Banner top Til forsiden Econa

Joakim Østbye

Flittige og fornøyde økonomistudenter

Økonomistudentene bruker mer tid på studiene enn før. De er relativt fornøyde med studietilbudet sitt, men er misfornøyde med tilbakemeldingene på eget arbeid. De er ambisiøse, men få har ambisjoner om å starte egen virksomhet. Her er noen av hovedfunnene fra Econas studentundersøkelse 2015.

 magma1506_forening-30_img_017

  • Jevnt over tilfredse: De aller fleste er stort sett godt fornøyde med studiestedet sitt. Resultatene ved de ulike lærestedene er jevnere enn to foregående år (se figur 1). Størst positiv endring er det for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), som går fra bunnplassering to foregående år til topp tre i år. Handelshøgskolen ved NMBU og NHH går noe tilbake fra topplassering til omkring på landssnittet. Hva dette skyldes, er usikkert. Landssnittet er så å si identisk med de to foregående år.
  • Tidsbruken øker: Mens bachelorstudentene i snitt oppgir å studere 34,1 timer i uken, er snittet for masterstudentene 39,8 timer i uken. Dette er en økning på henholdsvis 5,0 og 5,3 timer fra i fjor. Det kan tyde på at studiestedene har gjort grep for å få opp studieinnsatsen. Størst økning på bachelornivå er det ved Handelshøgskolen i Bodø, Handelshøgskolen ved UiS og CBS. På masternivå er økningen størst ved HBV og Handelshøyskolen i Trondheim.
  • De beste studerer mer: I gjennomsnitt studerer A-studentene på masternivå 5,9 timer (7,0 timer i median) mer enn C-studentene per uke (se tabell 1). Alle grupper oppgir å bruke mer tid på studiene i år enn i fjor. Økningen fra i fjor var på henholdsvis 4,2, 6,0 og 4,6 timer for C-, B- og A-studentene.
  • Høye karakterer: Karakterene følger som ventet ikke en normalfordeling med C som midtpunkt. Gjennomgående er karakterene i overkant gode, spesielt på masternivå. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtok i 2014 nye og strengere karakterbeskrivelser for bachelor- og masteroppgaver med implementering fra og med våren 2015. Det gjenstår å se om man med dette oppnår den tilsiktede bruken av karakterskalaen (herunder en kraftig reduksjon i A- og B-andeler). Vi kunne nylig lese at A-andelen på masteroppgavene ved NHH sank fra over 40 prosent i 2013 og 2014 til 22 prosent i 2015. Det lover bra, og gir et riktigere bilde av studentenes ferdigheter.
  • Tilfredsheten med foreleserne øker: Opplevd foreleserkvalitet har økt noe fra i fjor til i år. Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men det er et tydelig ønske fra studentene om større grad av praksisorientering og mer involvering av studentene i undervisningen. Bemerkelsesverdig er det at studiestedene i utlandet på ett år har gått fra topp til bunn når det gjelder hvordan forelesningene bringer praksis inn i teori, og om foreleser bruker studentene aktivt i under­visningen.
  • Fortsatt misfornøyd med tilbakemeldingene: Omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldinger har tradisjonelt sett vært blant de områdene studentene har vært minst fornøyd med. Så er også tilfellet i år. Landssnittet er faktisk gått noe tilbake fra i fjor, og det er bekymringsfullt. Nå må studiestedene ta grep for å bli bedre på dette området som har så mye å si for studentenes læringsopplevelse og -utbytte.
  • Benytter seg av undervisningen: 66 prosent oppgir at de i stor grad benytter seg av den organiserte undervisningen (6–7 på skala fra 1–7). 31 prosent oppgir middels (3–5), mens kun 3 prosent oppgir at de i ingen eller svært liten grad (1–2) benytter seg av den organiserte undervisningen.
  • Over halvparten har fått jobbtilbud: 53,8 prosent av femteårsstudentene oppgir å ha fått jobbtilbud på undersøkelsestidspunktet. Det er en svak nedgang fra i fjor (56,4 prosent). Andelen varierer mellom lærestedene – fra omkring 25 prosent til 70 prosent. Karakterene synes å spille en viktig rolle. Mens 70 prosent av A-kandidatene oppgir å ha fått jobbtilbud, er andelen blant B- og C-kandidatene er henholdsvis 50 og 30 prosent.
  • Arbeidsmiljø, karrieremuligheter i selskapet og utfordringer … er viktigst for studentene ved valg av jobb. Dernest kommer lønn og trygghet, og helt sist kommer muligheter for å jobbe i utlandet. Det er til dels betydelige forskjeller mellom kjønnene i hva de vektlegger. Blant annet fremhever dobbelt så mange kvinner trygghet, mens utfordringer, karrieremuligheter og lønn i større grad synes å styre mennenes valg.
  • Mange med lederambisjoner: Sju av ti oppgir å ha lederambisjoner, og seks av ti mener at utdannelsen har gitt dem faglig grunnlag for å bli en god leder.
  • Få vil starte egen virksomhet: Kun én av ti sier sjansen er høy for at de vil starte egen virksomhet i løpet av de neste ti årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. Dette er en tendens vi ikke ønsker, og som vi ber lærestedene om å ta på alvor.

Tabell 1 Tidsbruk på studier på bachelor og master per karakter.

 C og svakereBA
  Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel
Bachelor Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 14,8   14,0   13,1  
Egenstudier 18,4   20,0   23,5  
Totalt 33,2 28,7 % 34,0 52,9 % 36,6 18,4 %
Master Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 11,5   11,9   13,1  
Egenstudier 25,4   27,3   29,7  
Totalt 36,9 11,8 % 39,2 62,1 % 42,8 26,1 %

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS