Banner top Til forsiden Econa

Fremtidens økonomi­utdanning må stille konkrete krav til kvalitet

figur-author

I fremtidens økonomiutdanning er det behov for å skape en felles forståelse for kvalitetsbegrepet og skape større og robuste fagmiljøer. Videre må utdanningssektoren våge å peke ut noen elitesatsinger. Manglende kvalitet på institusjoner må få konsekvenser, hvor ytterste konsekvens bør være å avvikle studier. Utdanningsinstitusjonene bør i større grad satse på internasjonalisering slik at flere studenter får utenlandserfaring, som blir stadig viktigere på en internasjonal konkurransearena. Internasjonalisering vil også kunne bidra til å tiltrekke seg flere utenlandsstudenter og fagmiljøer til Norge. Det er behov for å digitalisere læringsprosesser og sikre at digital kompetanse integreres i fag. Slik kan Norge utvikle institusjoner og studenter som kan hevde seg i verdenstoppen.

Behov for felles kvalitetsforståelse

Det er en utfordring at det ikke eksisterer en felles forståelse av hva kvalitet i høyere utdanning skal være. Departementet og sektoren bør derfor bruke tid på å beskrive hva de legger i kvalitetsbegrepet. I den forbindelse kan det være verd å skue til internasjonale akkrediteringer innenfor ulike fagområder. For økonomisk-administrativ utdanning eksisterer det internasjonale akkrediteringer som EQUIS og AACSB, som tydeliggjør hva som menes med kvalitet. Økt utbredelse av akkrediteringer vil også gjøre det lettere for institusjonene å få gode utvekslingsavtaler og trekke til seg internasjonale studenter.

Konsentrasjon for kvalitet

Regjeringens stortingsmelding om strukturreform identifiserer betydelige kvalitetsutfordringer knyttet til små og lite robuste fagmiljøer. Mange utdanningsinstitusjoner tilbyr de samme utdanningene til tross for at de hver for seg har relativt små fagmiljøer og sliter med å rekruttere fagpersonale og studenter. Eksempelvis tilbys det økonomiutdanning ved over 40 studiesteder. En kartlegging i regi av Universitets- og høgskolerådet fra 2013 antyder at fordeling av ressurser, kompetanse og studenter på mange studiesteder bidrar til sviktende kvalitet i utdanningen og manglende forskningsforankring. Vi mener det derfor bør stilles strengere krav til studentantall og størrelse på fagmiljø gjennom tildelingsbrevene. En god forskningsbasert utdanning forutsetter høy forskningsaktivitet og en viss størrelse på fagmiljøet. Studentene skal, hvis de ønsker det, kunne delta i relevante forskningsprosjekt ved utdanningsinstitusjonen og inkluderes i et forskningsmiljø. Dette er spesielt viktig på masternivå, men mange av disse studietilbudene er i dag forholdsvis små og forskningsaktiviteten begrenset.

Manglende kvalitet må få konsekvenser

Det må stilles et minimumskrav til alle utdanningssteder, og der kvalitetsmålinger viser at disse minimumskravene ikke innfris, må det få konsekvenser. Vi i Econa Student mener at minimumskravene bør omfatte frafallsprosent, oppmøteprosent på eksamen og maksimum tid til studiefullføring. Ved mislighold over tre år bør studieretningen i ytterste konsekvens avvikles.

Flere nasjonale deleksamener på bachelornivå

Econa Student tok tidlig til orde for å innføre nasjonale deleksamener i utvalgte basisfag i bachelorutdanningen. Bakgrunnen var de store forskjellene i karakterene som ble dokumentert i Senter for økonomisk forsknings rapport «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra 2013. Rapporten konkluderte med at «karaktersettingspraksisen synes å variere så mye mellom institusjonene at karakternivået gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter». Av både rettferdighetshensyn og av hensyn til kvalitet i utdanningen er det viktig at karakterpraksisen er noenlunde lik uavhengig av studiested og studieretning. Utover at det er en mer ryddig måte å gjøre ting på, er det en kvalitetssikring som også gir mulighet for å sammenlikne skolenes undervisningskvalitet. Dette tror vi er til det beste både for studentene og lærestedene, som slipper mistanken om at karakterene deres er mindre verdt. Kvaliteten skal avgjøre, og den skal være like god uavhengig av hvor du har studert.

Elitestudier

Topp læresteder i Norge konkurrerer i dag mer med utlandet om de beste studentene og akademikerne enn med hverandre. Skal vi som et høykostland med en omfattende velferdsstat klare å hevde oss, må deler av høyere utdanning være i verdenstoppen. Det betyr at vi må våge å peke ut noen elitesatsinger. Dette kan ses i sammenheng med idretten, som i lang tid har lykkes med å skape både bredde og topp. I idretten er det ukontroversielt og helt nødvendig at noen miljøer prioriteres ved tildeling av økonomiske midler og kompetanse. Vi i Econa Student mener at utdanningssektoren har mye å lære av idretten. Derfor må noen institusjoner få tilført ekstra ressurser, men selvsagt også få tøffe krav om å levere utdanning på internasjonalt elitenivå. Vi trenger robuste fagmiljøer i verdenstoppen som kan skape fremragende forskningsmiljøer og utdanne kompetente studenter for fremtidens arbeidsmarked.

Internasjonalisering

Internasjonal forståelse og kompetanse er viktig i dagens arbeidsmarked. Det er derfor sentralt at studiesteder tilrettelegger for at studenter kan ha et utvekslingsopphold gjennom studietiden. Dette vil gi nye faglige perspektiver og personlig utvikling som vil gi gevinster både til enkeltindividet og samfunnet. Utveksling vil kunne gi ny kunnskap, ideer og innsikt i kulturer som vil bidra til en bedre akademisk forståelse. Den nye kunnskapen studentene tar med seg fra sitt utenlandsopphold, kan gi et fortrinn senere i livet. I tillegg bør flere institusjoner arbeide for å utvikle dobbelgrader som vil ytterligere styrke mulighetene for studenter til å få seg en internasjonal utdannelse. Det vil også kunne bidra til at studentene vil hevde seg på en stadig mer internasjonal konkurransearena. Econa Student oppfordrer flere utdanningsinstitusjoner til å inngå avtale om dobbelgrad. Det å fokusere på internasjonalisering vil også kunne bidra til å trekke flere utenlandsstudenter og fagmiljøer til Norge. Vi mener at man er helt avhengig av dette for å kunne utvikle institusjoner som hevder seg i verdenstoppen.

Digitalisering og teknologiforståelse

Regjeringen forventer at lærestedene løfter utvikling av digitale løsninger til et strategisk nivå og definerer mål og tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser. Dette er Econa Student enig i og mener at ved å digitalisere forelesningene kan man frigjøre ressurser som kan brukes på gruppeundervisning og oppgaveseminarer. Vel så viktig er det at teknologi og digital kompetanse integreres i større grad i fagets innhold. Alle studenter uavhengig av fagkrets må ha tilstrekkelig teknologisk forståelse om vi skal hevde oss i fremtidens arbeidsmarked. På fagområder som revisjon, finans og økonomistyring vil det være behov for at flere får forståelse for teknologi og programmering. Utdanningsinstitusjonene skal ikke ta inn over seg alle trender i arbeidsmarkedet, men det er viktig at utdanningsinstitusjonene møter megatrendene innen teknologi og digitalisering. Vi må ha økonomer som mestrer både tradisjonelle økonomifag og teknologiske fag slik at de er aktuelle for fremtidens arbeidsmarked.

Vi trenger studenter og institusjoner som har muligheten til å satse og kan bidra til å skape fremragende utdanning. For å oppnå dette må man kvalitetssikre institusjoner ved å satse på internasjonale akkrediteringer, fokusere på internasjonalisering, skape færre og mer robuste fagmiljøer, digitalisere læringsprosesser og integrere teknologiforståelse i fag. Slik kan vi skape en økonomiutdanning for fremtiden som forhåpentligvis en dag vil være i verdenstoppen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS