Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot er spesialrådgiver forskningskommunikasjon vedHandelshøyskolen BI

Forskningsnytt fra Handelshøyskolen BI

Androgyne ledere gir økt innovasjon

Ledere med både maskuline og feminine trekk, de androgyne lederne, lykkes best med å skape et godt klima for innovasjon, viser ny BI-studie.

Ved hjelp av lov har kvinnene marsjert inn i styrerommene i norske selskaper, særlig i de såkalte allmennaksjeselskapene (ASA-selskapene), der kvinnene har inntatt fire av ti styreposter (40 prosent).

Hva gjør så dette med styrene? Vil flere kvinner og dermed økt mangfold føre til flere smarte ideer og nødvendig innovasjon?

Ikke nødvendigvis. Og ikke av seg selv.

Flere kvinner er lik mer innovasjon?

Innovasjon er en bevisst innføring av nye produkter, prosesser eller metoder i en rolle, gruppe eller organisasjon som klart forbedrer resultatet.

– I dagens moderne arbeidsliv stilles det store krav til innovasjon for å sikre bedrifters konkurransefortrinn, fastslår sosiolog og forsker Anne Grethe Solberg ved Handelshøyskolen BI.

Solberg har gjennomført en omfattende studie blant 915 topp- og mellomledere innen bransjene media, olje og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å finne frem til hvilken betydning kjønn har for innovasjonsklimaet i virksomhetene.

Fire argumenter for flere kvinner

Anne Grethe Solberg har i sin studie identifisert fire hovedargumenter for økt balanse mellom kvinner og menn i styrer og ledergrupper:

1) Rettighetsargumentet Enkelte andre mener at kvinner og menn har en rettighet til å være der beslutninger tas. Begge kjønn har rett og plikt til å være med å fatte strategiske beslutninger. Det er rettferdig.

2) Det moralske argumentet Det er moralsk og etisk ansvarlig at kvinner og menn er likt representert der beslutninger tas, sier andre. For dem er det er viktig å unngå diskriminering og systematisk ekskludering av det ene kjønnet. At både kvinner og menn er med der beslutninger tas, er samfunnsnyttig – og ansvarlig (jf. Corporate Social Responsibility).

3) Argumentet om attraktivitet Med kjønnsbalanse der beslutninger tas, blir bedriftene eller styrene mer attraktive. En bedrift bør fremstå som et godt sted å jobbe for høyt kvalifiserte kvinner og menn som ennå ikke er ansatt. Likestilling blir sett på som et godt profileringsverktøy.

4) Effektivitetsargumentet Dette argumentet er knyttet nettopp til innovasjon og mangfold. Det hevdes at lik fordeling av kvinner og menn gir økt effektivitet fordi de er forskjellige, og fordi de sammen er mer innovative. Samspillet mellom kvinner og menn vil medføre bedre beslutninger – for eksempel når det gjelder nye perspektiver, nye produkter, nye kunder eller andre måter å arbeide på.

Kjennetegn ved et godt innovasjonsklima

For å lykkes med innovasjon må styrets medlemmer klare å uttrykke sine individuelle forskjeller og verdier. Men de må samtidig klare å diskutere seg frem til enighet.

– For å få dette til er det avgjørende at styrets leder skaper godt klima for å innovere, fremholder Solberg.

BI-forskerens studier viser at det optimale innovasjonsklimaet kjennetegnes av en emosjonell tone som er åpen, tillitsfull, aksepterende, fri for spenninger og har respekt for forskjeller og uenighet.

– I et godt innovasjonsklima føler alle seg trygge til å delta i diskusjoner, vet hva gruppens målsetting er, holder seg til sak og støtter hverandres ideer, fremholder hun.

Det er først når alle styrets medlemmer på bakgrunn av sin kompetanse er med å skifte retning i diskusjonen, at en kan klare å skape synergieffekt, ifølge Solberg.

Styrelederens rolle

Et styre må fungere som en arbeidsgruppe. Styrelederen har et særlig ansvar for å sammenføye og konkretisere resultatet av diskusjonen.

– En fasiliterende lederstil er best når det gjelder å få til kreative og innovative prosesser i arbeidsgrupper, fastslår Solberg.

Den fasiliterende styrelederen våger ifølge Solberg å være helt nøytral og objektiv og vokter seg vel for å komme med egne meninger før resten av gruppen har uttalt seg. Hun eller han evner å polarisere meningsutvekslingen i gruppen.

Det betyr at uenighet blir sett på som en kilde til å ta bedre og innovative beslutninger. En fasiliterende leder gir det fulle ansvar for å ta beslutninger til gruppen som helhet.

Androgyne ledere vinner

Ledere med både maskuline og feminine trekk, de androgyne lederne, er de beste til å fasilitere og skape et godt innovasjonsklima, fastslår Solberg på bakgrunn av sine studier. De er bedre enn sine maskuline og feminine kolleger.

Solberg påviser også at forekomsten av androgyne ledere er likelig fordelt blant menn og kvinner. Og det kan jo være både en trøst og en mulighet – både for kvinner og for menn.

 


 

– Ikke noe sjakktrekk å ta de rike

Skatterådgiverne er årets klare budsjettvinnere. – Det er ikke noe sjakktrekk å legge inn økte avgifter i statsbudsjettet for 2009, hevder BI-professor Ole Gjems-Onstad.

Skatteforslagene i statsbudsjettet øker vanskelighetene for bedrifter som allerede går dårlig, mener professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI. Han er en av Norges fremste eksperter i skatterett.

Gjems-Onstad har analysert den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009.

– Utslagene er ikke dramatiske. Men de er utidige og umusikalske under trykket fra en enestående internasjonal finanskrise, sier han.

Øker formuesskatten

Norge velger nå å forsterke bruken av formuesskatten. Næringsdrivende med fast eiendom skal betale minst 60 prosent mer formuesskatt.

Utslaget kommer gjennom innføringen av en nokså komplisert verdsettelsesmetode. Men hovedpoenget er enkelt: Minst 60 prosent opp, sier BI-professoren.

Han mener at endringen strider mot det Regjeringen ellers sier om at den ønsker å motarbeide nedgangen i bygg- og anleggsbransjen.

Økt formuesskatt betyr høyere kostnader og mindre lønnsomhet ved bygg. For den rødgrønne Regjeringen er formuesskatten blitt en fanesak, ifølge Gjems-Onstad.

– Ett resultat er at Norge nå går stikk i strid med den internasjonale utvikling der formuesskatten trappes ned.

Inntektene fra formuesskatten skal økes med 1,3 milliarder kroner til nær 13 milliarder kroner i 2009. Dermed blir det ifølge Gjems-Onstad vanskeligere å avvikle den.

Skattegenier i nord

Blant land vi naturlig sammenligner oss med, har man nå formuesskatt bare i Frankrike og Sveits, samt Spania, som imidlertid har truffet vedtak som kan innebære opphevelse, sier forskeren og fortsetter:

– Norge er også i særklasse ved at formuesskatten rammer alle med lik sats som har en «formue» over 470 000 kroner – nok til – kanskje – å kjøpe et toalett i sentrum av Oslo.

I Frankrike er innslagspunktene for formuesskatten langt høyere. I Sveits er satsene betydelig lavere enn i Norge.

– Hvorfor har andre land funnet at formuesskatten ikke hører hjemme i et moderne skattesystem? Eller er det slik at det er vi her i Norge som er skatte- og avgiftsgenier, utfordrer Gjems-Onstad.

Professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI har finlest og analysert statsbudsjettet for 2009. Han sier at inntektsskatten regulerer seg selv i forhold til konjunkturene. Går næringslivet godt, tjener de mer, og staten øker sin inndragning av kjøpekraft. Går det dårlig, er det mindre til alle, også til det offentlige.

Formuesskatten virker motsatt, ifølge Gjems-Onstad. Den betales uavhengig av overskudd eller underskudd. Nå går Norge – som verden for øvrig – inn i en periode der det blir mer underskudd, flere konkurser og mer problemer i næringslivet.

– I en slik periode skal man ikke øke en underskuddsskatt som formuesskatten, påpeker skatteprofessoren.

– Avskaff arveavgiften

Arveavgiften blir mye mildere for folk flest.

– Det er en gledelig nyhet. Inntektene fra arveavgiften er meget moderat, sier Gjems-Onstad.

For 2009 er anslaget nå, etter lettelsene, 2,2 milliarder. Det er cirka 2 promille av det offentliges samlede skatteinntekter, som er over 1 100 milliarder kroner.

– Når satsen for barn settes ned til 10 prosent og det avgiftsfrie beløpet opp til 470 000 kroner, burde neste naturlige skritt være å oppheve arveavgiften, foreslår BI-professoren.

Gjems-Onstad mener det er uklokt å opprettholde en så vidt upopulær avgift.

Arveavgiften stimulerer til unndragelse og gir lite penger. Det er bedre for det offentlige å prioritere de store pengene og opprettholde folks respekt for skattesystemet som helhet, sier han.

– Treffer man en norsk familie med noe penger som sier at de alltid overholder arveavgiftsreglene, vet du to ting: Du snakker med en løgner, og vedkommende tror du er temmelig naiv. Denne folkesporten bør avvikles.

Skatterådgiverne er årets budsjettvinnere

For næringsdrivende skal derimot arveavgiften skjerpes.

– Det pussige er at uansett hvor høye satsene har vært og hvordan reglene er utformet, det være seg i Norge eller andre land, ender det offentlige opp med lite arveavgift, skriver Ole Gjems-Onstad i sin analyse.

Han mener familiebedrifter planlegger over lang tid for å komme klar av dette inngrepet i sin likviditet. I Norge har vi i årtier lest om at store bedriftsformuer skifter eier.

– Man hører om hundrevis av millioner og til dels milliarder som overføres til neste generasjon.

– Men vi hører sjelden om arveavgift. Og står det noe om arveavgift, er den lav i forhold til de reelle verdier på det som overføres.

Blant skatterådgivere sies det gjerne at arveavgiften rammer dem som dør brått. Da kan man ikke planlegge, sier Gjems-Onstad.

– Mange næringsdrivende vil i disse dager ringe sine skatterådgivere. «Hva skal jeg gjøre?» Da bør svaret være: «Kom hit så snakker vi om det. Men kjør forsiktig! Dør du underveis, så sitter familien igjen med både sorgen – og arveavgiften».


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS