Banner top Til forsiden Econa

Gruppeliv – et alternativ til etterlattepensjon

figur-author

Flere arbeidsgivere tilbyr de ansatte utbetaling til etterlatte ved død, enten ved ektefellepensjon eller, noe som nå langt flere arbeidsgivere i privat sektor gjør, ved å ha en gruppelivsdekning. I denne artikkelen gis det en overordnet sammenligning av disse erstatningstypene.

Vi har i tre artikler i Magma i 2016 og 2017 diskutert mulig fornying av etterlattepensjon i privat tjenestepensjon, arv i innskuddsordninger sammenlignet med etterlattepensjon og vi har gitt en kort beskrivelse av forslag til endringer i etterlatteytelser i folketrygden som nylig har vært på høring.

Det som mangler etter disse artiklene er å se på en helt annen form for sikring av etterlatte som mange bedrifter har, nemlig gruppelivsforsikringer (heretter gruppeliv), og sammenligne disse med etterlattepensjon. En slik forsikring er likere forslaget til endrete etterlatteytelser for ektefeller- og samboere i folketrygden enn etterlattepensjon er.

Det minnes om at det er frivillig for en bedrift om de ønsker å sikre sine ansattes etterlatte ved dødsfall, med unntak for yrkesskadeforsikring som er lovpålagt.

Generelt om gruppeliv

Gruppeliv gir en engangsutbetaling ved død. Også yrkesskade og yrkessykdom, ulykkesforsikring, forsikringer kalt «annen sykdom» som gjelder annen sykdom enn yrkessykdom, m.m. kan gi engangsutbetalinger ved død. Det som er typisk for gruppeliv er at ordningen gir utbetaling «uansett årsak» til dødsfallet.

Gruppeliv er gjerne en del av det bedriften kaller «personalforsikringer», og kan også dekke utbetaling til arbeidstakeren ved uførhet dersom dette er avtalt. Ikke alle bedrifter velger en løsning med gruppeliv, men setter sammen produktene nevnt over slik at de til sammen gir utbetaling ved død nesten uansett årsak.

Det er opp til bedriften å fastsette hvilken forsikringssum som skal utbetales fra gruppelivsordningen ved død, herunder om forsikringssummen skal avta med alderen til de ansatte. I gruppeliv er forsikringssummen som kommer til utbetaling ved den ansattes død gjerne er en viss prosent av G eller en viss prosent av lønn.

Dersom erstatningen er en viss prosent av G er utbetalingen det samme antall kroner for alle ansatte. Den foreslåtte nye ordningen for etterlatte ektefeller og samboere i folketrygden skal kun være avhengig av G, og vil dermed også være uavhengig av lønn. En gruppeliv med forsikringssumavhengig av G og ikke lønn er dermed i tråd med forslaget til ny ordning i folketrygden. Samtidig vil en slik løsning ikke gi alle etterlatte en erstatning ut fra tilvendt levesett og lønn. Dersom forsikringssummen for eksempel er 7 G, vil dette tilsvare nesten 130 prosent av lønn for lønn på 5,5 G. For en lønn på 11 G vil det tilsvare 60 prosent av lønn.

Mange bedrifter velger forsikringssummer som avtar med alder fordi det antas at behovet for sikring av de etterlatte blir mindre jo eldre arbeidstakeren er. Som regel opphører gruppelivsordningen ved 67 år, men det kan avtales at den skal gjelde lenger dersom den ansatte jobber etter 67 år. Det utbetales uansett kun erstatning dersom dødsfallet skjer mens vedkommende er ansatt i bedriften.

Gruppeliv kan gi ekstra utbetaling til etterlatt ektefelle eller samboer, og til barn under 21 år.

Det er foreslått at folketrygdens ytelser til ektefelle og samboer gjøres om til en korttidsytelse ved dødsfall. Pensjon til barn foreslås imidlertid opprettholdt.

Gruppeliv kan være en målrettet erstatning for ansattes etterlatte som er tilpasset de etterlattes behov for økonomisk hjelp rett etter et dødsfall. Denne begrunnelsen er noe av den samme som ligger bak forslaget til endringen i ektefelle-/samboerpensjon fra folketrygden. Samtidig kan det hevdes at både gruppelivsordninger og forslaget til endring i folketrygden er mer tilpasset dagens brokete samlivsformer enn for eksempel ektefelle- eller samboerpensjonene. Gruppeliv gir for eksempel ikke erstatning til fraskilt ektefelle, noe ektefellepensjon kan gi.

Engangserstatningen fra gruppeliv er som nevnt ofte størst for de yngste, som ventelig vil ha en større forsørgerbyrde og større sannsynlighet for å etterlate seg ektefelle/samboer og/eller barn som blir økonomisk vanskeligstilt, enn eldre ansatte.

Skatt

Skattemessig behandles gruppeliv som et personalgode hvor premien/prisen beskattes årlig hos den enkelte ansatte. Utbetalingen ved død er til gjengjeld skattefri. I pensjonsordninger er det slik at utbetalingen skal beskattes, mens innbetalingen er skattefri.

Pris

For bedrifter er gruppeliv en billig løsning sammenlignet med etterlattepensjonsordninger med fripoliserettigheter som varer livet ut. En svært grov tommelfingerantagelse er at etterlattepensjon med fripoliseoppbygging er minst 7 ganger så dyrt som etterlattepensjon uten fripoliseoppbygging. Gruppelivsforsikring er gjerne enda billigere enn etterlattepensjon uten fripoliseoppbygging.

Prisen er som regel avhengig av kjønns- og alderssammensetningen i bedriften.

Gruppeliv sammen med innskuddspensjon

Mens gruppeliv avtar med alderen, vil erstatninger til etterlatte fra innskuddspensjon øke med alderen ettersom det skjer innbetalinger til innskuddspensjonsordningen. Flere har derfor hevdet at gruppeliv med avtrapping er spesielt godt egnet sammen med innskuddspensjon.

I en innskuddspensjonsordning tjener den ansatte opp en pensjonsbeholdning ut fra årlige innskudd og avkastning på tidligere innskudd. Pensjonsbeholdningen kan ses på som kontantverdien 10 av årlige pensjonsutbetalinger. Utbetalingen av pensjonskapitalen fra innskuddspensjonen skal nemlig først gå til å dekke årlige pensjon på èn G til hvert etterlatte barn under 21 år, dernest til årlig pensjon til etterlatt ektefelle eller samboer i minst 10 år (muligens også minst til 77 år). Dersom det antas at utbetalingen av pensjonskapitalen skal skje over 10 år, vil årlig pensjon på det høyeste bli så vidt over 2 G, og det er først etter 64 år.

I figur 1 er det vist et eksempel på utbetaling ved dødsfall fra en gruppelivsordning som gir 7 G i utbetaling ved dødsfall før 60 år, avtrappende til 0 G ved 67 år, sammen med pensjonsbeholdningen i en innskuddspensjonsordning, med oppstart i pensjonsordningen ved 25 år eller 55 år.

figur

Figur 1 Eksempel på utbetalinger ved/etter dødsfall

Ekstra opplysning: Lønn på 5,5 G, innskudd på 7 prosent av lønn og med 50 prosent plassert i aksjer (forventet avkastning 3,68 prosent. Gruppeliv er en engangsutbetaling, mens pensjonsbeholdningen fra innskuddspensjon utbetales ikke som et engangsbeløp, men skal fordeles over som regel minst 10 år og det skal betales skatt av utbetalt pensjon.

For den som blir med i pensjonsordningen ved 25 år er det ikke så mye sammenfall i utbetaling av gruppeliv og innskuddspensjon å snakke om. Figuren viser at utviklingen av pensjonskapitalen vil være helt avhengig av når den ansatte begynte i bedriften. I figuren er det vist pensjonsbeholdningens utvikling for en som er ansatt som 25-åring og en som er ansatt som 55-åring. Som det fremgår av figuren vil pensjonsbeholdningen ved 67 år være svært forskjellig for de to ansatte.

Det er også slik at pensjonen skal skattlegges, mens engangsutbetalingen er skattefri. Dette vil føre til at verdien av pensjonen etter skatt blir lavere enn det som er vist i eksempelet.

Dette er kun ett eksempel. Hvor mye som kommer til utbetaling ved død er selvfølgelig avhengig både av størrelsen på, og utformingen av, gruppelivsordningen, samt opptjeningen og avkastningen i innskuddspensjonsordningen og, der gruppeliv er en prosent av lønn, av lønn.

Beskrivelsen over viser hvor utfordrende det kan være å vurdere gruppeliv opp mot utbetaling fra innskuddspensjonsordning ved dødsfall, og at det er svært mange faktorer som bør tas hensyn til og vurderes.

Gruppeliv sammenlignet med etterlattepensjon

Mange ytelsesbaserte pensjonsordninger hadde tidligere etterlattepensjoner tilknyttet. Allerede før omdanning av ytelsesordninger til innskuddspensjonsordninger var det mange bedrifter som endret etterlattepensjonene til gruppelivsordninger. Mange bedrifter foretar en slik endring ved overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

I mange bedrifter som har erstattet etterlattepensjonene med gruppeliv, er det gitt høyere gruppelivsdekning enn tidligere, fordi bedriften hadde en gruppelivsordning fra før.

Årsakene til at etterlattepensjoner erstattes med gruppeliv er flere, ikke minst at prisen for en gruppelivsdekning er veldig mye lavere enn prisen for etterlattepensjon. Dertil kommer at mange bedrifter mener at en engangsutbetaling er vel så nyttig for etterlatte som etterlattepensjon, og at de kun ønsker å sikre etterlatte ved dødsfall så lenge en ansatt jobbet i bedriften.

En skikkelig vurdering av mulige endringer omleggingen kan bety for de ansattes etterlatte har dessverre ofte vært mangelvare, og det er sjelden gitt noen form for kompensasjon til de ansatte for endringen. Også denne type endringer skal imidlertid etter reglene i pensjonslovene behandles i styringsgruppen for pensjonsordningen. Som nevnt tidligere vil sammenligning av engangsutbetalinger mot pensjon by på utfordringer.

At prisen på gruppeliv er langt lavere enn prisen på etterlattepensjon skyldes først og fremst kravet til oppbygging av fripolise for etterlattepensjoner. Det var (og er) også vanlig at etterlattepensjon utbetales til etterlatte selv om den som dør er over pensjonsalder, det vil si uansett når vedkommende dør.

Etterlattepensjoner er som regel livsvarige for ektefeller og samboere, men det kan avtales at de skal opphøre ved en viss alder. Dersom det utbetales barnepensjon må ektefelle-/samboerpensjonen utbetales så lenge barnepensjonen utbetales.

I figur 2 er det vist et eksempel på sammenligning av kontantverdien av ektefellepensjon ut fra i hvilken alder arbeidstakeren dør, gitt at ektefellepensjonen gir en erstatning på 9 prosent av lønn (som i offentlig tjenestepensjon), og en gruppelivsordning som nevnt over. Kontantverdien tilsvarer verdien av alle utbetalinger resten av livet for den etterlatte.

figur

Figur 2: Eksempel på verdien av ektefellepensjon og utbetaling av gruppeliv ved dødsfall i forskjellige aldre

Forutsetninger: Basert på antagelser om livslengde i henhold til Finanstilsynets forutsetninger K2013 og en beregningsrente (garantert avkastning) på 2 prosent. Det antas for enkelhets skyld at den etterlatte har samme alder som arbeidstakeren. Etterlattepensjon er 9 prosent av lønn, ellers forutsetninger som i figur 1.

I eksempelet er det antatt at ektefellepensjonen kommer til utbetaling også ved død etter 67 år, samt at den utbetales livsvarig.

I dette eksempelet vil erstatningen fra gruppelivsforsikringen ha større verdi før ca. 50 år og vil ikke ha verdi etter 67 år.

Årlig utbetaling fra ektefellepensjonsordningen vil ikke være lik kontantverdien vist i figuren, men vil ligge på om lag 0,5 G for en person med lønn på 5,5 G. Utbetalingen fra gruppeliv før 60 år er 7 G. Også her minnes det om at utbetalingen fra gruppeliv er skattefri, mens det må betales skatt av utbetalingen av ektefellepensjon.

Andre forutsetninger enn i eksempelet både når det gjelder gruppelivsdekningen og ektefellepensjon vil nødvendigvis gi andre resultater.

Beskrivelsen over viser noen av utfordringene ved sammenligning av etterlattepensjon og gruppeliv som bør vurderes, blant annet av styringsgruppen, når bedriften skal vurdere om etterlattepensjoner skal endres og erstattes av gruppeliv.

Både gruppeliv og etterlattepensjon

Det må helt til slutt nevnes at både offentlige ansatte og mange privat ansatte er dekket både med etterlattepensjoner og med gruppeliv som utbetales ved dødsfall.

  • 10: Kontantverdien av et beløp som skal utbetales på et eller flere fremtidige tidspunkt, er det beløpet som med renter og rentes rente vil gi en slik utbetaling.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS