Banner top Til forsiden Econa

Folkefinansering er fortsatt finansiering

figur-author

Samtidig som vi applauderer de nye mulighetene folkefinansiering gir, bør vi holde hodet kaldt. Det finnes mange gode grunner til at finansieringsmarkeder reguleres.

Crowdfunding, eller folkefinansering på norsk, er brennhett – og det er tema både for denne utgaven av Magma og Econakonferansen 2016. Ved hjelp av folkefinansiering kan ildsjeler finansiere ideer vesentlig enklere enn før. Drivkraften er digitalisering, som for delingstjenester som Uber og Airbnb.

Til nå har folkefinansieringen vokst frem i en tillitsbasert dugnadskultur. Beløpene har vært moderate, og formålet har gjerne vært å støtte det man ser som verdifulle tiltak innen kultursektoren.

Dette har endret seg. Det totale markedet vokser kraftig og utgjør nå titalls milliarder på verdensbasis. Samtidig opplever vi en dreining mot at mer kommersielle prosjekter med forventninger til finansiell avkastning også benytter folkefinansiering.

Man skal ikke være spesielt observant for å se at dette ligner mer og mer på annen finansiering. Man skal heller ikke være spesielt kynisk for å tenke at vi må se på lovverk og reguleringer, for gjennom historien har vi lært at dette er et område hvor svindlere trives.

Det er derfor lite overraskende at vi nå stadig kan lese om tvilsomme folkefinansieringsprosjekter. Britiske Zano hentet for et par år siden inn 2,3 millioner pund, over 25 millioner kroner, gjennom folkefinansieringsplattformen Kickstarter for å utvikle en miniatyrdrone. Dette er det største prosjektet Kickstarter har finansiert i Europa, og det fikk stor oppmerksomhet. Høsten 2015 kom sjokket: Dronen kom aldri til å fly, og pengene var borte.

Dette betyr selvsagt ikke at dette, eller andre fiaskoer, kan kalles svindel. Det kan også dreie seg om uflaks eller udugelighet, og ingen av delene er forbudt.

Men i andre tilfeller er det åpenbart at hensikten ikke har vært ærlig. Amerikanske medier har omtalt flere prosjekter hvor pengene rett og slett har gått til privat forbruk.

Fordi dette er så vanskelig å vurdere utenfra, er kapitalinnhenting strengt regulert. Meglerhus trenger konsesjon og blir overvåket av Finanstilsynet. Det stilles krav til informasjonen som blir gitt til potensielle investorer, og enkelte typer investeringer er forbeholdt profesjonelle.

Folkefinansering er kommet for å bli, i likhet med andre deler av delingsøkonomien, og vi må finne en balanse. På den ene siden må vi ikke regulere så strengt at innovasjonen kveles. På den andre siden må vi ikke glemme hva vi har lært av historien, ikke minst om finansiering.

Jeg er ikke i tvil om at kompetansen til Econas medlemmer kommer til å være svært verdifull når disse tjenestene i fremtiden skal skapes, for­bedres – og reguleres.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS