Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Hallgeir hjelper deg

Hvem er denne karen som stirrer mot deg fra Dagbladets førsteside for å gi gode tips om lån, sparing og skatt? Det er Hallgeir Kvadsheim (41). Få siviløkonomer har et større publikum.

Følgende scene er klippet ut av en vanlig hverdag. Den utspiller seg ved kassa på Rimi. Hallgeir Kvadsheim tømmer handlevognen og stabler varene på rullebåndet. En godt voksen mann, bak ham i køen, stikker hodet frem og sier: «Har du budsjett til dette, da?» Scenen avsluttes med Hallgeir som smiler, og en rungende latter fra den eldre mannen.

– Akkurat det har skjedd noen ganger. Alle tror selvsagt at det er første gang jeg hører den spøken, sier Kvadsheim.

Luksusfellen

Etter seks sesonger som programleder for «Luksusfellen» på TV 3 er han blitt et kjent ansikt. I tillegg er han med jevne mellomrom på forsiden av Dagbladet, der han gir sine beste økonomitips om alt fra investeringer og sparing til skatt. Nå vet «alle» hvem han er, og han har måttet venne seg til rollen som kjendis.

– Det kan komme vilt fremmede mennesker opp til meg for å få råd om privatøkonomi. Enkelte vil også ha autografen. Det er egentlig veldig merkelig. Det viser vel bare hvor sterkt tv-mediet er, sier den sindige jærbuen.

Han er født og oppvokst på Jæren i Rogaland, nærmere bestemt Kvassheim. Moren og faren var bønder, og Hallgeir vokste opp med sauer, griser, høns og fem søsken. Søsteren har overtatt familiegården, hvor det i dag kun er melkekyr. Selv vurderte han aldri gårdslivet som karrierevei. Han ville inn til byen og studere økonomi, det hadde han bestemt seg for tidlig.

– Jeg tok først et år med økonomi og administrasjon på Høgskolen i Stavanger, for å finne ut om det virkelig var det jeg ville drive med. Det var det, så da søkte jeg meg videre til Handelshøyskolen.

Nesten Nirvana

Året var 1990 da Kvadsheim flyttet til Bergen og begynte på Norges Handelshøyskole (NHH). Han trivdes fra første stund, og sier han savner Bergen «nesten daglig».

– Jeg var vel ikke akkurat en A4-student. Jeg brukte en del av studietiden på å reise rundt i verden, blant annet til Guatemala for å lære spansk i to måneder. I tillegg jobbet jeg mye med rock og arrangere konserter.

Kvadsheim og de andre i konsertgruppen «Backline Music» var én forkjølelse unna å gjøre 90-tallets konsertkupp i Bergen. De hadde nemlig klart å booke selveste Nirvana til å spille på NHH.

– Det var i 1992, akkurat idet Nirvana tok av helt. Det var egentlig Garage som hadde fått en avtale med dem, men de hadde bare kapasitet til noen hundre i kjelleren i Nygårdsgaten. Dermed kom vi inn i bildet, ettersom vi hadde et mye større lokale med plass til 1000–1500. Det hadde jo blitt tidenes konsert!

Helt til Kurt Cobain måtte kaste inn håndkleet og avlyse hele den europeiske klubbturnéen på grunn av en kraftig forkjølelse. Tjue år senere er Kvadsheim fortsatt litt skuffet over at Nirvana glapp. En mager trøst er likevel at han og resten av konsertgruppen klarte å hanke inn alle de andre store på den tiden: de Lillos, Raga Rockers, Dum Dum Boys og Seigmenn.

– Jeg hadde gleden av å jobbe med Jokke ved et par anledninger. Eller det var vel egentlig et mareritt. Det hendte at han var så full at bandet måtte jage ham av scenen halvveis i settet. Men han skapte uansett legendariske konserter, sier Kvadsheim.

Til tross for utenomfaglige krumspring fullførte Kvadsheim studiene etter fire år. Som fersk siviløkonom ble han innkalt til førstegangstjeneste. Det endte med ytterligere ett år i Bergen, hvor han fikk tjenestegjøre i en sivil stilling i Sjøforsvarets forsyningskommando på Haakonsvern.

– Jeg fikk bo i byen og jobbe med økonomi, så det var egentlig en drømmetilværelse, sier han.

Blikkontakt

Etter å ha gjort unna verneplikten begynte han som journalist i Dine Penger i 1996, hvor han skrev om privatøkonomi. Senere ble han også redaktør for Dine Pengers nettutgave mens han skrev artikler for både nett- og papirutgaven.

– På forsiden av Dine Penger var det alltid en person som så rett på deg, sammen med gode råd om privatøkonomi. Det var veldig effektivt, og vi merket helt klart en positiv effekt av de forsidene, sier Kvadsheim.

Trikset med å søke blikkontakt med leserne ble senere plukket opp av andre medier, særlig Dagbladet. Kanskje det hadde en sammenheng med at Kvadsheim ble ansatt i avisen i 2000? Han har i hvert fall prydet Dagbladets forside som avisens økonomiekspert flere ganger enn han har telling på.

Selv om han allerede var en profilert journalist da han ble med på «Luksusfellen» i 2007, var det først etter TV 3-eksponeringen at folk begynte å kjenne ham igjen.

Skeptisk

– Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk første gang jeg hørte om «Luksusfellen». Tanken på å lage underholdning med gjeldsofre fristet ikke så veldig, sier Kvadsheim og ler.

Etter å ha møtt produksjonsselskapet Rubicon og sett første sesong av den svenske versjonen «Lyxfällan» ble han likevel overbevist om at dette kunne være noe for ham. Programmet hang ikke ut gjeldsofrene, slik han hadde fryktet, men ga dem tvert imot hjelp og nyttige råd for å komme ut av et økonomisk uføre.

Da han ga beskjed til Rubicon om at han var interessert, regnet han med at jobben var hans. Derfor ble sjokket ganske stort da han fikk beskjed om å stille på audition! Det endte med at han og Magne Gundersen fikk jobben.

– Magne hadde jo jobbet en del som NRK-reporter tidligere, mens jeg hadde aldri vært på tv før, sier Kvadsheim.

Bevisstløse forbrukere

De siste fire–fem årene har Kvadsheim delt arbeidstiden sin omtrent femti-femti mellom journalistjobben i Dagbladet og tv-innspillingene. Denne sesongen har han tatt en pause fra programlederrollen, etter å ha spilt inn over femti program. Til sammen har han møtt rundt hundre personer i ulike livssituasjoner. Det eneste fellestrekket er at de har hatt null kontroll over privatøkonomien.

– Etter hvert ble jeg «fartsblind» – akkurat som en lege på akutten, som ikke lenger synes noen skader er spesielt ille. Men det var likevel noen som utmerket seg. I siste sesong hadde vi et par som hadde et overforbruk på 30 000 kroner – hver måned! Det var drøyt.

At folk finansierer mye av forbruket sitt gjennom ulike kredittkort og forbrukslån, er derimot et faktum som ikke lenger sjokkerer Kvadsheim.

– Det mest overraskende er at mange gjør dette helt bevisst! Eller de er på en måte bevisstløse og svært bevisste på samme tid. De tar opp lån som de vet at de ikke har råd til å betjene … Med de gjør det likevel.

Unngå fristelsene!

Hans beste råd til alle som sliter med økonomien, er å bli flinkere til å si nei.

– Det beste er å unngå fristelsene. Ikke gå på byen hvis du vet at du alltid bruker for mye penger ute. Ikke tilbring så mye tid på kjøpesenteret hvis du ikke klarer å la være å shoppe. Hvis vennene dine har et mye høyere forbruk enn det du klarer å holde tritt med, og det plager deg, bør du kanskje vurdere å skifte ut vennekretsen. Og ring Brønnøysundregistrene og reserver deg mot telefonsalg! Det er nemlig ufattelig mange som ikke klarer å si nei til telefonselgere, sier Kvadsheim.

Lurer du på hvordan siviløkonomens egen privatøkonomi fortoner seg? Her er noen av svarene:

– Bruker du kredittkort?

– Ja, to stykker. Det ene bruker jeg til alle jobbrelaterte utlegg. Det andre bruker jeg til å kjøpe ting på nettet, og på private reiser. Og til enkelte større kjøp, for å få femti dagers rentefri betaling.

– Fast eller flytende boliglånsrente?

– Vi har akkurat bundet halvparten av boliglånet i fem år, ut ifra tanken om at det potensielle «tapet» på å binde renten er mye mindre nå som renten er lav, kanskje bare rundt ett prosentpoeng. Det potensielle tapet på å ha flytende rente kan være fire–fem prosentpoeng.

– Fast eller flytende studielånsrente?

– Jeg bant renten for fem–seks år siden, og ville gjort det igjen hvis jeg hadde hatt muligheten. Men nå har jeg så lite lån igjen at jeg ikke kan binde renten.

– Sparer du?

– Jeg sparer noe, men er ikke så strukturert at jeg har en fast spareavtale. Jeg liker å improvisere når det gjelder sparing, og går for eksempel inn og kjøper fondsandeler når jeg tror tiden er spesielt gunstig for det. Ellers sparer jeg ved å betale ned på boliglånet.

– Har du et budsjett?

– Ja, jeg har et budsjett, selv om jeg ikke alltid er like flink til å holde det. I fjor pusset vi opp, og det var dyrt. Vi gikk ikke på en smell, men det er alltid et eller annet dyrt som må gjøres når man har hus. Jeg vil egentlig kjøpe en gigantisk flatskjerm, som er stor og flott og dyr. Men så må jeg betale for drenering i stedet. Det er bare dyrt.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS