Banner top Til forsiden Econa

charlotte hartvigsen lem

Gav bedriftene nøkkelen til strategifaget

Da professor Michael Porter lanserte sine klyngeteorier på begynnelsen av 80-tallet, skapte han et rammeverk for å forstå konkurranse i en samfunnsmessig kontekst. Torger Reve koplet Porters modeller til økonomisk organisasjonsteori, og skapte modeller som gjorde at hver bedrift kunne forstå sin posisjon og optimalisere sin egen strategi.

I 1990 er Torger Reve professor ved NHH. Han har bak seg studieopphold ved Northwestern og Stanford i USA, der han har jobbet tett på flere av det som var de store kapasitetene i økonomifagene. Blant dem han har arbeidet sammen med, var professor og senere nobelprisvinner Oliver E. Williamson; blant annet kjent for å bruke transaksjonskostnadsteorier for å vise hvordan dynamikken mellom bedrift og marked fungerer. I 1990 er Williamson med på å redigere boken The Firm as a Nexus of Treaties, og her publiseres Reves artikkel «The Firm as a Nexus of Internal and External Contracts» for første gang. Artikkelen skulle vise seg å for alvor sette Torger Reve på økonomifagets «wall of fame».

Kjerneartikkel

– Jeg har vel egentlig bare publisert tre sentrale forsk­nings­tanker, ler Reve, og mener denne artikkelen representere én av de tre. Den andre publiserte han i det som var hans mest siterte artikkel, og som har blitt en blitt en klassiker innenfor markedsførings­faget, «Distribution Channels as Political Economies: a Framework for Comparative Analysis», som han skrev sammen med Louis W. Stern i 1980. Så plasserer han den tredje i boken Et kunnskapsbasert Norge, som han skrev sammen med Amir Sasson.

I Nexus-artikkelen bruker Reve modeller som var kjent i de økonomiske fagene, transaksjonskostnadsteori, prinsipal–agent-teori og sentrale teorier i strategisk ledelse, og sammenstiller dem med Michael Porters rammeverk for klyngeteori. Slik skapte han et konseptuelt rammeverk som gjorde det mulig å synliggjøre ulike strategiske utfordringer for den enkelte bedrift og skissere hvilke alternative løsninger de kunne velge.

Denne synliggjøringen av bedriftenes ressurser, plassert på en akse mellom strategisk kjerne og strategiske allianser, ble førende for undervisning og videre forsk­ning, både i strategifaget og i flere andre økonomidisipliner. Samtidig har begrepene blitt en del av begrepsapparatet ute i bedriftene, og er sentrale knagger i strategidiskusjoner som pågår i styrerom og ledergrupper.

Bruk verden!

Selv om det er innenfor strategifaget han har fått størst betydning over tid, var det i markedsføringsfaget han startet sin akademiske løpebane. Han ble først sivil­økonom ved NHH i 1972 og tok senere høye avdeling samme sted. Men da han skulle ta doktorgrad, søkte han ut av Norge.

Selv er Reve i dag lykkelig over at han endte opp med å ta doktorgrad på Kellogg Graduate School of Management, og han er overbevist om at det å dra til USA la grunnlaget for hans videre akademiske karriere.

– Da jeg begynte å tenke på å ta doktorgrad, var jeg fremdeles i Bergen. NHH hadde et godt miljø og leverte mange gode kandidater, både til næringslivet og til akademia i utlandet og til de andre miljøene i Norge. I utgangspunktet var planen å fortsette der. Men min veileder, professor Johan Arndt, overbeviste meg om å rette blikket utover. Han hadde tatt sin doktorgrad ved Harvard Business School og vært assistant professor ved Columbia University i flere år. Han hadde opprettet viktige internasjonale relasjoner og var en viktig drivkraft for at de norske økonomimiljøene ble stadig mer opptatt av internasjonal publisering og forsk­nings­sam­arbeid. Sammen med noen andre tilfeldigheter kan jeg takke ham for at jeg valgte Northwestern University, sier Reve.

Ved Northwestern fikk Reve jobbe tett på flere av dem som var førende i økonomifaget, blant annet Williamson.

– I ettertid ser jeg at jeg var heldig som var på rett sted til rett tid. I tillegg hadde det litt med kjemi å gjøre. Men vi skal ikke undervurdere nettopp dette som var en viktig inngang for meg, at norske forskere, særlig på NHH, hadde tette relasjoner til viktige akademiske miljøer i utlandet. Disse norske professorene la til rette for at vi som dro ut, skulle kunne få komme på innsiden av disse miljøene, sier Reve og fortsetter:

– Uansett hvor flinke norske handelshøyskoler blir, er verden større enn vår lille andedam. Også i dag er de internasjonale relasjonene er helt avgjørende for å kunne utvikle både personer og institusjoner, sier Reve, som er redd mange blir det kan kaller «akademiske turister» når de i dag reiser på kortvarige utvekslingsprogrammer.

Imponert over kinesiske studenter

Amerikanske universitet og handelshøyskoler er fremdeles viktige. Men i dag retter Reve også gjerne blikket mot ut­vik­lin­gen i Asia. I hans rektorperiode innledet BI et samarbeid med universitetet Fudan i Shanghai i Kina og opprettet BI–Fudan MBA. I løpet av de snart 20 årene som har gått, har nesten 3 000 kinesiske studenter gjennomført studiet. For noen år siden gikk MBA-programmet inn på Financial Times' liste over de beste Executive MBA-programmene i verden. Reve underviser fremdeles på disse programmene, og han er imponert over studentene han møter.

– De arbeider hardere enn noen andre studenter jeg møter, og de er teoretisk flinke. De vi møter i programmet, har også erfaring fra internasjonale selskaper og besitter en viktig dimensjon, nemlig å være faglig kompetente og oppdaterte, men også ha erfaring fra næringslivet, konkluderer han.

Satsingen i Kina var et strategisk virkemiddel for å nå de to målene han blinket ut da han tok fatt på sin rektorperiode på BI: øke forsk­nings­innsatsen og rette blikket utover landets grenser.

– Mandatet mitt var klart: Bygg forsk­ning på BI, forteller han. For å bruke Reves eget rammeverk beskriver han beliggenheten i Oslo som et av de viktige komparative fortrinnene BI har.

– I forhold til NHH, som var den viktigste konkurrenten, hadde vi den fordelen at vi lå i Oslo og satt tett på både beslutningsprosesser og den kompetansen vi trengte for å vokse. Vi opplevde det for eksempel som viktig å sitte tett på regjeringen i prosessen mot omleggingen av studiene til en 3 + 2-modell, og det har vært viktig for å få gode og tette relasjoner til næringslivet, slik at vi kan forstå hvilken forsk­ning som er relevant for dem.

Næringslivet klar for anvendt forsk­ning

Nettopp søkelyset på anvendt forsk­ning var en viktig motivasjon da Torger Reve ble administrerende direktør ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivs­forsk­ning (SNF) i 1995.

– Arbeidet med klynge­forsk­nin­gen gjorde at vi hadde tett dialog med næringslivet. Vi fikk et godt bilde av hvilken kunnskap de trengte, og vi opplevde at næringslivet var opptatt av å få tilgang til den forsk­nin­gen vi drev. Samtidig var vi opptatt av å ta denne erfaringsbaserte forsk­nin­gen inn i studiene og sørge for at det vi fant, gjorde fagene mer relevante for studentene, sier Reve.

Siden tiden i SNF har kontakten med næringslivet vært et nav i Reves videre forsk­ning, der klynge­forsk­ning fremdeles er sentralt. I dag er han blant annet engasjert i det globale programmet MIT REAP, som har som mål å stimulere til regionalt entreprenørskap. Programmet har ankerfeste i et av verdens ledende studiesteder for innovasjon og entreprenørskap, Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston.

– Jeg er styreleder i Sørlandets Kompetansefond, og denne regionen deltar nå i MIT REAP-programmet sammen med store byer og regioner som for eksempel Tokyo, Beijing, Bangkok og Santiago, forteller Reve.

Et sentralt spørsmål er hvordan de klyngene Reve har studert i mange år, har utviklet seg i en verden som stadig endres. Forskerne ser også på hvordan norske klynger skiller seg fra klynger andre steder i verden.

– Norske klynger preges av det samme som preger kulturen i arbeidslivet ellers; flate strukturer og tillitsbaserte relasjoner. Et annet sentralt spørsmål er at vi forsøker å skille mellom entreprenørskap og innovasjon. Selv om vi ikke har nok risikokapital her i landet, har Norge mange virkemidler som stimulerer innovasjon. Men Norge scorer lavest i internasjonale undersøkelser på den andre dimensjonen, det vi kaller entreprenørskapskapasitet. Et viktig mål for programmet er å stimulere flere til å bli risikovillige entreprenører. Når forsk­ning og næringsliv jobber sammen, kan vi produsere kunnskap som kan gi svar på hvordan norsk næringsliv best kan omstille seg for å fungere godt i fremtiden, når teknologi og globalisering endrer rammebetingelsene, oppsummerer Torger Reve.

 

Torger Reve

figurTorger Reve er født på Klepp i 1949. Har er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NH) og tok doktorgrad ved Northwestern University i 1980. Han er i dag professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, der han også var rektor i åtte år, frem til 2005. I denne perioden ledet han skolens samlokalisering og flytting til Nydalen. Han var professor ved NHH i 1984–1997 og administrerende direktør ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivs­forsk­ning (SNF) i 1995–1997. Han sitter i flere styrer og er en mye brukt foredragsholder. Reve har også vært gjesteforsker ved Stanford i Harvard, University of North Carolina i USA og japanske Hitotsubashi, Nanyang i Singapore og Fudan i Kina.

Hans forsk­nings­felt har vært knyttet til strategisk ledelse, bedriftssamarbeid og industriell konkurranseevne, og han har publisert sentral internasjonale forsk­nings­artikler og bøker. Viktige prosjekt i hans forsk­ning har resultert i bøkene Et kunnskapsbasert Norge, Et verdiskapende Norge og Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.

I fagdelen kan du lese artikkelen «Bedriften i skjæringspunktet mellom interne og eksterne kontrakter», som er første gang artikkelen er oversatt til norsk. Artikkelen ble opprinnelig publisert i 1990 i boken The Firm as a Nexus Treaties, og Reve introduserte her en modell for kontraktsbasert teori om strategisk ledelse som han knyttet opp mot Michael Porters arbeid med klyngeanalyse. Reve introduserte en konseptuell modell som gjorde det mulig for bedrifter å identifisere sin ideelle strategiske posisjon og dermed utnytte interne og eksterne rammebetingelser på en optimal måte.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS