsbedrifter kan være ensomt, og mange trenger en arena der de kan dele erfaringer og diskutere konkrete problemstillinger med likesinnede.

Han peker på at verdiskapningen i kunnskapsintensiv sektor har økt betydelig de siste 15-20 årene.

- Nye tall viser at kunnskapsvirksomheter sysselsetter i overkant av hver fjerde ansatt i privat sektor, og at kunnskapsnæringen om få år vil passere olje- og gassnæringens bidrag til norsk BNP. Verdiskapningen i denne næringen er en viktig variabel i norsk økonomi, og er med på å gjøre oss mindre avhengig av energi- og råvarepriser. Men skal vi oppnå det fulle potensialet er det viktig at politikerne og de som lager rammebetingelser for norsk næringsliv tar inn over seg denne utviklingen og legger til rette for de endringene i forretningsdrift dette medfører, understreker Chaffey.

Chaffey er særlig opptatt av hvordan politikerne kan bevilge mer til forskning og utdanning, og hvordan man legger til rette for arbeidsvilkårene for de ansatte i kunnskapsbedrifter.

- I en økende global konkurranse vil tilgangen på kompetent arbeidskraft bety mer enn prisen på råvarer, energi og maskiner. Derfor er det viktig å lage vilkår som gjør at kunnskapsnæringen kan utvikle seg og vokse. Det er en utfordring at norsk arbeidsmiljøloviging er tuftet på en tradisjonell industritankegang. Det er ikke nødvendigvis slik at de behovene man hadde for regulering i en industriøkonomi på 70-tallet er de behovene som er viktig for dagens arbeidstakere, sier Chaffey.

Han peker særlig på den økte fleksibiliteten som både ny teknologi og arbeidsoppgavenes innhold åpner for.

- Tradisjonell tidsregistrering blir vanskelig og lite hensiktsmessig for mange kunnskapsarbeidere. De arbeider hele tiden, og ofte intensivt i perioder. I dag er det vanskelig å skulle arbeide slik mange gjør i kunnskapsintensive bedrifter uten at man i realiteten bryter loven. Selvsagt skal kunnskapsarbeidere også ha vern som arbeidstakere, men jeg tror det viktig at man tenker alternativt når man skal utforme morgendagens regelverk. Det å legge til rette for en fornuftig utnyttelse av de ansatte, som gir fleksibilitet for både arbeidstaker og arbeidsgiver, er også en av de mer krevende utfordringene for lederne i disse bedriftene.

Ledelse, ikke kontroll

Forholdet til arbeidstidsbestemmelser er bare en av de spesielle ledelsesutfordringene i kunnskapsbedriftene. Selv om mange problemstillinger er de samme i kunnskapsbedriftene som i andre typer bedrifter, er det krevende å være leder bedrifter der de ansatte er spesialiserte fagpersoner.

- De ansatte har høy kompetanse og er i stand til å stille høye krav og stille utfordrende spørsmål. Mange har høy faglig prestisje, og legger stor vekt på den faglige kompetanse. De tilordner ofte disse egenskapene høyere status enn lederen. Men ledelseskompetanse er også et fag, som krever kunnskap og tilstrekkelig oppmerksomhet

Han tror utfordringen er å synliggjøre at det finnes et handlingsrom mellom sterk styring og fraværede ledelse.

- Det er et paradoks at det er store forventninger til lederrollen, mens undersøkelser viser at bare hver fjerde norske medarbeider anser sin leder som svært god. Hver femte medarbeider betegner sin leder som svak, og mener at deres leder verken er faglig eller ledelsesmessig kvalifisert for lederrollen. Jeg tror det til dels handler om at mange leder i kunnskapsbedrifter ofte kan være forsiktige med å være tydelige, nettopp for å unngå å signalisere for sterk styring. Men god ledelse er en forutsetning for suksess i kunnskapsbedrifter, så det er viktig å tørre å satse på ledelse og tørre å tydeliggjøre den oppgavedeling som ligger mellom medarbeidere og lederen. Noen ganger må også ledere tørre å være dem som vet best. I tillegg skal de samordne og skaffe ressurser og prioritere slik at resultatene blir så gode som de kan, både for den enkelte og for bedriften, oppsummerer Chaffey.

Motivasjon er driveren

Motivasjon er en annen sentral lederoppgave. Chaffey viser til at det er forskningsmessig belegg for å konkludere med at motivasjon er nøkkelen til prestasjon.

- Når kunnskapsmedarbeidere etterlyser mer ledelse, er det ikke et rop om at noen andre skal bestemme hva de skal gjøre. De ønsker en leder som staker ut kurs for virksomheten og tydeliggjør klare rammer overfor medarbeidere, samtidig som de gir medarbeideren maksimal frihet innenfor rammene. Det er ingen ting som tyder på at fravær av ledelse gir en opplevelse av større frihet

Han understreker at motivasjon er en lederoppgave i alle typer virksomhet.

- Men betydningen av motivasjon er viktig i kunnskapsbedriftene fordi forskning viser at motivasjon er så avgjørende for medarbeidernes prestasjon. Verdiforringelsen blir derfor ekstra stor av dårlig ledelse om man ikke klarer å motivere sine medarbeidere.

Lederens utfordring er å identifisere hva som motiverer kunnskapsarbeiderne.

- Her forskes det på mange spennende tema for tiden, og jeg tror også mange har mye å hente på å utveksle erfaringer med andre. Det er viktig å reflektere over sin egen rolle og over hvordan organisasjonen ser ut. Det krever at man er åpen for ny viten og villig til å se på seg selv utenfra. Jeg tror vinnerne er dem som klarer å tenke innovativt, ikke bare når det gjelder produkter og drift, men også når det gjelder ledelse.

Mangfoldsledelse

Chaffey mener også at kunnskapsbedriftene kan være viktige foregangsbedrifter i arbeidet med å integrere arbeidstakere med spesielle behov.

- For kunnskapsbedriftene er hodene og kunnskapen som sitter i dem det viktige. Jeg tror at kunnskapsnæringen kan være med på å tilføre store samfunnsøkonomiske gevinster, fordi det er mange mulighetsrom i å ansatte arbeidstakere som i dag ansees som krevende å integrere. En rullstolrampe eller talebaserte leseprogram er enkle tilgjengelig hjelpemidler, og gjør at man lett kan tilrettelegge for kunnskapsarbeider, som ikke like enkelt kunne integreres i mer tradisjonelle produksjonsbedrifter. Det samme gjelder forholdet til eldre arbeidstakere som ønsker å jobbe mindre enn før, eller småbarnsforeldre, som en periode vil arbeide redusert. Språk er ikke heller nødvendigvis en utfordring, fordi mange av disse bedriftene bruker engelsk som arbeidsspråk.

- Mangfoldsledelse er et viktig stikkord for kunnskapsledelse, slår han fast.

Voksesmerter

Abelia-lederen støtter seg gjerne til den danske filosofen Søren Kierkegaard når han skal oppsummere utfordringene for ledere i kunnskapsbedrifter: Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst.

- Det handler om å møte medarbeidere der de er for så å lede dem videre. Det handler om å se og lytte.

- Du leder selv en kunnskapsbedrift. Praktiserer du som du preker?

- Jeg er opptatt av å synliggjøre at det er jeg som har hovedansvaret for Abelias fremtidsbilde, og vise hvor vi skal befinne oss i den store sammenhengen. Jeg må fortelle en historie som gjør at alle har et forhold til hvor vi skal. Så mener jeg min oppgave er å se mine medarbeidere før de ser seg selv, altså hvilke utviklingsmuligheter hver enkelt har. Det betyr noen ganger at jeg skal se ting de ikke ser hos seg selv; andre ganger er det å hjelpe dem med å oppnå mål de selv setter.

Chaffey har dessuten gjort en erfaring som han tror han deler med mange andre ledere i kunnskapsbedrifter.

- Mange kunnskapsbedrifter utvikler seg raskt. Det medfører alltid voksesmerter, og det er viktig å ta inn over seg hvor mye tid og oppmerksomhet ledelse egentlig tar når man leder en virksomhet som vokser og utvikler seg.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS