Banner top Til forsiden Econa

Tekst og foto: Einar Ravndal

Finansministerens kalkulator

Hvor mange kroner koster pensjonistene oss i år – og i 2030? Og hva om levealderen øker og vi endrer reglene? Sånt lurer gjerne finansministeren og politikerne på. Svaret får de fra økonom Ole Christian Lien i NAV, som ikke har gått på noen milliardsmell siden 2011.

Eldrebølgen i industrialiserte land er sannsynligvis den globale megatrenden som med størst grad av sikkerhet treffer Norge. I løpet av siste ti år har forventet levealder gått opp med to år, og pilene peker fortsatt oppover.

– Det er befolkningsframskrivningene fra Statistisk sentralbyrå som legges til grunn for beregningene. Når de store etterkrigskullene nå pensjonerer seg, og levealderen fortsetter å øke raskt, er det klart at det vil få stor effekt på hvor mye som må settes av til alderspensjon over statsbudsjettet det neste tiåret, sier Ole Christian Lien.

Avdeling for framtidige forpliktelser

Han leder den seksjonen i NAVs kunnskapsavdeling som har ansvaret for å beregne hvor mye alderspensjon og andre trygdeytelser fra folketrygden vil koste i neste års statsbudsjett og på lengre sikt. For 2017 går 17 prosent av budsjettet til alderspensjon, og posten skal øke betydelig i årene som kommer.

– Vi bruker en mikrosimuleringsmodell, bygget på programvare fra SAS Institute. Når alle medlemmer i Folketrygden er en del av ligningen, samt at den inneholder en rekke andre variabler, sier det seg selv at dette en tung simulering. Derfor gjennomføres den kun to ganger i året, sier han.

– Vår oppgave er å beregne hva ytelsene fra NAV vil koste. Når det gjelder finansieringen av folketrygden, er det derimot Finansdepartementet som lager prognosene gjennom inntektssiden i statsbudsjettet.

Svartjeneste for alle «hva om»-spørsmålene

Regelendringer i folketrygden, for eksempel endringer i opptjeningsregler, aldersgrenser og satser, utgjør en stor del av aktiviteten i Seksjon for stønadsbudsjett. Sammen med kollegene regner Ole Christian på effekten av reformer og mindre regelendringer som våre folkevalgte vedtar.

– Vi bruker mye krefter på å synliggjøre langsiktige konsekvenser når rammebetingelsene rundt arbeid, levealder og pensjon endres. Ofte ligger de største konsekvensene mange år inn i framtiden.

Det er ikke bare allerede gjennomførte endringer som evalueres. Politikere på Stortinget kanaliserer regelverksforslag som skal utredes gjennom Finansdepartementet, og departementene selv utreder små og større endringer.

– I 2015 håndterte vi 490 slike henvendelser, og det topper seg gjerne på høsten i ukene etter at statsbudsjettet er lagt fram. Dette er saker som må håndteres raskt. Ofte brukes Excel til disse sakene.

Bommen i 2011

Stort sett treffer han og de ti kollegene veldig bra, men i 2011 bommet de så pass mye på prognosene for alderspensjon at daværende finansminister Kristin Halvorsen muligens lurte på om hun så konsekvensene av for lite satsing på matematikk i tidligere års statsbudsjetter.

– Det som skjedde i 2011, var at det ble åpnet for at yrkesaktive kunne ta ut pensjon fra fylte 62 år. Vi hadde trodd at betydelig færre av dem som fortsatt er i full jobb, ville ta ut pensjon, for det er jo slik at de årlige utbetalingene senere blir lavere fordi total pensjon gjennom livsløpet er konstant. Utslagene av denne regelendringen ga oss en helt ny innsikt i folks preferanser.

Look to Finland!

Med det store ansvaret for å kalkulere kongerikets framtidige forpliktelser er det godt å vite at Ole Christian og kollegene ikke isolerer seg på kontoret i veikrysset på Hasle i Oslo.

– Å sikre bærekraftige velferdsordninger er heldigvis et tema som opptar mange, både her til lands og internasjonalt. Vi lærer nok aller mest gjennom kontakt og møter med tilsvarende etater i land som politisk og systemmessig ligner Norge. Jeg vil særlig trekke fram mine finske kolleger, hos dem har vi lært mye.

– Og så er det viktig å se alderspensjoner i et større perspektiv. Derfor leser jeg med stor interesse perspektivmeldingene fra Finansdepartementet. Her belyses viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene, og det arrangeres også nyttige seminarer.

Folketrygdens utgifter

Folketrygdens totale utgifter for 2017 under Arbeids- og sosialdepartementet er budsjettert til 408 milliarder kroner. Det er en økning på nær 19 milliarder kroner fra 2016 som i hovedsak skyldes økte utgifter til alderspensjon.

Utgiftene til alderspensjon øker fra om lag 202,5 milliarder kroner i 2016 til om lag 215 milliarder kroner i 2017. Økningen på 12,5 milliarder kroner skyldes i hovedsak at stadig flere fra de store etterkrigskullene nå etter hvert pensjonerer seg. Fra 2016 til 2017 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 27 000 personer, til om lag 909 000 personer. Utgiftene til alderspensjon vil øke kraftig også i årene som kommer.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall som tok ut alderspensjon før 67 år raskt. Det er nå nesten ⅓ av befolkningen i aldersgruppen 62–66 år som mottar alderspensjon. Selv om mange tar ut alderspensjonen allerede fra 62 år, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2016, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

figur

Ole Christian Lien har jobbet med prognoser i NAV siden han var nyutdannet økonom i 2004. Leder for Seksjon for stønadsbudsjett siden 2012.

Om Beslutningstakerne

Hvordan påvirker økonomers vurderinger de beslutningene som tas av virksomheter som står midt oppe i klimaspørsmål, teknologisk utvikling, fremveksten av nye økonomier, urbanisering og demografiske endringer?

I serien Beslutningstakerne retter vi oppmerksomheten på den viktige rollen økonomer spiller i private og offentlige virksomheter.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS