Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved BI.

Forskningsnytt fra Handelshøyskolen BI

Kurs, medarbeidersamtaler og andre personaltiltak kan gi bedre arbeidsprestasjoner. Men effekten uteblir om de ansatte ikke opplever nærmeste leder som støttende, viser ny studie fra BI.

Både bedrifter og offentlige virksomheter investerer store ressurser, både tid og penger, i ulike typer HR-verktøy (HR = Human Resources, det vil si personaltiltak), for eksempel medarbeidersamtaler, kurs, trenings- og utviklingsopplegg og andre former for tilbud om karriereutvikling.

Dette gjøres sjelden bare av godhet. Både næringsliv og offentlige virksomheter ønsker seg avkastning på sine HR-investeringer i form av bedre arbeidsinnsats, bedre kvalitet på arbeidet som utføres, og medarbeidere som bidrar positivt i organisasjonen.

«Det er medarbeidernes opplevelse av verktøyene som avgjør om tiltakene gir de ønskede resultatene», understreker professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI. Han er en av Norges fremste eksperter på hva som skal til for at HR-tiltak skal være lønnsomme.

Innenfor én og samme organisasjon kan det være mange ulike oppfatninger av om HR-verktøyene oppleves som gode og nyttige.

Studie av mellomlederens rolle

Professor Bård Kuvaas har sammen med doktorgradsstudent Anders Dysvik ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende studie blant alle ansatte i en norsk bedrift innenfor telekommunikasjon. De fikk svar fra 331 medarbeidere (en svarprosent på 52) på tvers av alle avdelinger.

De ønsket å se på sammenhenger mellom de ansattes opplevelse av bedriftens HR-tiltak, opplevelse av støtte fra nærmeste leder, og arbeidsprestasjoner.

Kuvaas og Dysvik var opptatt av å finne ut om HR-verktøyene faktiske resulterte i bedre medarbeidere, og om linje- og mellomlederne påvirket utfallet.

Resultatene av studien presenteres i en forskningsartikkel i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Human Resource Management Journal.

Ledere som støtter

Jo mer støtte medarbeiderne opplever fra sin nærmeste leder, jo mer positivt opplever de organisasjonens HR-verktøy, konkluderer Kuvaas og Dysvik i sin studie.

«Vi finner dessuten at det bare er positive sammenhenger mellom opplevelsen av HR og arbeidsprestasjoner for de medarbeiderne som opplever stor grad av støttende ledelse», fremholder ledelsesforskerne.

Studien viser at støtte fra nærmeste leder er helt avgjørende for effekten av organisasjonens HR-verktøy. Medarbeidersamtaler, kursing og andre HR-tiltak har altså ingen effekt om medarbeidernes nærmeste sjef ikke oppleves som støttende.

«Organisasjoner får ikke bedre kvalitet på og effekt av sine HR-verktøy enn kvaliteten på organisasjonens linje- og mellomledere», spissformulerer Bård Kuvaas.

Ifølge Kuvaas og Dysvik bør organisasjoner velge ut linje- og mellomledere som evner å opptre som støttende, menneskeorienterte ledere. I hvert fall om de ønsker å få noe igjen for investeringene i ulike HR-verktøy.

_Kuvaas_Bard.jpg

Professor Bård Kuvaas

Suksesskriterier for prosjekteiere

Fire av ti norske prosjekteiere er for dårlige til å kommunisere. En enda større andel får stryk for sin evne til å motivere prosjektmedlemmene. Det viser prisbelønt studie fra BI.

Svært mye av aktiviteten i bedrifter og offentlige virksomheter organiseres i prosjekter. Prosjektledelse er blitt et etablert fagområde. Vi vet etter hvert mye om hvorfor prosjekter lykkes eller mislykkes. Vi vet også mye om hva som skal til for at prosjektlederne skal lykkes i sin rolle.

- Det har vært atskillig mindre fokus på hva som kreves av prosjekteieren, konstaterer professor Erling S. Andersen ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Han er en av Norges fremste eksperter på prosjektledelse.

En prosjekteier har det overordnede ansvaret for et prosjekt. Hun eller han utpeker en prosjektleder som utfører den løpende daglige ledelsen av et prosjekt, på vegne av prosjekteieren.

_Andersen_Erling_copy.jpg

Professor Erling S. Andersen ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI

Mange prosjektledere klager i dag over at for dårlig kompetanse hos prosjekteieren kan bidra til å hemme prosjektarbeidet.

Erling S. Andersen har gjennomført en omfattende studie i norske virksomheter for å belyse rollen som prosjekteier, og for å vise hva som skal til for å lykkes som prosjekteier.

Todelt rolle

Rollen som prosjekteier kan ifølge Andersen deles i to:

1) Prosjekteieren skal styre prosjektet på overordnet nivå. Hun (eller han) må sørge for at prosjektets mandat, overordnede planer og organisering blir vedtatt, og følge opp at framdriften følger de vedtatte planene. Prosjekteieren skal fastlegge kriteriene for suksess og ytelser.

2) Prosjekteieren skal være prosjektets talerør i basisorganisasjonen. Det innebærer å sørge for at prosjektet får de nødvendige rammebetingelser, og at prosjektet har forankring og involvering fra sentrale parter slik at implementeringen av prosjektproduktet blir vellykket.

For å lykkes i å utøve de to rollene stilles det en rekke krav til prosjekteierens egenskaper.

- Prosjekteieren skal spille en aktiv rolle som en partner for prosjektlederen og prosjektteamet og være både støttende og utfordrende. En av de viktigste egenskapene for en prosjekteier er gode kommunikasjonsferdigheter, hevder prosjektforskeren.

Tidligere forskning peker samtidig på at prosjekteieren helst må ha passende senioritet og makt innenfor organisasjonen, politisk kunnskap om organisasjonen, og evne og vilje til å skape kontakter mellom prosjektet og basisorganisasjonen og til å slåss for prosjektet.

Studie av norske prosjekteiere

Erling S. Andersen har gjennomført en spørreundersøkelse om forholdet mellom prosjekteier og prosjektleder blant etter- og videreutdanningsstudenter på BIs Master of Management-program i prosjektledelse.

Undersøkelsen omfatter svar fra 77 intervjupersoner som vurderte et bredt register av ulike typer prosjekter. Hver av deltakerne ble bedt om å velge seg ett enkelt prosjekt de kjenner godt. Prosjektene hadde også en klart definert prosjekteier.

Spørreskjemaundersøkelsen ble så fulgt opp med dybdeintervjuer med 25 utvalgte prosjekteiere og prosjektledere.

Sterke sider

De aller fleste av de vurderte prosjekteierne hadde tilstrekkelig fartstid og posisjon i organisasjonen i forhold til prosjektets betydning.

Flesteparten av prosjekteierne (87,5 prosent) hadde også god kjennskap til hvordan hovedorganisasjonen fungerer, og vet hvordan man skal gå frem for å fremme prosjektets interesser. De evner også å bygge nødvendige relasjoner mellom prosjektet og den faste organisasjonen.

Mer enn tre av fire vurderte prosjekteiere får godt skussmål for evnen og viljen til å kjempe og ta sjanser på vegne av prosjektet.

Må bli bedre til å kommunisere

Bare seks av ti prosjekteiere får bestått for sine kommunikasjonsferdigheter. Det betyr at så mange som fire av ti vurderte prosjekteiere ikke har tilstrekkelig gode kommunikasjonsferdigheter.

I de oppfølgende dybdeintervjuene svarer elleve av elleve prosjekteiere at de har gode eller fremragende kommunikasjonsferdigheter. For de 14 intervjuede prosjektlederne er bildet atskillig mer nyansert, og prosjektledernes kommunikasjonsferdigheter er svært varierende, fra det svært gode til det dårlige.

Det tyder i det minste på at norske prosjekteiere med fordel kan trene på og utvikle kommunikasjonsferdighetene.

Intervjuundersøkelsen blant de 77 masterstudentene i prosjektledelse indikerer også at norske prosjekteiere med fordel kan bli flinkere til å motivere prosjektteamet og støtte prosjektet når det er behov for det.

På dette området får mindre enn seks av ti (56,9 prosent) godkjent karakter, mens mer enn fire av ti (43,1 prosent) ikke har den tilstrekkelige evnen til å motivere prosjektmedlemmene.

Prisbelønt forskning

Professor Andersen presenterte tidligere i år resultatene av studien på Asia Pacific Research Conference on Project Management 2010, som ble arrangert i Melbourne, Australia. BI-forskeren mottok prisen for beste forskningsarbeid (Best Paper) på konferansen.

- En gledelig anerkjennelse av et arbeid som tar sikte på en sterkere bevisstgjøring av prosjekteierens rolle i prosjektledelse, sier han.


Stryk til NAV og SFO

Norske innbyggere er fornøyd med fastlegen og renovasjonstjenesten, men gir stryk til NAV, SFO og legevakten, viser studie fra Norsk Kundebarometer ved BI.

Fastlegene og renovasjonstjenesten i landets kommuner er flinkest i den offentlige klassen til å gjøre brukerne sine tilfredse og oppnår jevnt over gode karakterer for brukertilfredshet.

Det viser ferske resultater fra Norsk Kundebarometer, som er et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI.

Norsk Kundebarometer ved BI har i 2010 intervjuet 964 brukere av ni utvalgte offentlige tjenester som mange av oss bruker. Det er bare de som selv har benyttet den aktuelle tjenesten i løpet av det siste året, som er intervjuet.

Stadig bedre på renovasjon

Renovasjon er den av de målte offentlige tjenestene som opplever størst fremgang fra i fjor. Tjenesten oppnår i år 75,3 brukertilfredshetspoeng (av maksimalt 100 oppnåelige poeng).

Renovasjon kan vise til økt brukertilfredshet hvert år siden Norsk Kundebarometer i 2007 startet med å måle utvalgte offentlige tjenester. I løpet av fire år har tilbyderne av renovasjonstjenester gått frem med over ti brukertilfredshetspoeng.

- Renovasjon er et godt eksempel på at det er mulig å utvikle bedre offentlige tjenester over tid, sier Tor W. Andreassen, som er professor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI. Han er ekspert på kundetilfredshet og serviceinnovasjon.

Muligheten for at denne tjenesten kan konkurranseutsettes, kan ha bidratt til økningen i brukertilfredshet, enten tjenesten utføres av private eller offentlige aktører, tror Andreassen.

Vi liker fastlegene

Fastlegene ligger fortsatt på topp i brukertilfredshet, selv om årets måling viser en liten nedgang. Fastlegene oppnår i år tett opp mot 79 brukertilfredshetspoeng, som plasserer tjenesten på nivå med de beste i privat sektor.

I 2001 ble fastlegeordningen innført i Norge, en reform der hver allmennlege fikk ansvar for en fast gruppe pasienter (listepasienter). Samtidig fikk innbyggerne muligheten til både å velge og å bytte ut fastlegen sin.

- Fastlegene holder stand og har et svært høyt nivå på brukertilfredshet, sier Andreassen, som tror noe av nøkkelen til fremgang ligger i innføringen av et system med mer valgfrihet for brukerne.

Stryk til NAV

Hele fem av de ni undersøkte offentlige tjenestene oppnår mindre enn 60 brukertilfredshetspoeng. Det betyr at brukerne er misfornøyd med tjenestene de benytter seg av.

Dette gjelder i år både Lånekassen, trafikkstasjonene, den offentlige legevakttjenesten, SFO-tilbudet og arbeids- og velferdsetaten NAV.

- Her leveres det tjenester på et altfor lavt nivå. Her må noe gjøres for at den rødgrønne regjeringen skal kunne leve opp til sitt mål om å utvikle verdens beste offentlige sektor, utfordrer Andreassen.

Dårligst i klassen er, kanskje ikke overraskende, NAV. Og resultatene er basert på dem som faktisk har hatt erfaringer med NAVs tjenester gjennom det siste året.

- Ledelsen må stå frem og ta ansvar. Dette er ikke bra. NAV hadde vært en konkurskandidat om virksomheten hadde operert i et konkurranseutsatt marked, konkluderer Andreassen.

_Andreassen_Tor_Wallin.jpg

Tor W. Andreassen


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS