Banner top Til forsiden Econa

Tekst: Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Forskningsnyheter fra BI: www.bi.no/bizreview/ Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot og på bloggen www.forskningskommunikasjon.com

Flere taper kreftkampen i nord

Færre overlever kampen mot kreft i Nord-Norge enn i resten av landet. Forskjellene oppsto etter at Tromsø fikk sin egen kreftavdeling.

Det er et uttalt mål at helsevesenet skal gi god behandling til alle, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn. I en ny studie kommer det frem at færre overlever kreft i helseregion Nord-Norge enn ellers i landet.

Denne forskjellen oppsto på midten av 1980-tallet og falt sammen i tid med opprettelsen av en egen kreftavdeling i Tromsø.

Studien viser også at pasienter med universitetsutdanning oftere videresendes til andre helseregioner for spesialisert behandling.

– Bosted og utdanningsnivå har betydning for hvordan det går med kreftpasienter, sier førsteamanuensis Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI.

Fem år etter diagnosen

Fiva har sammen med Torbjørn Hægeland og Marte Rønning i Statistisk sentralbyrå (SSB) og Astri Syse i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomført en studie av overlevelsesgrad for kreftpasienter.

Studien omfatter alle som fikk kreftdiagnose i perioden fra 1980 til 2000, og som på diagnosetidspunktet var mellom 30 og 75 år.

Forskerne har sett på om pasientene fortsatt var i live fem år etter de fikk diagnosen, og relatert dette til hvilken helseregion pasienten hører til.

Datamaterialet er hentet fra Kreftregisteret og Statistisk sentralbyrå. Identifiserende kjennetegn ved pasientene er fjernet.

Lavere overlevelse i nord

Forskerne har i studien kontrollert for en rekke kjennetegn ved pasienten på diagnosetidspunktet, slik som krefttype og grad av spredning.

– Etter å ha kontrollert for pasientsammensetningen viser det seg at overlevelse etter kreft er lavere i helseregion Nord-Norge enn ellers i landet, forteller Fiva.

Forskjellene i overlevelsesgrad oppsto på midten av 1980-tallet, da det ble opprettet en egen kreftavdeling i Tromsø.

– Dette kan tyde på at behandlingen som ble tilbudt i Tromsø, var av lavere kvalitet enn på de etablerte sykehusene i Oslo, uttaler BI-forskeren.

Da det ble opprettet en kreftavdeling i Trondheim i 1987, gav også det et fall i overlevelsesgrad. Denne effekten kan se ut til å ha vært midlertidig.

Pasienter i Helseregion Midt-Norge som fikk sin kreftdiagnose i 2000, ser ikke ut til å ha systematisk lavere overlevelsessannsynlighet enn i resten av landet.

Leger har best odds

Forskerne har også sett på hvem og hvor mange av pasientene i Helseregion Nord-Norge, Helseregion Midt-Norge og Helseregion Vest som blir videresendt til Helseregion Sør-Øst for spesialisert behandling.

– Pasienter med høyere utdanning har betydelig høyere sannsynlighet for å motta spesialisert behandling utenfor sin egen helseregion, fremholder Fiva.

Studien viser at pasienter som er utdannet som jurister og leger, er de som oftest blir videresendt til Helseregion Sør-Øst.

Forskerne kan også dokumentere at det er høyere overlevelsesgrad for pasienter med universitetsutdanning enn for pasienter uten universitetsutdanning. Pasienter som selv er leger, er de som har aller høyest sannsynlighet for å overleve kreft.

figur

Førsteamanuensis Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS