Banner top Til forsiden Econa

magma1606_fagdel-20_img_009

Sheil Malde leder Deloittes nordiske komersielle team for selskapsgjennomgang (commercial due diligence) og er utdannet ingeniør fra University of Cambridge. Sheil har over 17 års erfaring fra strategi- og transaksjonsrådgivning til industrielle aktører og profesjonelle investorer.

Folkefinansiering i etableringsfasen

1. Hva er folkefinansiering?

Folkefinansiering er ikke noe nytt – fenomenet har likhetstrekk med måten gründere tidligere har hentet støtte fra familie og venner. Forskjellen er at «vennene» i en folkefinansieringskampanje er folk du ikke kjenner, og de kommer gjerne fra hele verden. Folkefinansiering kombinerer de følelsesmessige insen­tivene som vanligvis forbindes med veldedighet og giverglede, med økonomiske investeringsmotiver som tradisjonelt forbindes med forretningsengler, risiko­kapitalfond og banker.

Folkefinansiering kan deles inn i tre hovedmodeller ut fra giverens motiv:

figur

Figur 1 Folkefinansiering, ulike segmenter.

 

figur

Tabell 1 Kjennetegn ved hovedmodellene for folkefinansiering.

 

2. Folkefinansieringens posisjonering i bedriftens livs- og finanseringssyklus

2.1 Finansieringssyklusen i en virksomhet

Bedrifter benytter seg av ulike finansieringstyper og -kilder i løpet av sin livssyklus. Hvilke typer finansiering de velger er først og fremst avhengig av kapitaltilgang, risikonivå og kapitalkostnad.

Bedrifter i utviklingsfasen er naturlig nok mer risiko­utsatte enn mer etablerte bedrifter siden bedriftens markedsposisjon er ukjent, man har negativ kontantstrøm, og balansen er svak. For bedrifter i utviklingsfasen er kapitaltilgangen tradisjonelt begrenset og relativt dyr, ettersom den vanligvis hentes inn som egenkapital. I denne fasen har etablererne vanligvis en svakere forhandlingsposisjon i arbeidet med å skaffe ekstern kapital, og de har tradisjonelt hatt færre alternativer for å skaffe finansiering.

 

figur

Figur 2 Virksomhetens vekstsyklus og tradisjonelle private finansieringsalternativer.

 

figur

Figur 3 Virksomhetens vekstsyklus og ulike typer folkefinansiering.

 

Folkefinansering fyller delvis et tomrom i det tradisjonelle finansmarkedet som skyldes nettopp at bedrifter i utviklingsfasen har begrenset tilgang til kapital. Dette var mer merkbart i kjølvannet av den globale finanskrisen, spesielt for bedrifter med høyere risiko, og i segmentet med små og mellomstore bedrifter (SMB-segmentet) i de fleste land.

Ved å benytte seg av folkefinansiering får bedrifter tilgang til kapital som enten ikke er tilgjengelig via tradisjonelle kilder, som banker eller risikokapital, eller på generelt bedre betingelser (f.eks. lavere kostnad, færre begrensninger, mer kontroll), slik at det er mulig for flere entreprenører og bedrifter å nå et bredere spekter av investorer (eller sponsorer, som de ofte omtales i denne sammenhengen).

Kapital fra gründere, venner og familie er fortsatt den viktigste kilden til finansiering i bedriftens første etableringsfase (såkornstadiet). Folkefinansiering kan brukes på dette stadiet i syklusen, spesielt for visse produktkategorier som teknologi eller kunst, men markedet har utviklet seg fra å bidra med finansiering av idégjennomføring for entreprenører og oppfinnere, til å være et viktig markedsføringsverktøy i arbeidet med å teste, og skape, etterspørsel etter relativt ferdig utviklede produkter og tjenester.

2.2 Belønningsbasert folkefinansiering

Belønningsbasert folkefinansiering brukes først og fremst av B2C-bedrifter (bedrift til forbruker) i oppstartsfasen og i tidlige stadier i livssyklusen. Det er kanskje den mest disruptive modellen sammenliknet med tradisjonelle finansieringsmodeller, ettersom den i praksis innebærer finansiering med lave eller ingen finansieringskostnader. De største kostnadene for mottaker er forbundet med organisering og gjennomføring av selve folkefinansieringskampanjen og tilgang til plattformen, og disse beregnes vanligvis på grunnlag av innsamlet finansieringsbeløp.

Belønningsbasert folkefinansiering sikrer i praksis deler av arbeidskapitalen i bedriftens utviklingsfase som normalt forutsetter finansiering i form av egenkapital (grunnet risikoen for å mislykkes i denne fasen). En bonus med denne finansieringsformen er at den også sier noe om etterspørselen i markedet, og dermed reduserer det som vanligvis er et av de største risikomomentene for bedrifter på dette utviklingsstadiet. En vellykket finansieringskampanje er et solid tegn på positiv mottakelse i markedet. Slik fungerer den som en slags kommersiell selskapsgjennomgang som tester bedriftens eller produktets potensial i markedet.

Selv om belønningsbasert folkefinansiering kan komme i konkurranse med tradisjonelle alternativer, styrker dette alternativet også den tradisjonelle finansieringsverdikjeden ved at det fungerer som et investeringsfilter: B2C-bedrifter som ikke evner å tiltrekke seg belønningsbasert folkefinansiering, er kanskje heller ikke gode kandidater for finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond.

2.3 Egenkapitalbasert folkefinansiering

Egenkapitalbasert folkefinansiering brukes også i utviklingsfasen der det er behov for kapital for å bygge opp kompetanse (f.eks. salg og markedsføring), eller utvikle produkter.

Tradisjonell finansiering fra forretningsengler eller risikokapitalfond kan forskyve makten fra bedriftens gründere og over til noen få nye eksterne investorer, som først og fremst er ute etter å tjene penger. I tillegg til kapital tilfører slike investorer imidlertid også verdi til bedriften i form av erfaring og nettverk, og fyller på den måten et tomrom som er avgjørende for vellykket vekst.

Egenkapitalbasert folkefinansiering kan bringe inn et mangfold av investorer som drives av ulike motiver, fra en kombinasjon av følelsesmessige og økonomiske motiver, til rene finasielle motiver. Ved egenkapitalbasert folkefinansiering beholder bedriftens gründere og eksisterende aksjonærer normalt kontrollen. Som med forretningsengler og risikokapitalfond kan noen av de nye aksjonærene tilføre merverdi i form av erfaring og nettverk, selv om de ikke nødvendigvis har like omfattende entreprenørkunnskap. Etter hvert som markedet for egenkapitalbasert folkefinansiering utvikler seg, er det rimelig å anta at investormiksen forskyves i retning av mer økonomisk motiverte investorer, som tilfører færre fordeler enn det tradisjonelle investorer av typen forretningsengler og risikokapitalinvestorer ville ha gjort.

Tradisjonelle investorer fungerer også som gode ambassadører for sine porteføljebedrifter. En fordel med folkefinansiering er at man potensielt vil kunne få mange flere ambassadører for virksomheten. For bedrifter som sikter mot børsintroduksjon, vil egenkapitalbasert folkefinansiering også kunne bidra til å oppfylle kravene som stilles til investorspredning, fordi denne finansieringsformen øker antallet eksisterende aksjonærer før børsnoteringen.

Egenkapitalbasert folkefinansiering er et relativt nytt fenomen, og vi vet enda ikke helt hvilken retning det vil utvikle seg i. Det vil åpne for egenkapitalinvesteringer på et tidlig tidspunkt for et nytt spekter av investorer, så fremt lovgivningen tillater det. Sånn sett kan det betraktes som disruptivt, ettersom inngangsbilletten er billigere enn tradisjonelle investeringer fra forretningsengler og risikokapitalfond. Den rimeligere inngangsbilletten kan påvirke tradisjonelle finansieringskilder, men plattformene som brukes til folkefinansiering av egenkapital kan også åpne nye muligheter for forretningsengler og risikokapitalfond og senke investeringskostnadene, og på den måten delvis veie opp for lavere potensiell avkastning.

Eksempel: Northern Playground – en vellykket norsk oppstartsbedrift

Northern Playground ble etablert av Jo Egil Tobiassen og Magnus Aasrum i 2011. Forretningsideen var å løse en kjent problemstilling i Norge: å sikre en komfortabel kroppstemperatur under toppturer, skigåing, jakt og fiske og andre utendørsaktiviteter.

Gründerne startet med en tradisjonell tilnærming til finansiering: Ved hjelp av grunnleggernes egenkapital, kombinert med innsamling blant venner og familie og støtte fra Innovasjon Norge, klarte Northern Playground å utvikle, og etter hvert, å lansere en serie med unike klesprodukter. For å finansiere ytterligere vekst innenlands, samt internasjonal ekspansjon (hovedsakelig finansiering til salgs- og markedsføringsaktiviteter og større lagerbeholdning) søkte bedriften eksterne egenkapitalinvesteringer vinteren 2015 og våren 2016. Samtaler med investorer som tradisjonelt er aktuelle i utviklingsfasen ga ikke resultat – det viste seg å være kapital tilgjengelig, men andre behov ble ikke innfridd.

Man vurderte ulike finansieringsalternativer, og etter å ha utviklet et nytt produkt rettet mot seilmarkedet besluttet bedriften å bruke en belønningsbasert folkefinansieringskampanje i forbindelse med lanseringen av produktet i mai 2016. Kampanjen skulle hovedsakelig brukes til markedsføringsmidler, men pengene man fikk inn (304 000 kroner fra 264 sponsorer i 22 land på 29 dager), ga også tilskudd til bedriftens arbeidskapital. Flere internasjonale tidsskrift viste interesse for kampanjen, og resultatet var redaksjonell dekning som ville kostet dyrt gjennom tradisjonell markedsføring.

Etter denne første folkefinansieringskampanjen bestemte grunnleggerne seg for å prøve egenkapitalbasert folkefinansiering. Man undersøkte en rekke aktuelle støtte- og vertskapsplattformer for kampanjen, og bestemte seg etter hvert for å skaffe finansieringen selv gjennom sin egen internettkampanje rettet mot eksisterende kunder og nettverk. Målet var å hente inn minimum 1,2 millioner kroner, og man satte en minste inngangspris til 50 000 kroner. Resultatet av kampanjen var at 35 personer tegnet seg for til sammen 3,7 millioner kroner (altså tre ganger overtegning). Dermed kunne man velge hvem man ønsket å ha med som investorer. Bedriften bruker i dag de de pengene som ble hentet til å styrke sin posisjon i markedet.

Dette kan vi lære av Northern Playgrounds erfaringer:

  • En vellykket folkefinansieringskampanje krever store forberedelser, spesielt ettersom den gjerne bare drives i en måneds tid, og det er fort gjort å undervurdere oppfølgingen i etterkant.
  • Det ville vært vanskelig å skaffe egenkapital gjennom folkefinansiering uten å kunne vise til tidligere meritter og uten et nettverk av lojale sponsorer. I slike tilfeller kunne det vært et godt alternativ å bruke en etablert folkefinansieringsplattform for å nå ut til nye investorer.
  • Folkefinansiering er fortsatt, som konsept, i støpeskjeen, både sett fra ståstedet til folk generelt og potensielle kunder innenfor mange produktsegmenter.
  • Overtegning og muligheten til å velge blant flere investorer basert på flere kriterier enn økonomisk støtte, var en uventet bonus.

2.4 Exit-alternativer for egenkapitalbaserte folkefinansieringsinvestorer

Et heller uutforsket område ved bruk av egenkapitalbasert folkefinansiering er ulike former for exit-muligheter. Dagens alternativer er at selskapet selges videre til en strategisk eller finansiell kjøper, eller noteres på børs eller liknende markedsplass.

Selv om det foreløpig er relativt få eksempler på exit, har vi sett noen eksempler på at potensialet finnes. Et av de første exit-eksemplene så vi i selskapet E-Car Club, som ble etablert i 2011 og kjøpt opp av Europcar i 2015 (betingelsene kjenner vi ikke). Bedriften fikk inn 100 000 britiske pund fra 63 investorer i 2013 (gjennomsnittlig investering på 1 500 britiske pund og største investering på 15 000 pund), i tillegg til en egen runde med finansiering av såkornfasen. For å sikre ytterligere vekst ble det deretter hentet inn kapital fra institusjonelle investorer på 500 000 britiske pund i 2014. Et av de mest vellykkede exit-eksemplene til dags dato er Camden Town Brewery, som ble etablert i 2010 og solgt til AB InBev i 2015 for 85 millioner britiske pund. Her fikk man inn 2,75 millioner pund fra 2 173 investorer i 2015 (åtte måneder før salg til AB InBev).

I Norge representerer Oslo Børs sin lansering av Merkur Market i 2016 én exit-mulighet. Kravene til notering her er mindre omfattende enn for Oslo Axess og hovednotering på Oslo Børs. For eksempel kreves bare begrenset selskapsgjennomgang før notering, og avlegging av regnskap bare to ganger i året. Det er imidlertid uklart om Merkur er en konkurrent heller enn et tillegg til folkefinansiering, i og med at den ikke er regulert slik hovedbørsen er, og det er heller ikke klart om det er nok fordeler sammenliknet med en notering på hovedlisten som exit-alternativ.

3. Mislykkede folkefinansieringsprosjekter

Den største faren ved folkefinansiering fra mottakerens perspektiv er at man ikke klarer å skaffe nok kapital. Det finnes lite tall og statistikk som omhandler mislykkede folkefinansieringsprosjekter. Kickstarter, en av verdens største belønningsbaserte folkefinansieringsplattformer, har publisert tall som tyder på at rundt 65 prosent av alle lanserte kampanjer ikke oppnådde sitt finansieringsmål. Andelen som mislykkes varierer stort avhengig av type bransje: Den hovedsakelig produktbaserte teknologikategorien har høyeste andel mislykkede finansieringsprosjekter med rundt 80 prosent, mens teaterkategorien har en av de laveste andelene mislykkede prosjekter med 40 prosent.

Fra giverens perspektiv er den største risikoen at man ikke får den belønningen man er lovet. Av de 35 prosent (10) Kickstarter-kampanjene som har kommet i mål med finansieringen per i dag, har ni prosent (11) ikke klart å gi sponsorene sine den belønningen de opprinnelig ble lovet. Blant disse mislykkede prosjektene mottok 13 prosent av sponsorene en eller annen form for refusjon eller kompensasjon.

Et av de mest profilerte eksemplene på en vellykket belønningsbasert kampanje som likevel mislyktes, er Zano, droneutvikleren som hadde som mål å samle inn 125 000 britiske pund. Under ett år etter at man hadde klart å samle inn 2,3 millioner britiske pund fra 12 075 sponsorer, klappet bedriften sammen som et korthus. I kjølvannet av kollapsen sto sponsorer igjen som, i all hovedsak, verken hadde mottatt produktet de var lovet eller noen annen form for kompensasjon. Dette tilfellet tydeliggjorde hvordan det knapt finnes regressmuligheter for givere utover direkte søksmål mot mottaker.

Det finnes i dag ikke offentlig tilgjengelige og pålitelige tall for mislykkede egenkapitalfinansierte prosjekter. Etter hvert som markedet utvikler seg, vil andelen mislykkede prosjekter sammenliknet med tradisjonelt finansierte bedrifter være avgjørende for hvordan markedet vil vurdere denne finansieringsformen.

4. Markedet for folkefinansiering

Volumet av kapital som er samlet inn gjennom folkefinansiering, har økt fra anslagsvis 0,9 milliarder amerikanske dollar i 2010, til 34,4 milliarder amerikanske dollar i 2015, altså en samlet årlig gjennomsnitlig vekstrate på 109 prosent.

 

figur

Figur 4 Størrelsen på det globale folkefinansieringsmarkedet, 2010–2015.

Kilde: (1)

 

Utlån utgjør det største segmentet i folkefinansieringen, med rundt 70 prosent av 2015-markedet. Det kan imidlertid diskuteres om långiverne i dette segmentet egentlig faller inn under paraplyen «folk», ettersom det også omfatter noe lån fra institusjonelle investorer, som vanligvis tilføres først når bedriften befinner seg i en mer etablert fase.

Det er stor variasjon i bruken av belønnings- og egenkapitalbasert folkefinansiering (sett bort fra eiendomsmarkedet) fra land til land. Dette gjenspeiler at lovgivingen er ulik, at det er ulike insentiver i form av skatter og avgifter for investorer, og ulikt modenhetsnivå i de tradisjonelle finansmarkedene.

 

figur

Figur 5 Størrelse (a) på investeringsmarkedet i utviklingsfasen i utvalgte land, 2015.

Kilder: (2),(3),(4),(5),(6),(7),(8),(9), Deloitte-analyse

 

USA er det største markedet for samlede investeringer i utviklingsfasen, herunder folkefinansiering (figur 4), drevet av forretningsengler og risikokapital. USA henger imidlertid etter Storbritannia når det gjelder den egen­kapitalbaserte folkefinansieringens relative andel av samlet finansiering (figur 7). Endringer i den amerikanske lovgivningen i 2015 og 2016, som åpner for at ulisensierte investorer kan delta i markedet for egenkapitalbasert folkefinansiering, forventes å gi en vesentlig vekst fra 2016 og fremover. I Europa er det britiske markedet størst. I det nordiske markedet leder Sverige og Finland, med Norge litt lenger bak, basert på 2015-tall.

Suksessen i det britiske markedet skyldes delvis lovgivning håndhevet av Financial Conduct Authority, kombinert med skatte- og avgiftsrettede insentiver for investorene. Fra myndighetenes ståsted ligger nøkkelen i å finne balansen mellom investorvern og minst mulig byråkrati, som sannsynligvis vil være et variabelt mål gitt kompleksiteten som følger med en så variabel gruppe investorer. Investorvern handler om å sikre at potensielle investorer er klar over hvilken risiko de tar, og at plattformer stilles til ansvar for uriktig informasjon som gis i prospektene. Fra et skatte- og avgiftsperspektiv har man i Storbritannia innført tiltakene Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS) og Enterprise Investment Scheme (EIS), som representerer skattelettelser for investorer og som skal dempe risikoen forbundet med investeringer i bedrifter i utviklingsfasen for å oppmuntre til investering.

Markedet for folkefinansiering har vokst raskt de siste årene, delvis som følge av det generelt har blitt økt positiv oppmerksomhet rundt oppstartsbedrifter. Det norske markedet er foreløpig svært lite utviklet, delvis på grunn av alternative finansieringskilder og tilgang til offentlig støtte fra eksempelvis Innovasjon Norge. Veksten i gründermiljøer i Norge den senere tid bør imidlertid tilsi at også bruken av folkefinansiering i Norge vil vokse.

 

figur

Figur 6 Investeringsmarkedet i utviklingsfasen i utvalgte land, 2015.

Note (a): Består av risikokapital, forretningsengler og folkefinansiering (belønning og egenkapital). Omfatter ikke finansiering fra gründer, venner og familie eller offentlig støtte.

Kilder: (2),(3),(4),(5),(6),(7),(8),(9), Deloitte-analyse

 

figur

Figur 7 Finansieringskilder (b) i utviklingsfasen.

Note (b): Består av risikokapital og finansiering fra forretningsengler.

Kilder: (2),(3),(4),(5),(6),(7),(8),(9), Deloitte-analyse

 

Hvis vi tar hensyn til landstørrelse, målt ved befolkningstall (figur 6), er og blir USA det investeringsmarkedet som har kommet lengst. Storbritannia havner bak mindre europeiske land, herunder Finland, Danmark og Sverige. Norge ligger foreløpig langt bak de andre nordiske landene, med et privat investeringsnivå per innbygger på halvparten av det man har i Sverige (merk at finansiering omfatter investeringer både innen- og utenlands).

5. Plattformer for folkefinansiering

Veksten i folkefinansieringsmarkedet har vært drevet både av etterspørselen etter finansiering og stadig nye nettbaserte finansieringsløsninger – såkalte plattformer for folkefinansiering (eng. crowdfunding platforms, CFP). Det finnes over 1 250 slike plattformer på verdensbasis (1), der en tredel er i USA og halvparten i Europa. Folkefinansieringsplattformer baserer seg vanligvis på én konkret modell for folkefinansiering, eller på bransjer eller nisjer, eksemplvis investeringer i infrastruktur for fornybar energi. Noen folkefinansieringsplattformer har begynt å utvide markedet og tilbyr også andre folkefinansieringsmodeller. Med et relativt umodent marked og en gjennomsnittlig forventet avkastning på fire til åtte prosent, antas antallet folkefinansieringsplattformer å fortsette å øke på kort sikt.

Det finnes rundt 25 lokale plattformer for folkefinansiering i de nordiske landene som dekker alle folkefinansieringsmodeller. Grunnet ulik lovgivning på tvers av landegrensene, opererer noen plattformer bare i ett marked med bare én folkefinansieringsmodell. Den norske belønningsbaserte plattformen «Bidra» tillater for eksempel bare kampanjer fra bedrifter som er registrert i Norge. Andre plattformer, som «FundedByMe», med hovedkontor i Sverige, opererer på tvers av flere markeder og dekker flere folkefinansieringsmodeller, men noen av dem er begrenset til bestemte geografiske områder: Lån fra «FundedByMe» er for eksempel bare tilgjengelig for svenske og tyske bedrifter.

Egenkapitalbaserte folkefinansieringsplattformer er omfattet av et mer omfattende regelverk. EUs direktiv om markeder for finansielle instrumenter (MiFID) har uttrykt et mål om å harmonisere lovgivningen i EØS-området, og EU er dermed en av de viktigste aktørene for godkjenning av folkefinansieringsplattformer i Europa. MiFID-direktivet gjelder imidlertid bare omsettelige verdipapir. Det er mulig å tenke seg at enkelte land vil vurdere at finansieringer på egenkapitalbaserte plattformer ikke er å anse som omsettelige verdipapirer, og dermed ikke vil omfattes av MiFID-direktivet. Dette er et eksempel på lovmessige forskjeller mellom land som hindrer utvikling av markeder.

MiFID-direktivet er fortsatt ikke mye brukt av egenkapitalbaserte folkefinansieringsplattformer fordi det er dyrt og omfattende å oppfylle kravene i direktivet. Invesdor, som har hovedkontor i Finland, er en av de første MiFID-godkjente plattformene (under oppsyn av det finske finanstilsynet), som gjør at bedriften kan operere i alle EØS-land. Plattformen er i dag åpen for finansieringskampanjer fra bedrifter registrert i Finland, Norge, Danmark, Sverige og Storbritannia og dekker både egenkapitalbasert og utlånsbasert folkefinansiering (verdipapirer).

6. Fremtidens folkefinansiering

Folkefinansiering er ikke hyppig benyttet av etablerte og modne bedrifter i næringslivet, men fenomenet ventes å bli mer vanlig etter hvert som konseptet blir mer kjent blant folk flest, og etter hvert som bedriftene bedre forstår hvordan folkefinansieringsalternativet kan utnyttes til å knytte seg tettere opp mot både kunder og andre forbindelser. Den britiske detaljistkjeden Marks & Spencer lanserte eksempelvis en folkefinansieringskampanje i juni 2016 der de skulle hente penger til montering av solcellepanel i ni av sine butikker. Giverne kan velge å investere mellom 100 og 100 000 britiske pund, og målet er et årlig utbytte på fem prosent de første tre årene (deretter inflasjonsjustert) ved at Marks & Spencer kjøper den strømmen som solcellepanelene genererer.

Folkefinansiering har allerede etablert seg som en relevant finansieringsløsning for bedrifter i oppstartsfasen, samt for SMB-bedrifter. Man kan forvente en vekst i bruken av dette alternativet, både fordi den positive oppmerksomheten rundt fenomenet ser ut til å øke, og fordi det skjer ting på lovgiversiden. Blant annet ventes nye lovendringer i USA å sikre økt deltak­else i egenkapitalbasert folkefinansiering, som igjen vil gi global vekst.

Sannsynligvis vil vi imidlertid kunne se flere mislykkede folkefinansieringsprosjekter etter hvert som aktiviteten øker. Et parameter for å lykkes på bransjenivå er at folkefinansieringsplattformer og myndigheter lærer av disse feilene som blir gjort, og finner en balanse mellom ansvar og krav til mottakere/folkefinansieringsplattformer og folkefinansierings mange fordeler. Dersom man klarer å utvikle denne forretningsmodellene på riktig måte, er det sannsynlig at bruken av folkefinansiering vil øke, og at bedrifter i utviklingsfasen vil få bedre tilgang til kapital.

Artikkelen er oversatt fra engelsk. Kan leses i originalversjonen på www.magma.no

  • 1. Massolution/Crowdsourcing.org, 2015, 2015CF Crowdfunding Industry Report
  • 2. The Cambridge Centre for Alternative Finance, 2016, The Americas Alternative Finance Benchmarking Report
  • 3. The Cambridge Centre for Alternative Finance, 2016, The 2015 UK Alternative Finance Industry Report
  • 4. The Cambridge Centre for Alternative Finance, 2015, The European Alternative Finance Benchmarking Report
  • 5. European Commission, 2016, Crowdfunding in the EU Capital Markets Union
  • 6. European Private Equity and Venture Capital Association (EVCA), 2016, EVCA 2007–2015-dataset-europe-country-tables-public-version_final.xlsx
  • 7. National Venture Capital Association (NVCA), 2016, NVCA National-Aggregate-Data.xlsx
  • 8. Center for Venture Research, 2016, Full Year 2015 Angel Market Analysis Report
  • 9. eban (The European Trade Association for Business Angels, Seed Funds, and other Early Stage Market Players), 2016, European Early Stage Market Statistics
  • 10. Kickstarter, 2016, https://www.kickstarter.com/help/stats
  • 11. Mollick, Ethan R., 2015, Delivery Rates on Kickstarter

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS