Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Forbrukermakten

Når man sitter øverst, kan det være langt ned. Det fikk Randi Flesland erfare da hun måtte gå av som Avinor-sjef i 2005. Nå er hun tilbake på toppen og utøver forbrukermakt på høyt nivå.

Det var egentlig psykolog hun skulle bli. Det var Randi Runa Svenkerud Flesland fast bestemt på. Inntil hun traff en mann, som ville studere medisin i Dublin.

– Jeg kunne ikke studere psykologi i Dublin, for studiet ikke ble godkjent i Norge. Så da måtte jeg velge. Mellom studiene eller kjærligheten. Jeg valgte mannen, sier hun.

Det endte med at hun ble siviløkonom i stedet. Med psykologi som tillegsutdanning.

– Det har jeg ikke angret på, sier Flesland.

Siden den gang har hun jobbet i en rekke profilerte bedrifter; NSB, Avinor, IBM og nå som direktør i Forbrukerrådet. Hun påpeker at et fellestrekk for disse bedriftene er de spiller en samfunnsrolle og tar seg av samfunnsoppgaver.

– Generelt kan man si at jeg alltid har jobbet for at norske forbrukere skal få et best mulig tilbud, sier Flesland.

Maktkamp

Sett utenfra fortonet det seg som en krasjlanding, da Randi Flesland trakk seg som administrerende direktør i Avinor på tampen av 2005. Oppsigelsen kom i kjølvannet av en langvarig og høylytt konflikt med sentrale tillitsvalgte i Norsk flygelederforening. Selv vektlegger hun at omstillingsprosjektet «Take Off ’05», som utløste alt rabalderet, var en viktig reform.

– Omstillingsprosjektet skulle skaffe Avinor mer penger, blant annet for å finansiere sikkerhetskravene som kom etter terrorangrepene i 2001. Prosjektet gikk etter planen, og vi klarte å gjennomføre en lang rekke innsparingstiltak. Alt dette druknet i bråket fra flyvelederne, som brukte omstillingen til å kjempe for sin sak, sier Flesland.

Gjennom den opphetede interessekonflikten tegnet mediene et bilde av Avinor-direktøren som en rå og hensynsløs leder, som valset over sine ansatte. «Hvor mange småbarn spiser hun til frokost?», sto det i et intervju i Aftenposten høsten 2004. Avisbildene av Flesland fra denne tiden viser en kvinne med stadig strammere hestehale og sammenbitte kjever.

Det er en annen Flesland som tar oss med til møterommet i toppetasjen av Forbrukerrådet i Nydalen i Oslo. Hun smiler. Håret er utslått og munnvikene oppadvendt.

– Jeg har det bedre nå. Mye bedre, sier hun.

Friår

Avinor-konflikten tappet henne for all energi. Da hun trakk seg som Avinor-sjef, tok hun samtidig ett skritt tilbake fra arbeidslivet. Hun satte karrieren på vent, og innvilget seg et friår i 2006.

– Det året tok jeg meg av min mor, i det som skulle bli hennes siste år. Jeg kjøpte også et hus i Østfold, hvor jeg tok ned en skog og skapte en hage. Så det året var jeg veldig nær familien og nær naturen. Ellers brukte jeg tiden på sosialt påfyll, og å rådføre meg med andre om min vei videre.

I 2007 gjorde hun comeback i arbeidslivet, som konsulent hos IBM i strategi og endringsledelse. Året etter var hun tilbake i rampelyset, da hun inntok toppjobben hos Forbrukerrådet – en stilling hun fortsatt besitter.

McDagligvare

Som direktør for Forbrukerrådet har Randi Flesland stor makt. Forbrukermakten utøver hun på vegne av norske kvinner og menn, på de fleste områder som berører deres hverdag. I tillegg til juridisk hjelp til enkeltforbrukere, har den uavhengige og statlig finansierte interesseorganisasjonen seks forbrukerpolitiske kjerneområder; bolig, finans, mat og dagligvare, det digitale markedet, offentlige tjenester og samferdsel. Flesland og hennes medarbeidere jobber gjennom flere kanaler for å påvirke de ulike aktørene.

– Vi jobber mye i det stille, i samarbeid med bransjer og beslutningstagere. I tillegg driver vi lobbyvirksomhet direkte overfor politikerne, og deltar i en rekke offentlige utvalg. Dessuten er media en viktig kanal, når vi ikke når frem gjennom den stille dialogen, eller bevisst vil nå ut til flere, sier Flesland.

En av bransjene Flesland har lagt seg ut med, er dagligvarebransjen. Hun har gitt uttrykk for sin kritikk både direkte overfor bransjen, gjennom uttalelser til Matkjedeutvalget og via media. I kronikken «McDagligvare», som sto på trykk i Dagbladet i vinter, skriver Flesland følgende:

«Dessverre er det kjedenes marginer og profittjag som styrer utvalget i norske matbutikker, ikke forbrukernes ønsker og behov.»

– Norge har mindre mangfold og høyere priser enn de fleste andre land i Europa. Det er indikasjon på at konkurransen her til lands ikke er god nok, sier hun.

Hormonsjekk

Forbrukerrådets smart phone-applikasjon «Hormonsjekk» vekket også betydelig oppsikt da den ble lansert i fjor. Ved å scanne hudpleieproduktenes strekkode, får man umiddelbart vite om produktet inneholder hormonforstyrrende stoffer.

Kosmetikkbransjen raste og mente at appen burde forbys, mens forbrukerne jublet over å ha fått et nyttig verktøy.

– Produsentenes argument er at de kun benytter lovlige stoffer i lovlige mengder. Vi velger heller føre var-prinsippet, og vil gi forbrukerne mulighet til å vite hva de smører på kroppen. Å skjønne at et produkt inneholder hormonforstyrrende stoffer ut i fra varedeklarasjonen er nesten umulig. Nå gir denne appen deg svaret, mens du står i butikken og skal ta valget. Det er helt genialt, sier Flesland.

Ved utgangen av 2011 var appen benyttet over 1 million ganger.

Viktig seier

Flesland trekker frem at Forbrukerrådets innsats mot finansbransjen også har gitt resultater. Den viktigste saken er den såkalte Røeggen-saken, som handler om bankenes salg av lånefinansierte strukturerte spareprodukter. Over 150 000 nordmenn har investert i slike papirer.

– Disse produktene var ofte så kompliserte, at verken kunden eller selgeren egentlig visste hva som ble solgt. I realiteten var de skrudd sammen slik at kun bankene tjente penger på dem.

Etter å ha fått medhold i Banklagenemda, bragte Forbrukerrådet Røeggen-saken inn for retten. De vant saken i tingretten, men tapte senere i lagmannsretten. Nå venter partene på å prøve saken i Høyesterett.

– Dette er en prinsipielt viktig sak, og det står cirka 2000 liknende saker på vent hos Finansklagenemda. Så jeg tror at saken vil bli tatt opp av Høyesterett, sier Flesland.

Hun føler uansett at forbrukerne har seiret i denne saken, ettersom Finanstilsynet allerede har innført regler som gjør det umulig å selge lånefinansierte strukturerte spareprodukter til småsparere.

– I praksis er de blitt forbudt!

Arbeidsnarkoman

Selv om hun er blitt møtt av uvilje, både i dagligvarebransjen og finansbransjen, tviler hun ikke på at jobben hun gjør er riktig. Og viktig.

– Enkelte bransjer er mer kompliserte enn andre, og det er vanskeligere å få til forbedringer. Disse bransjene består også av mange sterke aktører. Jeg tror uansett at de vil bli mer forbrukerorientert når vi setter søkelys på de utfordringene bransjene står overfor. Det er mitt håp. Og det kommer jeg aldri til å gi meg på, sier Flesland.

Nettopp sånn er hun. En som jobber hardt for det hun tror på. Og som til tider kanskje jobber for mye?

– Jeg er litt arbeidsnarkoman. Det er fordi det er så gøy å få til ting! Jeg er nysgjerrig og synes det er givende å lære nye ting. Samtidig er det meningsfylt å drømme og sette seg nye mål, og oppleve å få dem oppfylt – sammen med gode kolleger.

På spørsmål om hva hun fyller fritiden med, blir det klart at denne damen ikke har så mye fritid. Hun pendler mellom Oslo og huset i Østfold, hvor hagen legger beslag på mye tid.

– Ellers liker jeg å lage mat, og invitere venner og familie, sier hun.

Hun er nå samboer med tidligere NSB-sjef og -kollega Osmund Ueland. Fra sitt første ekteskap har hun en datter, som er ferdig utdannet siviløkonom, og en sønn, som for tiden studerer ved Handelshøyskolen.

– Jeg «motarbeidet» dem det jeg kunne, og gjentok til det kjedsommelige at de måtte vurdere flere alternativer og gjøre det de selv ville. Men begge har vært fast bestemt på at det var dette de skulle bli. Så man kan si at de har måttet kjempe for å få lov til å bli siviløkonomer, smiler hun.

randi_flesland_32_CF_W_fmtrandi_flesland_32_CF_W_fmt

PERSONLIG MÅL: Randi Flesland (56) har hatt tunge lederverv i norsk samfunnsliv gjennom hele karrieren. Nå har hun bestemt seg for å blir flinkere til å prioritere seg selv. – Jeg skal begynne å trene! Ikke fordi jeg har noen plager eller sliter med helsen, men av hensyn til min personlige velferd. Jeg vil ha go’følelsen og den ekstra energien som trening gir. Og nå som dette skal på trykk, har jeg forpliktet meg skikkelig …

Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven.no

 


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS