Banner top Til forsiden Econa

IRINA LEE

Finansdronningen

Olaug Johanne Svara (57) var bare et barn da hun lærte betydningen av bunnlinje. I dag er hun en av landets mektigste kvinner, som administrerende direktør i Folketrygdfondet. Det har Norge tjent gode penger på.

1

Da Olaug vokste opp på 1960-tallet, misunte hun venninnene Anne, Liv og Tove, som hadde populære og moderne navn. Selv var hun oppkalt etter mormor fra Frøya – fiskerdatteren som vokste opp ytterst ved havet.

– Det var ikke så morsomt da jeg var liten. Men i voksen alder er jeg veldig stolt av å ha blitt oppkalt etter henne. Hun var en viktig person i mitt liv og en flott kvinne, sier 57-åringen i dag.

Snåsakvinnen

Mellomnavnet Johanne har også gått i arv. Hennes oldemor og mor het begge Johanna, selv har hun gitt navnet videre til datteren Johanne. Og Svarva er et gårdsnavn på Snåsa, hvor farens slekt kommer fra.

– På 1950-tallet handlet mye om sentralisering. For oss innebar det at min far flyttet fra Snåsa til Steinkjer, sier Svarva.

Men det er på ingen måter overnaturlig evner som har sørget for snåsakvinnens solide karriere. Det er først og fremst hardt arbeid og mye ansvar som spinner de røde trådene i hennes historie.

– Min far drev bilfirma og verksted. Sammen med mine to eldre søsken vokste jeg opp med diskusjoner om salg og svingninger rundt kjøkkenbordet. Jeg visste hva konjunkturer var, før jeg hadde lært selve ordet, sier 57-åringen.

Rollemodell

Så skjedde det som skulle påvirke familien for alltid. Faren døde brått. Olaug var bare ni år gammel.

– Det har helt klart preget meg som person og hatt stor betydning for min utvikling, sier Svarva.

Moren overtok forretningene, og alle de tre barna ble involvert i driften.

– Jeg lærte at bunnlinjen er det som teller, og at vi må levere resultater i alt vi foretar oss. Opplevelsen bidro nok også til at jeg ble mer realistisk og ansvarlig, sier Svarva.

Måten moren taklet de uventede utfordringene på, har satt sine spor. I dag omtaler Svarva henne som en «veldig viktig rollemodell».

– Hun var en klok og oppegående dame, og lærte oss at «som kvinne skal du klare deg selv». Min mor var også en pådriver for at jeg skulle ut i verden og få meg utdannelse og lære språk, sier Svarva.

Ut i verden

17 år gammel krysset Olaug Atlanteren og reiste som utvekslingselev på high school i Chicago. Tilbake i Norge fullførte hun gymnaset i Steinkjer. Olaug hadde fått en smak av verden og ville lære mer om hvordan alt hang sammen.

Første stopp var to år ved Trondheim økonomiske høgskole (TØH). Deretter gikk ferden tilbake til USA, hvor Svarva først fullførte en solid økonomiutdannelse – først en bachelor i finans og senere en MBA fra Denver. Senere har hun utdannet seg til porteføljeforvalter ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Det jeg driver med i dag, handler også om å se ting i sammenheng – makro, politisk utvikling, oljepris. Alt virker inn på kapitalforvaltning. Det er veldig gøy, sier Svarva.

Nytt liv

Folketrygdfondet ble opprettet i 1967, samtidig med at Folketrygden ble innført. Hvert år ble overskuddet fra Folketrygden pløyd inn i fondet, og frem til 1978 hadde den nasjonale sparingen gitt elleve milliarder kroner på bok.

Deretter var det brått slutt. Statens ytelser overgikk inntjeningen, og Folketrygden gikk med underskudd. Dermed fikk ikke Folketrygdfondet flere friske penger, og fondet ble lagt i dvale og pengene plassert i rentepapirer.

– Den økonomiske krisen tidlig på 1990-tallet førte til at politikerne begynte å tenke nytt. Rentene var rekordhøye, og norsk næringsliv hadde behov for økt kapitaltilgang. Regjeringen ønsket å revitalisere Folketrygdfondet og bestemte at man skulle gå inn i aksjemarkedet, sier Svarva.

Tilbake på topp

Hun var blant de aller første som ble hentet inn for å blåse nytt liv i fondet. 1. desember 1991 startet hun i jobben og fikk være med på den historiske oppbyggingen av «det nye» Folketrygdfondet.

– Jeg var den femte som ble ansatt. Neste år er det 25 år siden vi kjøpte den første aksjen, og det har vært en gradvis oppbygging frem til i dag. Det har vært utrolig spennende å være med på, sier Svarva.

Selv var hun riktignok ute i fem år for å bygge opp kapitalforvaltningen i Sparebank1. Så, i 2006, kom hun tilbake til fondet – denne gangen som administrerende direktør.

De 11,8 milliardene fondet hadde på bok i 1979, har for øvrig vokst til svimlende 186 milliarder kroner. I tillegg ble det gjort et engangsuttak på 100 milliarder i forbindelse med at fondet ble vedtatt omgjort til et særlovsselskap i 2007.

– Etter at vårt mandat ble endret i 2007, har vi skapt nesten 16 milliarder kroner gjennom aktiv forvaltning, sammenlignet med de indeksene vi følger, sier hun.

I dag er fondets verdier fordelt på 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner.

Globalisering

Folketrygdfondet forvalter det som formelt heter Statens pensjonsfond Norge. Sammen med Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, utgjør det Statens pensjonsfond.

Selv om Folketrygdfondet kun investerer i norske og nordiske papirer, er det i høy grad påvirket av globale svingninger.

– Norge er et lite land med åpen økonomi, slik at globale trender slår rett inn i rammebetingelsene til selskapene vi er investert i. Endringer i trender går mye raskere enn tidligere. Selskapene har kortere tid enn før på å tilpasse seg, og tempoet er et helt annet. Det er veldig utfordrende, men skaper samtidig nye muligheter for norske selskaper, sier Svarva.

Som eksempler på store omveltninger trekker hun frem Kinas inntreden i verdenshandelen for 15 år siden, nye forretningsmodeller, og hvordan papir ikke lenger er det rådende mediet.

– Internett og digitalisering visker ut landegrenser og gir nye forretningsmodeller. Det vi ser av globale trender fremover, er blant annet vekstkraften i nye økonomier og hvordan det lave rentenivået påvirker investeringene.

I tillegg er energisektoren og oljepris alltid viktig for en oljenasjon som Norge. Og uten tvil klimaspørsmålet: Hva betyr det for lønnsomheten til selskapet og økonomisk vekst? Det må håndteres av både land, selskaper og investorer.

– Det mest spennende med denne jobben er å lede så kompetente medarbeidere, og at jeg virkelig får brukt faget mitt! Jeg trives utrolig godt i jobben. Oppdraget er meningsfylt, og det er givende å være med på skape resultater. Det gir meg energi til å levere, og det tror jeg er viktig for mange som jobber her. Vi er ikke bare med på å bidra til god avkastning, men også til å utvikle norsk næringsliv, sier Svarva.

Mektig kvinne

Som leder er hun opptatt av å legge til rette for at de ansatte kan kombinere jobb og privatliv.

– Hvordan skaper du selv den balansen i ditt liv? Går du Birken?

– Birken? Nei, det gjør jeg ikke, ha ha … Men det er viktig for meg å gjøre andre ting enn jobb. Familien er viktig. Jeg liker å gå turer og tar meg en joggetur av og til. Og så må jeg ha min ukentlige yogatime. Da leverer jeg best, over tid.

– Du har flere ganger figurert på lister over Norges mektigste kvinner. Hvordan forholder du deg til det?

Svarva tenker seg om.

– At Hegnar og andre trekker frem kvinner, er positivt. Det er viktig å få flere kvinner inn i maktposisjoner, og slike kåringer bidrar til økt oppmerksomhet og større bevissthet. Kanskje bidrar det også til å skape flere rollemodeller?

– Hva gjør det med deg personlig å stå på slike lister?

– Jeg kan ikke ta det personlig. Det er rollen min, som leder av Folketrygdfondet og den makten det representerer, som blir kåret. Jeg ville nok fort blitt jekket ned hvis jeg hadde tatt sånne kåringer personlig.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS