Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Håper enklere regelverk gir økt samarbeid

Fra nyttår trer en revidert konkurranselov i kraft. Målet med lovrevisjonen har vært å forenkle regelverket, og for å møte er mer internasjonalt forretningsliv, er norske lovregler nå i større grad enn tidligere harmonisert med lovverket i EU.

I arbeidet med revisjonen av konkurranseloven har det vært lagt vekt på å effektivisere konkurranseloven gjennom forenkling. Det overordnede målet med konkurranseloven ligger imidlertid fast – en effektiv bruk av samfunnets ressurser, med konkurranse som virkemiddel, oppsummerer juridisk direktør i Konkurransetilsynet, Karin Stakkestad Laastad.

Tilpasset EØS-regelverket

Det er snart ti år siden den nåværende konkurranseloven trådte i kraft. Siden den gang har norske foretak måttet forholde seg til to ulike regelsett; både den norske konkurranseloven og konkurransereglene i EØS-avtalen.

Et nylig eksempel er fusjonen mellom Orkla og Rieber, som i utgangspunktet ble meldt til EU-kommisjonen. I dette tilfellet valgte kommisjonen imidlertid å overføre deler av saken til det norske Konkurransetilsynet. Kommisjonen la vekt på at dagligvaremarkedet hovedsakelig er nasjonalt og at Konkurransetilsynet har særlig kjennskap til det norske markedet, og i tillegg falt en rekke av produktene utenfor EØS-avtalen.

Næringslivet blir stadig mer internasjonalt orientert, noe som betyr at flere bedrifter utsettes for internasjonal konkurranse. En tilpasning til EØS-regelverket har derfor vært en sentral del av revisjonsarbeidet, samtidig som det har vært fokus på om det foreligger særnorske forhold som må hensyntas i det norske regelverket.

Hevet terskelverdi

– Reglene for når en fusjon er i strid med konkurranseloven foreslås ikke endret, og dagens praksis videreføres. Imidlertid endres terskelverdiene for meldeplikt betydelig. Dagens regelverk innebærer meldeplikt til Konkurransetilsynet når de involverte foretakene i en foretakssammenslutning har minst 50 millioner kroner i samlet årlig omsetning, og minst 20 millioner kroner i individuell omsetning. Ny terskelverdi for meldeplikt er samlet årlig omsetning over en milliard kroner, og når minst to av de berørte foretakene hver for seg har en omsetning på minst 100 millioner kroner. Dette vil medføre en betydelig reduksjon av antall transaksjoner som er meldepliktelige til Konkurransetilsynet, sier Laastad.

De nye terskelverdiene vil føre til at færre saker kommer inn på Konkurransetilsynets bord. Mens det i dag meldes mellom 400 og 500 saker årlig, vil det bli færre som automatisk må saksbehandles.

Men selv om transaksjoner under den nye terskelverdien ikke er automatisk meldepliktig, gir den reviderte loven Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge meldeplikt. Tilsynet vil også i større grad drive overvåkning av markedet, og på eget initiativ gå inn i transaksjoner.

– Det betyr at vi kan gripe inn dersom fusjonen medfører konkurranseproblemer i strid med konkurranseloven. Konkurransetilsynet ønsker tips om mulige problematiske transaksjoner som er under terskelverdiene. Dette kan typisk gjelde transaksjoner i lokale markeder som det vil være vanskelig for tilsynet å bli kjent med på annen måte. Her ønsker tilsynet seg aktive kunder og konkurrenter som kan tipse om mulige problematiske transaksjoner som tilsynet ellers ikke er kjent med.

– Konkurransetilsynet ønsker seg også aktive parter – det er fortsatt åpent for at sammenslåinger kan meldes frivillig, uavhengig av terskelverdiene. Hvis transaksjonen potensielt kan føre til en begrensning av konkurransen kan det være en fordel for aktørene å melde friville og eventuelt tilby avhjelpende tiltak tidlig. Lovendringene åpner for raskere avslutning av saken dersom partene tilbyr avhjelpende tiltak tidlig, sier Laastad.

Tidlig avgjørelse

Laastad mener norsk næringsliv også i dag i stor grad utviser stor samarbeidsvilje, men tror det nye lovverket legger til rette for økt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene og aktørene i næringslivet.

– Den reviderte loven gir noen nye muligheter, som legger til rette for enda bedre samarbeid mellom alle parter. En viktig konsekvens av endringene i konkurranseloven er at Konkurransetilsynet nå får mulighet til å avslutte saksbehandlingen på et tidligere tidspunkt enn tidligere dersom partene foreslår tiltak som kan avbøte konkurranseproblemene. I tillegg vil systemet med innlevering av alminnelig og fullstendig melding erstattes av en ordning med én melding til Konkurransetilsynet.

Dessuten åpner den reviderte loven for en raskere avslutning av saker som innebærer en overtredelse forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid eller misbruk av dominerende stilling dersom partene selv foreslår avhjelpende tiltak.

– Fra 1. januar får vi en mulighet til å avslutte saker tidligere, uten en fullstendig saksutredning, dersom selskapene selv kommer med innspill om tiltak som kan forbedre konkurransesituasjonen. Dersom vi mener forslagene ivaretar konkurransesituasjonen kan tiltakene gjøres bindende gjennom et vedtak med en kortfattet begrunnelse, oppsummerer Laastad. Hun presiserer at dette ikke vil gjelde for de mest alvorlige overtredelsene av konkurranseloven.

En slik praksis er også i samsvar med EØS-regelverket, og erfaringene derfra er at mange saker løses i tidlig fase.

figur

Karin Stakkestad Laastd er juridisk direktør i Konkurransetilsynet. Hun inviterer bedriftene til et aktivt samarbeid, og får noen nye verktøy når en revidert konkurranselov trer i kraft 1. januar 2014.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS