Banner top Til forsiden Econa

Morten Huse er professor ved Handelshøyskolen BI og Bocconi Universitet i Milano, og forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning. Han underviser også ved universiteter i ulike land om temaet corporate governance, styrer og styring. Huse var leder av StyreAkademiet i Norge 1997-2000, og han har hatt ulike styreverv og stillinger i norsk næringsliv.

fagsjef forskningskommunikasjon ved BI.

Forskjellene som får aksjekursene til å svinge

Hvorfor faller aksjene så mye i nedgangstider? Og hvorfor rammes så mange av aksjene samtidig? Fordi vi har forskjellig holdning til risiko, viser ny doktorgradsstudie fra BI.

Da finanskrisen slo inn for fullt, rammet det aksjemarkedene over hele verden. Aksjeeierne så formuene skrumpe inn. Prisen på aksjer, aksjekursene, falt dramatisk. Og det var heller ikke sånn at når det gikk dårlig med aksjekursen til et selskap, så gikk det bra med et annet.

Svingningene på børsen var store, og det rammet de aller fleste av selskapene. Dermed forsvant mye av effekten ved å spre investeringene på flere aksjer (diversifisering).

Finansforsker Christian Heyerdahl-Larsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI utviklet økonomiske modeller som tar høyde for at folk er forskjellige. Vi mennesker har blant annet forskjellig holdning til å ta risiko.

Heyerdahl-Larsen har gjennomført flere ulike studier av hvordan forskjellighet (heterogenitet) påvirker aksjekurser, valuta og renter.

Risikovillighet på børsen

Det er mer risikofylt å kjøpe aksjer enn å sette pengene i banken. Økt risiko kan betale seg i form av muligheten til økt avkastning (fortjeneste). Noen av oss velger å sette inn pengene på bankkonto i forvisning for å få renteinntekter, mens andre gjerne tar sjansen på å plassere pengene i aksjemarkedet, med håp om store aksjegevinster.

I gode økonomiske tider, vil den risikovillige sitte igjen med mesteparten av formuesøkningen, mens bankspareren må nøye seg med en langt mer beskjeden renteinntekt.

Når tidene blir dårligere, og nedgangstider rammer aksjemarkedene, straffes den risikovillige aksjeinvestoren atskillig hardere enn de som har ikke har tatt like store sjanser med sparekapitalen sin.

Multiplikatoreffekt

Faller aksjekursene raskt, kan den risikovillige aksjeinvestoren bli tvunget til å selge unna deler av aksjebeholdningen sin. Aksjene må da selges til noen som ikke er villige til å betale så mye for å ta risiko.

Dette vil føre til at aksjekursene faller ytterligere, påpeker Heyerdahl-Larsen. Det at vi har forskjellig holdning til å ta risiko, skaper en multiplikatoreffekt på børsene. Han har gjennomført en rekke tester av sin modell med investorer med ulik risikovillighet.

Heyerdahl-Larsen påviser i sin studie at investorenes ulike holdninger til risiko bidrar til å forklare de store svingningene på børsene i nedgangstider. Dette bidrar også til å forklare hvorfor aksjekursene til de ulike selskapene følger hverandre i nedgangstider.

Studien bekrefter også at det kan ha mye for seg å være på kjøpersiden når aksjene har fått juling på børsen. - I dårlige tider vil den forventede avkastningen være høy. I gode tiden vil den forventede avkastningen på investeringene være lavere, fremholder Heyerdahl-Larsen.

Vaner og valuta

I sitt doktorgradsprosjekt har Christian Heyerdahl-Larsen også utviklet en modell som kan bidra til å forklare de relativt store svingningene i valutakurser.

Her tar han utgangspunkt at det er forskjeller på investorer i ulike land. Som nordmenn har vi en tilbøyelig til å foretrekke norske produkter og tjenester. Og da er det kanskje ikke så overraskende at franskmenn gjerne foretrekker fransk, mens engelskmenn helst går for britiske varer. Tilsvarende nasjonale preferanser finner vi de fleste land.

Det er også slik at noen har mer penger å bruke enn andre.

Heyerdahl-Larsen finner at disse to ulikhetene (heterogeniteten), nasjonale preferanser og hvor mye vi bruker i forhold til andre, er med på å forklare de relativt store bevegelsene i valutakurser.

Referanse

Christian Heyerdahl-Larsen disputerte 18. August 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen «Asset Pricing with Multiple Asset and Goods».

Kvinnefaktoren i styrene

Flere kvinner i styrene kan bidra til økt fokus på bedriftens samfunnsansvar og styrets kontrolloppgaver. Men ikke nødvendigvis mer kreativitet, viser ny studie fra BI.

Gjennom de siste årene har kvinner spilt en stadig mer sentral rolle også i næringslivet. På et felt har Norge gått foran, og lovfestet 40 prosent representasjon av både kvinner og menn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA-selskapene).

Før loven ble innført, lå kvinneandelen i disse selskapene på beskjedne seks prosent. I dag er mer enn fire av ti styreplasser i allmennaksjeselskapene besatt av kvinner.

Det er verdt å merke seg at også selskaper som ikke omfattes av loven, har hentet inn flere kvinner i sine styrer. Det har gitt en formidabel vekst i antall kvinnelige styremedlemmer i norske virksomheter.

- Kvinnene er blitt mer synlige, og har bevist at de kan gjøre en god jobb i styrene. Det finnes mange kvalifiserte kvinner, og de får stadig mer erfaring, sier professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI.

Han har gjennom mer enn 20 år forsket på verdiskaping i norske og internasjonale styrer, og har utgitt en rekke bøker og vitenskapelige artikler om temaet.

Lærdommene fra Norge

Hva skjer når stadig flere kvinner går inn i styrerommene? Fører økt mangfold til mer effektivt styrearbeid? På hvilken måte endrer kvinnene styrearbeidet? Kan det tenkes at økt kvinneandel gir mer kreative diskusjoner i styrerommet?

Blir styrene flinkere med sine strategidiskusjoner? Skjerper kvinnene styrets kontrollfunksjoner? Blir bedriftene mer bevisste på sitt samfunnsansvar?

Morten Huse har sammen med Sabina Tacheva Nielsen og Inger Marie Hagen gjennomført en omfattende studie blant 840 styremedlemmer våren 2006 for å se på styrekvinnenes bidrag til mer effektivt styrearbeid.

Resultater fra studiene presenteres nå i tidsskriftet Journal of Business Ethics.

Fokus på bedriftens samfunnsansvar

Det store kvinnetoget inn i norske bedriftsstyrer har så langt ikke ført til revolusjonerende endringer, verken på godt eller vondt, skal vi tro forskerne. Flere kvinner gir i seg selv ikke de store endringene i styrearbeidet.

- Skal kvinner gjøre en forskjell, må de ta med seg genuint mangfold og forskjellighet inn i styrerommet. Og styret må evne å ta i bruk og utnytte det økte mangfoldet. Det er ingen selvfølge, understreker Morten Huse.

Styreforskerne finner at økt kvinneandel i styrene gir større fokus på styrets kontrolloppgaver og arbeidet med bedriftens samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility).

Og det er jo godt nytt i disse økonomiske krisetider der stadig flere er kritiske til hvordan de store internasjonale bedriftene opererer.

Også på et annet område kan kvinner bidra til bedre styrearbeid - når styret skal ta for seg virksomhetens strategi.

Morten Huse & Co finner derimot ikke at økt kvinneandel i seg selv har ført til mer kreative diskusjoner i styrerommene.

Så langt er det ingen grunn til å la seg skremme av erfaringene fra det norske styreeksperimentet. Snarere tvert i mot.

Referanse

Huse, Morten, Nielsen, Sabina Tacheva og Hagen, Inger Marie (2009): Women and Employee-Elected Board Members, and Their Contributions to Board Control Tasks. Journal of Business Ethics.

På sporet av økt arbeidsglede

Økt fokus på jobbengasjement kan gi mer vitale, motiverte og produktive ansatte, hevder professor Astrid M. Richardsen ved Handelshøyskolen BI.

Den ideelle medarbeider er vital, energisk, motivert til innsats og får oppgavene gjort. Dette er langt fra noen selvfølge i arbeidslivet.

Derfor leser vi ofte om arbeidstakere som rammes av stress og utbrenthet og dermed ikke fungerer godt i jobbene sine.

- Organisasjoner har mye å hente på å fokusere mer på positive arbeidsrelaterte tilstander enn på det som ikke fungerer, fremholder professor Astrid M. Richardsen ved Handelshøyskolen BI.

Hun er organisasjonspsykolog og en av Norges fremste eksperter innenfor stress og utbrenthet.

I de senere år har vi sett en stadig voksende trend mot positiv psykologi, også innenfor forskningen på arbeidsmiljø, stress og helse. Positiv psykologi retter blikket mot menneskets styrke og optimale fungering i stedet for mot svakheter og dårlig fungering.

Richardsen er i sin forskning opptatt av å finne frem til hva det er som fremmer engasjement på jobben. Hun oppfatter engasjement som det motsatte av utbrenthet.

Jobbengasjement representerer en motivasjonsprosess der tilgjengelige jobbressurser stimulerer til aktivitet, effektivitet og ytelse i jobben.

Økt jobbengasjement er ifølge BI-forskeren en vei til både bedre helse og bedre arbeidsprestasjoner. Ikke noe dårlig resultat.

Jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker

Richardsen har sammen med Monica Martinussen ved RBUP-Nord ved Universitetet i Tromsø, gjennomført en omfattende studie av jobbengasjement i seks ulike helse- og omsorgsyrker i Norge: Fysioterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, hjelpepleiere. I tillegg ble et utvalg lærere intervjuet.

Det er gjort få undersøkelser av jobbengasjement innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette er en sektor som forbindes med høye jobbkrav og manglende ressurser.

Forskerne intervjuet til sammen 995 arbeidstakere om sammenhengen mellom ulike jobbkrav, jobbressurser og jobbengasjement. Resultatene av studien er publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Undersøkelsen viser at følgende aspekter ved jobben (jobbressurser) er positivt relatert til høyt jobbengasjement:

  • Autonomi eller muligheten til å bestemme over viktige aspekter av jobben
  • Sosial støtte fra både leder og medarbeidere
  • Tilfredshet med karrieren
  • Mulighetene til avansement innenfor organisasjonen

- Det betyr at når disse viktige jobbressursene er til stede og blir vurdert som positive, er det stor sannsynlighet for at arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver vil styrke og begeistre arbeidstakere, og gjøre at de involverer seg dypt i arbeidet, ifølge Richardsen og Martiniussen.

Resultatene indikerer at organisasjoner kan opprettholde motivasjon og jobbengasjement ved å sørge for at arbeidstakere har de jobbressursene som er nødvendige for å mestre jobben.

I praksis kan det skje gjennom støtte i form av informasjon og praktisk assistanse, så vel som emosjonell støtte fra både medarbeidere og ledere, realistiske og framtidsrettede karrieremuligheter samt kontroll over eget arbeid og deltakelse i beslutningsprosesser.

Råd til organisasjoner

- For å øke jobbengasjement i form av vitalitet, entusiasme og fordypelse er det altså nødvendig å styrke de aspektene ved arbeidsforhold som gir arbeidstakere en bedre mulighet til å mestre jobbkrav, fremholder Richardsen.

Fokus på jobbengasjement, som representerer positive følelser overfor jobben, i stedet for fokus på belastninger og negative reaksjoner, kan ifølge forskerne være en gunstig innfallsvinkel for både individuelle og organisatoriske tiltak.

I stedet for å fokusere på negative arbeidsforhold eller svakheter ved enkeltindividers mestringsevne vil en styrking eller forbedring av positive jobbressurser sannsynligvis være lettere å få gehør for og å gjennomføre.

Det kan være positive jobbressurser som autonomi, støtte og muligheter for vekst, utvikling og ulike karrieremuligheter for å stimulere til mer energi, begeistring og entusiasme i jobben.

Forskerne peker på at den positive vinklingen som jobbengasjement representerer kan være veien å gå for å øke forståelsen av hva som bidrar til helsefremmende og motiverende arbeidsmiljø.

Samtidig tyder funnene på en også bør rette tiltak mot arbeidsbelastning og konflikter hvis man ønsker å øke vitalitet i jobben.

Referanse:

Richardsen, Astrid M. og Martinussen, Monica (2008): Hva skal til for å øke arbeidsglede og motivasjon? En undersøkelse av jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 3. m


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS