Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Forretninger og filantropi i samspill

Det er ingen motsetninger mellom å tjene penger og ta ansvar for samfunnet rundt seg, mener Johan H. Andresen, som i sin daglige gjerning bruker både tid, tanker og penger på begge deler.

Johan H. Andresen er eier og styreleder av industri- og investeringsselskapet Ferd; opprinnelig familieselskapet Tiedemann. Selskapet eier en rekke enkeltbedrifter og har en diversifisert finansiell portefølje. I tillegg driver konsernet en betydelig eiendomsvirksomhet.

Men i tillegg til den rent kommersielle virksomheten har Ferd et eget forretningsområde ved navn Ferd Sosiale Entreprenører. I denne delen av virksomheten støtter konsernet utvalgte organisasjoner, prosjekter og personer som særlig arbeider for at barn og unge skal kunne skape en bedre fremtid for seg selv og samfunnet de lever i. Mellom 12 og 15 millioner brukes årlig på dette arbeidet, og satsingsområdet har egne dedikerte medarbeider. I tillegg kommer timeverk fra en rekke av Ferds medarbeidere, også dem som til daglig arbeider i konsernet øvrige aktiviteter.

Lønnsomhet i vid forstand

– I sosiale entreprenørskapsstrategi har vi særlig valgt å fokusere på prosjekt for barn og unge. Det finnes en rekke andre, verdige områder vi kunne ha satset på, som menneskerettigheter, helse og miljøarbeid. Men barn og unge er fremtiden vår. Ved å styrke dem; deres selvfølelse og evner, tror vi at vi er med på å sikre både nåtid og fremtid. Jeg tror det er direkte lønnsomt å løse sosiale problemer, sier Andresen.

Nettopp denne koplingen mellom de rent pengeinnbringende aktivitetene, og arbeidet i Ferd Sosiale Entreprenører, er en sentral del av Andresens filosofi.

– Som forretningsdrivende er den viktigste delen av samfunnsansvaret verdiskaping gjennom økonomisk vekst. Men som bedrift og medmennesker kan vi ikke frikople oss fra vårt ansvar og rolle i samfunnet forøvrig. Derfor er det en grunnleggende verdi for Ferd å jobbe langsiktig. Ved å skape varige prosjekter kan vi skape økonomiske verdier, som igjen legger grunnlag for at vi kan ta vårt samfunnsoppdrag på alvor, oppsummerer han.

Aktiviteten i Ferd Soiale Entreorenører har ingen direkte krav til finansiell avkastning.

– I vårt arbeid måler vi derfor ikke den tiden vi forbruker, eller lønnsomheten våre sosiale investeringer skaper: Vi måler ut fra om innsatsen vi legger inn gjør en forskjell, menneskelig og sammfunnsøkonomisk.

Offentlig vs privat innsats

For Andresen er det et mål å være tydelig i all sin ferd. Han er en aktiv twitrer, og har flere ganger ønsket å bidra til prosjekter der han enten mener det offentlige burde tatt større ansvar, eller utviser stor sendrektighet når beslutninger skal tas.

– I vår visjon sier vi at vi skal sette spor. Å sette tydelige spor gjør vi best hvis mange trør opp den samme stien. I vår verden gjør vi det ved at alle selskaper og medarbeidere i Ferd-sfæren drives av de samme, overordnede prinsippene. Slik tenker vi også når vi engasjerer oss i prosjekter der det offentlig er involvert: Satsingen blir best og mest effektfull om vi spiller på lag. Men jeg må si at jeg flere ganger blir provosert over at vårt gjennombyråkratifiserte samfunn noen ganger bruker veldig lang på å skjære gjennom når det skal tas beslutninger som ligger utenfor normen.

Et eksempel er Ferds ønske å bidra til videreutdanning av grunnskolelærere med realfagkompetanse.

– Det er bred enighet om at vi trenger å styrke skolens realfagsopplæring. Både vi og andre næringslivsaktører har ytret ønske om å bidra med penger til dette. Men ettersom lærerutdanningen er et offentlig anliggende, er det krevende å få dette praktisk gjennomført, fordi ting skal evalueres, tilpasses regelverk, konkurranseutsettes og ellers tilpasses en jungel av regelverk. Det samme har vi sett i en del prosjekter som skal drives i samarbeid med NAV eller barnevernstjenesten.

– Er det vanskelig å se ansvarslinjene mellom det offentlige ansvaret, og den innsatsen private aktører kan yte?

– Jeg mener det offentlige skal ha det overordnede ansvaret for rammene, og være en tilrettelegger og fasilitator. Så er det mange humanitære og private aktører som både ønsker og evner å bidra konkret, både mer ressurser og finansielle midler. Jeg tror det ligger et stort, uutnyttet potensial for samfunnet her. Men skal vi utnytte disse verdiene til fulle må flere prosjekter som krever offentlig deltagelse være mindre detaljstyrt. Jeg synes vi lever i et godt samfunn, men vi må passe oss for å lage et velferdssystem som blir så komplekst at det er umulig å gjøre forbedringer løpende.

Må være indre motivert

Andresen er avventende til arbeidet med å lovpålegge bedrifter samfunnsansvar og rapporteringen av arbeidet med det. Han mener debatten om eierskap er vel så interessant som proposisjonen om utvidet krav til rapportering av det samfunnsansvar bedriftene utviser.

– For det første må det offentlige snakke om hvorfor eierskap er viktig. Deretter må hver enkelt eier stille seg spørsmålet om hva de eier, og om det er ett fett hva du har eierskap i. Så kan man diskutere ulike incentivordninger for om det skal være lønnsomt å ta ansvar, sier han, med et klart budskap om at et sentralt premiss for debatten må være at eierskap i seg selv er et samfunnsansvar.

– Samfunnsansvar er ikke noe man pålegges, men noe man tar. Og alle tar det ut fra sine forutsetninger. Dersom en bedrift har mulighet for å gjøre noe utover det ansvaret som ligger i å drive god butikk, oppstår det et ansvar, som alle må ta. Ferd har slike forutsetninger. Da har vi ansvar for å foreta oss noe. Det gjør vi, på den måte vi mener det gagner samfunnet best.m

figur

– Som eier har jeg helt klart bedre forutsetninger enn andre ledere for å ta organisasjonen i den retningen jeg ønsker, medgir eier og styreleder i Ferd, Johan H. Andresen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS