Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Flippet helt ut i statistikk

Nye undervisningsformer

Da statstikkforeleser Njål Foldnes møtte sine studenter for første gang forrige semester, gav han beskjed om at dette ble første og eneste forelesning i dette faget. Resultatet ble fornøyde studenter, og like gode eksamensresultater som ved tradisjonell undervisning.

Studentene ble nok litt forbauset med det samme. Beskjeden de fikk da vi møttes første gang var at det ikke kom til å bli gitt forelesninger i dette faget. I stedet ville de få tilbud om korte forelesningsvideoer som de selv kunne laste ned når de ville, samt at vi brukte de 48 forelesningstimene til veiledning og oppgaveløsning, forteller førsteamauenesis ved Handelshøyskolen BI i Stavanger, Njål Foldnes.

Vil øke læringsutbyttet

Metodekurset i statistikk er obligatorisk for alle bachelorstundenter på BI, og har totalt 1300 studenter hvert år. De aller fleste tar kurset på tradisjonelt vis, ved fastlagte, tradisjonelle plenumsforelesninger. Etter flere år med denne undervisningsformen ville Foldnes gjerne prøve ut en ny undervisningsform.

Begrepet «Flipped classroom» (også kalt «omvendt undervisning» på norsk) ble først prøvd ut på ungdomsskolenivå i USA i 2007 av naturfaglærerne Jonathan Bergmann og Aaron Sams, med stor suksess. Konseptet har spredet seg internasjonalt, og benyttes også i mindre grad i Norge, både i skolen og på noen studiesteder.

– Min motivasjon for å prøve dette ut var dels at jeg ønsket å fornye faget for min egen del som foreleser, men også at jeg tror det er mulig å øke læringsutbyttet for studentene. De tradisjonelle tallfagene kan ofte bli lite inspirerende å undevise i etter en tid. Pensum er stort sett uendret, og forelesningene kan ofte bli statiske. Jeg mener derfor at nye undervisningsformer kan være med på å øke kvaliteten i undervisningen, sier Foldnes.

Kort fortalt handler den nye undervisningen om å ta i bruk ny teknologi, ved å gi studentene tilgang på korte forelesningsseanser på nett, som de kan se når de vil og hvor ofte de vil. Den tiden som tidligere ble brukt til forelesninger ble nå tilgjengelig for opgaveløsning eller annen direkte veiledning i det som var satt opp som forelsningstidspunkt.

– Jeg laget komprimerte og gjennomarbeidede videoer, til sammen elleve moduler. Modulene inneholder læringsmål og nøkkelord, tre videoer og oppgaver og tester. Videoene er kortere enn vanlige forelesninger, men det er det samme stoffet som dekkes. Totalt utgjør videoene i underkant av fem timer, mens forelesningene er lagt opp til langt flere timer, beskriver han.

Litt avhengig av opplegg kan foreleser velge å legge ut alle videoer samtidig, eller slippe dem i den rekkefølge som ellers ville vært tilfelle i en tradisjonell forelesningsrekke.

– Jeg valgte å la alle videoene bli tilgjengelige samtidig. Det er fordi alle skal kunne tilpasse undervisningen til egen progresjon. De gir studentene større fleksibiltet og kontroll, men også større ansvar for egen læring. I det elektroniske opplegget lå også en online test, som gir studentene mulighet til å sjekke om de mestrer denne modulen, og kan gå videre, foteller Njål Foldnes, som sier han brukte svært mange timer på å forberede de nye forelesningene.

Studentene fornøyde

Det arbeidet får han imidlertid valuta for nå, når opplegget gjenbrukes neste gang kurset skal på timelanen. Evalueringer viser nemlig at eksperimentet var vellykket, og vil dermed bli gjentatt.

På spørsmål svarer de 65 studenene at de er fornøyde med det alternative opplegget.

– Vi har både spurt studentene, og gjort observasjoner i klasserommet. Svaret er at studentene oppfatter det nye undervisningsopplegget som positivt. De rappporterer større grad av dialog med med andre studenter, og en bedre læringsopplevelse, beskriver Njål Foldnes.

Studentene har i stor grad jobbet i kollokvier, og har brukt foreleser i en ny rolle.

– På spørsmål rapporterer de meg som en viktig motivator. Min rolle er altså blir forandret – og jeg og studenene har hatt større personlig interaksjon fordi jeg har fått frigjort tid, som er brukt til å møte enkeltstudenter og veilede dem i det nettopp de trenger hjelp til. Jeg synes det er lettere å tilpasse undervisningen til hver enkelt students behov.

Bachelorstudent Alexander Håvarstein var blant Foldnes’ studenter, og er svært fornøyd med det alternative forelesningsopplegget.

– Det funket rett og slett bra. Dessuten var det fint å ha et fag med alternativ forelesningsform, når de øvrige fagene er mer tradisjonelt lagt opp. Jeg er veldig fornøyd, og syntes også foreleseren fungerte utmerket. Han var svært tilstede og tilgjengelig, og vi følte vi fikk hjelp når vi trengte det, sier han.

Også Kaia Høl Fredheim er fornøyd med nybrottsarbeidet hun var deltager i. Hun var blant de studentene som valgte å møte opp på de fastsatte veiledningstidspunktene. I tillegg arbeidet hun med faget alene.

– Det var kort sagt et godt opplegg. Med mulighet til å følge alle leksjonene var det enkelt å repetere og ta om igjen leksjoner man trengte å bruke mer tid på, sier hun, som karakteriserer oppfølgingen som nær, selv om opplegget til dels var basert på fjernundervisning. 

Høl Fredheim tror også statistikkfaget er godt egnet for denne typen undervisningsform.

– Det er nok en fordel at det er et fag som i stor grad behandler konkrete problemstillinger.

Like gode karakterer

Da eksamensresultatene var klare, viste også karakterne at resultatene var like gode som i det tradisjonelle undervisningsopplegget, selv etter første gangs utrulling.

– Jeg anbefaler denne undervisningsformen. Det er viktig å se på hvor vi kan utnytte de mulighetene ny teknologi gir oss. Ved neste gjennomkjøring er det helt klart ting jeg vil forbedre. Målet er fremdeles det samme: Vi skal drive god undervisning og vi må legge til grunn basale, pedagogiske prinsipper. Det er spennende å bruke ny teknologi til å skape plass for pedagogisk utvikling, oppsummerer Njål Foldnes.m

figur

Statistikkundervisningen er flyttet ut av forelesningssalen, og krever stor arbeidsdisiplin av studenene, men gir også større frihet. Foto: Nicolas Tourrens

figur

Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI Stavanger, Njål Foldnes, driver pedagogisk nybrottsarbeid, og ser frem til å videreutvikle litt «flipped classroom»-prosjekt sammen med kommende statistikkstudenter.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS