Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot  er fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Forskningsnytt fra Handelshøyskolen BI

Mer selvbestemmelse på jobben gir mer motiverte medarbeidere også når jobben ikke er så veldig spennende i utgangspunktet, påviser BI-professor Bård Kuvaas i ny studie.

Medarbeidere som opplever tilfredshet, glede og mening når de utfører arbeidsoppgavene sine, skaper de beste resultatene. De er indre motiverte, i motsetning til de som først og fremst ser jobben som et middel til å oppnå noe, som f.eks. lønn og prestisje (ansatte som er ytre motiverte).

Når det er jobben i seg selv som skal motivere, er det nærliggende å tenke seg at indre motivasjon er en luksus som ført og fremst er forbeholdt medarbeidere med relativ høy utdannelse og utfordrende, morsomme og spennende arbeidsoppgaver.

Indre motivasjon gir bedre prestasjoner

Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en omfattende studie blant nærmere 800 ansatte i tre norske kommuner på tvers av ulike sektorer i kommunen som administrasjon, kultur, teknisk, helse og sosial, pleie og omsorg, barn og unge og undervisning.

Resultatene av studien er nylig publisert i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Employee Relations.

Kuvaas finner at høyt indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner enn de som ikke er det. - Indre motivasjon er en meget sentral kilde til gode arbeidsprestasjoner, fremholder Bård Kuvaas, som er professor i organisasjonspsykologi.

Dette gjelder ikke bare for dem som har de mest spennende og morsomste jobbene. BI-forskeren har kontrollert for hvilken sektor medarbeiderene jobber innen og forhold som lønn, utdannelsesnivå, lederansvar og ansiennitet.

Høyt indre motiverte medarbeidere presterer bedre også når de har stillinger som kanskje ikke er fullt så spennende i utgangspunktet - også på tvers av stillinger og ulike oppgaver gir opplevd selvbestemmelse økt indre motivasjon.

Selvbestemmelse gir økt motivasjon

Organisasjonsforskeren har også undersøkt hva det er som kjennetegner de høyt indre motiverte medarbeiderne.

Kuvaas viser at høyt indre motiverte medarbeidere opplever stor grad av frihet til å planlegge og utføre arbeidsoppgaven på sin egen måte (høy grad av jobbautonomi). De høyt motiverte medarbeiderne opplever at lederne deres styrker deres følelsen av å være kompetent i jobben og oppfordrer til selvstendighet og utvikling.

Utstrakt samhandling med kolleger virker også positivt inn på de ansattes indre motivasjon.

Råd til organisasjoner

BI-forskeren presenterer gjennom studien ny kunnskap om kilder til og effekter av indre motivasjon og gode arbeidsprestasjoner blant offentlige ansatte.

- Mer selvbestemmelse på jobben kan være en godt egnet jobbmotivasjonsteori også for ansatte uten det vi vanligvis forbinder med veldig spennende jobber, foreslår han.

Kuvaas advarer mot den utstrakte bruken av målstyring og detaljerte kontroll- og rapporteringsregimer som har fulgt i kjølvannet av den såkalte New Public Management (Ny offentlig ledelse)-bølgen som har skylt inn over kommunesektoren.

- Mer kontroll- og rapportering vil neppe ha positive effekter på medarbeidernes motivasjon og prestasjoner, snarere tvert i mot, påpeker Kuvaas.

Referanse

Kuvaas, Bård (2009): «A test of hypotheses derived from self-determination theory among public sector employees». Employee Relations. Volume:31 Issue:1.

De eldre taper på å bli flere

Jo flere eldre vi blir, jo mindre penger brukes i snitt for hver av de eldre. De eldre får heller ikke drahjelp fra barna sine, viser BI-professor Rune Sørensen og Jørn Rattsø i fersk analyse.

Eldrebølgen er blitt et tema i alle industrialiserte land. De eldre krever omsorg og helsetilbud og vil forsyne seg kraftig fra samfunnskaken gjennom pensjonene. Kampen om plass på offentlige budsjetter vil bli stadig hardere.

Pengekravene fra de eldre kan skyve ut andre hensyn, spesielt utgiftene til barnehager og skoler. Dermed er det duket også for en generasjonskonflikt. Alle aldersgrupper ønsker mer ressurser til velferdstjenester.

I Norge er dette i stor grad en strid innenfor kommunenes budsjetter. Kommunene ordner barnehage og grunnskole for de yngre og omsorg og helsetilbud til de eldre.

Gråhåret makt

Professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har sammen med professor Jørn Rattsø gjennomført en omfattende studie av hvordan eldrebølgen, den gråhårede makten vil påvirke tjenestetilbudet i kommunene.

Samfunnsforskernes analyse omfatter samtlige 434 kommuner ved utløpet av analyseperioden. Resultatene offentliggjøres i en fersk bok om lokaldemokratiet i Norge.

Sørensen og Rattsø har også undersøkt i hvilken grad innbyggerne i norske kommuner bryr seg om velferden til andre famileimedlemmer (familiealtruisme).

«Alle» støtter de eldre

De fleste velgerne sier de ønsker større økning for eldreomsorg enn barnehage og skole. Og politikerne følger opp med fagre ord og løfter. Det finnes vel knapt noen politiker som ikke vil bruke mer til de eldre.

«Selv unge og middelaldrende ønsker større utgiftsøkning for eldreomsorg. De eldre omfattes av en mer allmenn altruisme enn andre grupper.», fremholder Sørensen og Rattsø.

Dette vil likevel ikke være tilstrekkelig til å sikre nivået på omsorgen når eldrebølgen kommer.

De eldre taper på eldrebølgen

Gjennom de senere årene er det barnefamiliene som har slått gjennom, med kontantstøtte, bedre barnepermisjoner og barnehageutbygging. De politiske partiene har ifølge forskerne i førte rekke rettet seg mot unge velgere med liten partilojalitet.

«De eldre kan ta tapt fordi de er stivnet fast i sine gamle partivalg. De blir da mindre viktige i politikken», påpeker Sørensen og Rattsø.

Sørensen og Rattsø finner at endringer i aldersstrukturen i befolkningen også fører til forandring hos politikerne som bestemmer tjenestetilbudet.

Store aldersgrupper får mindre utgifter per person til sine aldersbetingede tjenester. Dette er tilfelle både for barnehage, skole og eldreomsorg. Effektene er ganske store. Og de er i samsvar med internasjonale studier. De tilsier at pengebruken til omsorg per eldre vil tape på at eldrebølgen kommer.

«Eldrebølgen vil antagelig gi lavere utgifter per eldre i eldreomsorg», konkluderer forskerne. Selv om utgiftene til eldre vil ta en større del av samfunnskaken, kan det altså bli mindre på hver enkelt når de blir mange av dem.

Liten hjelp fra barna

Innbyggere i alle aldersgrupper sier de vil prioritere eldreomsorg høyt. Men når vi blir spurt om hva vi gjør i praksis, når likevel ikke de eldre opp. Eldre innbyggere kan ikke vente mye politisk støtte fra familiemedlemmer.

Unge og middelaldrende velgere bidrar primært til økte utgifter for barna sine, men ikke for foreldrene sine, dokumenter Sørensen og Rattsø i sin analyse.

«Siden de gråhårede ikke får særlig hjelp fra barna sine, må de ivareta sine egne interesser. Vårt råd til eldre må bli at de viser mindre partilojalitet og signaliserer større vilje til partibytte», sier Sørensen og Rattsø.

Referanse

Rattsø, Jørn og Sørensen, Rune (2009): Gråhåret makt og kommunale budsjetter: De eldre må stole på seg selv. Bokkapittel i Sagli, Jo (red.): «Det nære demokratiet - lokalvalg og lokal deltakelse», Abstrakt forlag.

Klimatrusselen: Mer prat enn handling

Politikerne strør rundt seg med klimaløfter. Det var tilfelle også i årets valgkamp. Likevel blir det for lite handling. BI-professor Jørgen Randers forklarer hvorfor.

Professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI har sammen med Marit Sjøvaag Marino gjennomført en studie av de politiske partienes klimaløfter for fire-årsperioden 2005-2009, og sett på i hvilken grad de har holdt løftene sine.

Selv om de politiske partiene har vært rørende enige på en rekke områder, har de samlet fått til for lite i praksis, konkluderer klimaforskerne.

Hva er så grunnen til at politikerne vegrer seg for å gjennomføre nødvendige tiltak for å bidra til å løse verdenssamfunnets klimautfordringer?

Sju barrierer for handling

Randers og Sjøvaag Marino har identifisert sju årsaker til at det skjer så lite på klimaområdet:

  • Store deler av befolkningen tviler fortsatt på om klimaproblemet er reelt.
  • Mange oppfatter klimaendringene i Norge som attraktive (mer varme, mindre snø).
  • Politikerne tør ikke uroe velgerne med klimatiltak som vil forstyrre deres hverdag (dessverre med rette, for hvis de hadde gjort det, ville de trolig mistet stemmer).
  • Samfunnsøkonomene foretrekker bruk av kvoter fremfor dyrere innenlandske tiltak.
  • Oljeinteressen ønsker fortsatt høy oljeutvinning.
  • Norge har allerede overskudd på strøm (slik at vi ikke trenger mer vindkraft) og ingen gassverk i stabil drift (slik at vi ikke trenger CO2-rensing selv).
  • Alle venter på avklaring i København-møtet om FNs klimakonvensjon i desember 2009

- I sum er står vi overfor et dilemma: Politikerne tør ikke lede fordi de da vil tape velgere, mens velgerne ikke tror på alvoret i situasjonen fordi politikerne ikke viser konsekvent lederskap, hevder Jørgen Randers ved Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.

Referanse

Randers, Jørgen og Sjøvaag Mariono, Marit (2009): Partienes klimapolitikk 2005-2009 - løfter og leveranser. Om utviklingen av klimadebatten fra 2005 til 2009 med vekt på fem konfliktfylte politikkområder. Rapport fra Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS