Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Finanstoppen

figur

JUBILANT: Idar Kreutzer fylte nylig 50 år. Fembarnsfaren valgte å feire dagen sammen med sin nærmeste familie i Italia. I jubileumsåret har han fått nye faglige utfordringer som administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Som administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er Idar Kreutzer (50) finansbransjens nye frontfigur. Nå kan han ikke lenger kjøpe seg vikar for å sove lenge om morgenen.

Det var i Drammen det skjedde. Det var her lille Idar vokste opp, sammen med en seks år eldre bror.

– Å ha en storebror var en kombinasjon av å ha en beskytter og samtidig ha en som jeg kunne sloss mot. Og som jeg alltid tapte for, sier lillebror Kreutzer.

Investerte i vikar

I oppveksten spilte han fotball og gikk med avisen, for å tjene penger til diverse utstyr og LP-plater. Først var han avisbud for Drammens Tidende, senere distribuerte han Fremtiden til abonnenter i hjembyen. Avisombæringen ga ham en dagslønn på 25 kroner.

– Den ultimate luksus var å få en vikar til å gå ruten for meg, særlig en lørdag om vinteren. Da satte jeg vekkerklokken på fem om morgenen, som var det tidspunktet jeg vanligvis måtte opp for å jobbe. Når klokken ringte, sto jeg opp og så ut av vinduet, bare for å konstatere at det var masse snø og 15 minus. Så krøp jeg tilbake under dynen. Det ga meg en fantastisk lykkefølelse! Å betale en vikar 25 kroner for å få den følelsen var en god investering, sier eks-avisbudet og ler.

I dag er Kreutzer blant annet styreleder i Posten Norge AS. Med sin bakgrunn som avisbud kan han godt sette seg inn i postbudenes utfordringer.

– Jeg tenker ofte på den jobben de gjør, særlig når det er iskaldt, sier han.

Inspirert av onkel

At han selv valgte å bli siviløkonom, var ikke et opplagt valg. Faren var arkitekt, og selv var unge Kreutzer opptatt av matte og fysikk. Men en onkel som var økonom fra BI, ga ham inspirasjon i en annen retning.

– Min onkel har alltid vært en sympatisk og reflektert kar som jeg har stor respekt for. Men det var aldri krystallklart at jeg skulle velge Handelshøyskolen i Bergen. Jeg kunne like gjerne ha endt opp med å studere teknisk fysikk, sier Kreutzer.

Til slutt valgte han siviløkonomstudiet, ettersom det var en relativt bred utdanning som kunne passe til mye.

– Jeg tenkte at det var et godt utgangspunkt for meg, som ikke helt visste hva jeg skulle bli, sier Kreutzer.

Etter at han var ferdig på gymnaset og hadde fullført verneplikten, flyttet Kreutzer hjemmefra og satte kursen mot Norges Handelshøyskole (NHH). Året var 1982. Det var høst. Det første inntrykket av Bergen oppsummerer han med ett ord: Vått!

Kor og radio

Det første året på NHH gjorde han lite annet enn å gå rundt med store øyne og suge inn alle inntrykk. Deretter tok han et stort steg inn på skolens sosiale arenaer.

– Etter å ha gått rundt og måpt en god stund bestemte jeg meg for å søke opptak i «Svæveru», som er Norges eldste studentkor. Koret lagde egen musikk og skrev aktuelle tekster til kjente melodier. Blant annet lagde vi nye kantater til hver eneste 17. mai. Det er noe av det morsomste jeg har vært med på, forteller Kreutzer.

Han ble tatt opp i mannskoret samtidig med Jo Nesbø. De to studiekameratene hadde også en finger med i studentradioen, hvor Nesbø tok seg av snakkingen, mens Kreutzer satt bak spakene. Arbeidsfordelingen forklarer Kreutzer slik:

– Han hadde mer greie på musikk enn meg! Dessuten er jeg egentlig handyman, og det fikk jeg utløp for som tekniker.

NM i bedriftsledelse

Sammen med et par andre studiekamerater, deriblant Amund Djuve, tok Kreutzer initiativet til å opprette Scandinavian Business Tournament. Det er en konkurranse hvor deltakerne leder fiktive bedrifter ved hjelp av et simuleringsspill, og hensikten er å tjene mest mulig penger i løpet av et begrenset tidsrom. Svenske og finske studiesteder er også involvert i konkurransen, og vinnerne fra hvert land møtes til slutt i en nordisk finale.

– Konkurransen var databasert og representerte noe nytt da den ble lansert. Det var et slags nordisk mesterskap i bedriftsledelse, sier Kreutzer.

I løpet av studietiden rakk han også å være med på Uken og satt i styret i Studentforeningen, hvor han fikk utløp for sitt politiske engasjement. Det fortsatte han med etter studiene, da han jobbet som byrådssekretær for Høyre-byråd Michael Tetzschner i Oslo fra 1986–1987. Deretter jobbet han noen år som daglig leder i Medinor Prosjekt, før han i 1992 ble ansatt i Storebrand. De siste tolv årene var han konsernsjef i selskapet, før han avsluttet arbeidet før årets sommerferie.

– Det var aldri noe mål for meg å bli konsernsjef. At jeg fikk anledning til å være det i tolv år i Storebrand og jobbe med så mange flinke folk, ser jeg på som et stort privilegium. Det har vært en krevende og lærerik reise, sier Kreutzer.

Skjebnetid

I motsetning til forgjengeren Åge Korsvold valgte Kreutzer selv å gå av som konsernsjef i juni. Offisielt tok han fatt på arbeidet som administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (NFO) i september. Da hadde han i realiteten varmet opp i noen uker allerede, mens han gjorde seg bedre kjent i organisasjonen og snakket med noen av de viktigste aktørene i bransjen.

– Finansnæringen er inne i en skjebnetid. Regelverket gjennomgår store endringer, og den økonomiske uroen etter finanskrisen er på langt nær over, sier den ferske FNO-sjefen.

FNO representerer mer en 180 finansforetak og finanskonsern som til sammen sysselsetter 46 000 ansatte innen bank, forsikring og fondsforvaltning. Dette er virksomheter som har stor samfunnsmessig betydning. At Kreutzer i sin nye jobb må manøvrere i grenselandet mellom næringsliv, business, politikk og samfunn, synes han er spesielt givende.

Mer kontroll

I kjølvannet av finanskrisen ble det avdekket at store finansinstitusjoner som Lehman Brothers hadde påtatt seg betydelig risiko uten at virksomhetene hadde systemer for å avdekke dette. Det ble en wake up call for hele bransjen, mener Kreutzer.

– Det har vært mye diskusjon og soul searching for å forbedre bransjens egne kontrollrutiner. Vi må sikre at regelverket ikke gir insentiv til en type oppførsel som vi ikke ønsker. Samtidig er det viktig å understreke at finansnæringen i Norge klarte seg godt gjennom krisen, og vi ser gode effekter av målrettet arbeid gjennom lang tid, sier Kreutzer.

Finanskrisen førte også til at det ble stilt strengere krav til bransjen, ved at det ble innført flere reguleringer og strengere rammebetingelser.

– Finansnæringen er avhengig av at myndighetene regulerer markedet. Det er ikke slik at jeg av prinsipp er imot alle former for myndighetsinngrep. Men det er viktig å huske på at flere regler ikke nødvendigvis er det samme som bedre regulering. Intensjonene er ofte de beste, men det er ikke alltid at regelverket gir den virkningen som var tilsiktet, sier Kreutzer.

Han trekker frem myndighetens krav til økt likviditet og kapital i finansnæringen.

– Vi er enige i behovet for å styrke bankenes kapitalbase, og i snitt er norske bankers kjernekapital økt vesentlig siden krisen. Næringen er avhengig av tydelige rammer og like konkurransevilkår. Dersom den norske finansnæringen får høyere kapitalkostnader og lavere lønnsomhet enn i andre land, vil det på sikt gi en svakere finansnæring, sier han.

– Det er også viktig at avklaringen om nye regler skjer i tide. Blir vi hengende etter i Norge, starter dette en usikkerhet som svekker bankenes konkurranseevne, legger han til.

Fembarnsfar

Å være engasjert på flere fronter var ikke noe Kreutzer sluttet med på Handelshøyskolen. Han liker fortsatt å ha mange baller i luften. I tillegg til toppjobben i FNO og rollen som styreleder i Posten sitter han i bedriftsforsamlingene til Hydro, Statoil og Orkla. Siden desember i fjor har han også vært styreleder i Flyktninghjelpen (NRC), som er en humanitær organisasjon med 3000 ansatte i 20 land.

– Jeg har lenge ønsket å benytte mine erfaringer til å bidra samfunnsmessig, utover det som handler om bunnlinje og børskurser. Da jeg fikk en henvendelse fra Flyktninghjelpen, som har ledende kompetanse på sitt område, var det veldig lett for meg å si ja, sier Kreutzer.

På toppen av det hele er han fembarnsfar. Nå har eldstedatteren flyttet til Bergen for å studere pyskologi.

– Men jeg blir ikke overrasket hvis hun også ender opp med å studere økonomi. Det beste karriererådet mitt til henne og andre er å finne ut i hvilke situasjoner tiden virkelig løper fra deg. Hva er det som gir en type energi som gjør at man kan jobbe uten å bli sliten? Da har man kommet langt i å forstå hvilke jobber man skal innrette seg mot, sier han.

Kreutzer er tydeligvis i flytsonen når han får kombinere faglige utfordringer med mye ansvar. Det betyr ikke at hans forkjærlighet for tekniske og praktiske ting er helt glemt.

– Jeg får utløp for de sidene når jeg shopper på Jernia. Som handyman har jeg en meget velutstyrt garasje, for å si det sånn.m

figur

Foto: Signe Dons/Aftenposten/NTB scanpix


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS