Banner top Til forsiden Econa

Beate Tande (juridisk medarbeider)

Kjetil Bjørntvedt (advokatfullmektig)

Har du utestående lønn eller feriepenger hos arbeidsgiver?

– Slik kan du inndrive kravet på egen hånd

Econas advokatkontor får med jevne mellomrom spørsmål om hvordan man skal få utbetalt lønn og feriepenger man har utestående hos nåværende eller en tidligere arbeidsgiver. I denne artikkelen vil vi ta for oss den rettslige prosessen med inndrivelsen av et slikt pengekrav.

Vi gjør oppmerksom på at inndrivelsesprosessen som skisseres nedenfor, ikke er begrenset til lønns- og feriepengekrav, men også andre pengekrav man måtte ha utestående hos en skyldner. Dersom pengebeløpet overstiger 125 000 kroner, vil fremgangsmåten være noe annerledes en hva som fremgår av denne artikkelen, og du kan kontakte Econas advokater for å få bistand hvis du har et lønnskrav som overstiger dette beløpet.

I det norske rettsvesenet i dag er det lagt opp til et system for inndrivelse av pengekrav som skal gjøre det enkelt og tilgjengelig for mannen i gata å drive inn pengekrav på en rettferdig og god måte på egen hånd. Nedenfor gis en enkel beskrivelse av hvordan man går frem ved inndrivelse av pengekrav.

Når det gjelder lønns- og feriepengekrav, er hovedregelen at arbeidsgiver ikke kan trekke arbeidstaker i dette uten at det foreligger samtykke fra arbeidstakeren. Tilsvarende gjelder også det å holde lønn og/eller feriepenger tilbake etter fratreden. Dette fremgår av arbeidsmiljølovens § 14–15. Det finnes dog noen få unntak fra denne hovedregelen, og disse finner du opplistet i samme paragrafen. Blant annet gjelder dette for tilfeller hvor det er avtalt adgang til trekk i lønn mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller dersom slikt er hjemlet i lov.

Utforming av påkrav

Det første man må gjøre når man skal starte prosessen med å inndrive et pengekrav, er å sende et såkalt påkrav til den som skylder penger. Her må man opplyse om hvilket beløp man mener å ha utestående, og grunnlaget for dette kravet. Det må også settes en betalingsfrist på minst 14 dager. I tillegg må man opplyse at dersom skyldneren ikke er enig i kravet, må han komme med innsigelser innen utløpet av betalingsfristen. I tillegg til beløpet som skyldes, bør det tas med at man krever forsinkelsesrenter for forsinket betaling. Dette kan gi skyldneren en grunn til å innfri kravet så raskt som mulig, særlig hvis kravet er av en viss størrelse. I tillegg kan det være lurt å opplyse om at dokumentet man oversender, er å «anse som et påkrav, jf. tvistelovens § 5–2».

Etter at skyldneren har mottatt ditt krav, har han i realiteten tre valg:

  1. Oppfylle ditt ønske og utbetale kravet i sin helhet.
  2. Bestride kravet og komme med en begrunnelse for hvorfor han ikke vil betale ut beløpet.
  3. Unnlate å besvare din henvendelse.

Dersom skyldneren betaler ut kravet, anses saken som løst, og det er ikke behov for noen videre prosess.

Dersom skyldneren unnlater å svare innen fristen du har gitt i påkravet, kan påkravet være et tvangsgrunnlag for inndrivelse av kravet gjennom namsmannen.

Videre forfølgelse av kravet via forliksrådet

Bestrider skyldneren kravet og unnlater å utbetale beløpet, kan saken bringes inn for forliksrådet for behandling.

For å få saken brakt inn for forliksrådet må man sende inn en såkalt forliksklage. Dette kan man gjøre dersom man har fulgt oppskriften med påkrav slik det er redegjort for over. Man kan kontakte forliksrådet direkte på sitt hjemsted for bistand i forbindelse med utformingen av forliksklagen. I realiteten stilles det få formkrav for en forliksklage, og i de fleste tilfeller holder det at man fyller ut et standardisert skjema som man kan få fra forliksrådet. Dette skjemaet finner man også på www.forliksraadet.no. Påkravet skal legges ved når man sender forliksklagen.

Behandlingen i forliksrådet koster et rettsgebyr, for tiden på 860 kroner. Dette betales inn på forhånd av den som tar ut forliksklagen. Den som tar ut forliksklagen, kan kreve at skyldneren dekker rettsgebyret. Det er derfor viktig å ta med dette beløpet i forliksklagen dersom du ikke ønsker å bli sittende igjen med denne kostnaden.

Dersom du vinner frem i forliksrådet, utformes det en dom på at skyldneren skal utbetale kravet. Det kan skje at skyldneren ikke betaler, selv om det foreligger dom i forliksrådet. En dom fra forliksrådet er et tvangsgrunnlag for inndrivelse av pengekrav gjennom namsmannen, og det neste steget i prosessen er å få bistand fra namsmannen til å inndrive kravet.

Inndrivelse gjennom namsmannen

Namsmannen kan på en forenklet måte sammenlignes med offentlig inkasso.

For å få bistand fra namsmannen til inndrivelse av pengekrav kreves et såkalt tvangsgrunnlag. Som nevnt ovenfor kan dette tvangsgrunnlaget blant annet være en dom fra forliksrådet eller et påkrav som skyldneren ikke har bestridt.

Når du skal inndrive pengekrav gjennom namsmannen må du sende en begjæring om utlegg. Skjema for utleggsbegjæring finner du på politiets nettsider. Du kan også ta kontakt med namsmannen for å få hjelp til å fylle ut skjemaet. Utleggsbegjæringen sendes som hovedregel til namsmannen der skyldneren har bopel. Hvis skyldneren er en arbeidsgiver sendes begjæringen til namsmannen der virksomhetens hovedkontor er lokalisert.

Når man begjærer utlegg er det vanligst å begjære trekk i lønn eller bankkonto. Ved lønnstrekk gis det melding til skyldnerens arbeidsgiver, som må foreta et trekk i lønnen. Dersom skyldneren av kravet er arbeidsgiver kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å få inndrevet pengekravet gjennom utleggstrekk. Det kan særlig gjelde mindre bedrifter som ikke har egen lønnsavdeling eller lønningsansvarlig, der arbeidsgiver selv har kontroll med lønnsutbetalingene. I slike tilfeller vil namsmannen vanligvis også sikre kravet gjennom utleggspant i arbeidsgivers eiendeler, for eksempel i fast eiendom eller i motorvogn. Utleggspant betyr at man får en fortrinnsrett til dekning i den eller de eiendeler det tas pant i. For å få realisert kravet må det begjæres tvangssalg av eiendelene man har pant i, og det kan derfor ta noe lenger tid før kravet blir utbetalt.

Om behandlingen i forliksrådet

Forliksrådet kan avvise kan avvise en sak dersom man anser den som uhensiktsmessig for forliksrådsbehandling.

I forliksrådet skal partene møtes, og man skal se på mulighetene for at man kan komme til enighet om kravet. Hver part får mulighet til å legge frem sitt syn på saken, og forliksrådsmøtet administreres av forliksrådets medlemmer som er til stede til enhver tid. Dersom man ikke kommer til enighet i forliksrådsmøtet vil forliksrådet kunne avsi dom i saken dersom de anser dette som hensiktsmessig, og de vurderer saken godt nok opplyst til at dette er forsvarlig.

En slik dom vil være et tvangsgrunnlag som gir grunnlag for at namsmannen kan inndrive kravet for deg, dersom skyldneren fremdeles ikke betaler.

En dom fra forliksrådet kan ankes inn for tingretten av en av partene dersom man mener dommen er feilaktig. Man må i dette tilfellet ta ut stevning direkte for tingretten. I slike tilfeller anbefaler vi at du kontakter advokat for videre bistand.

Husk foreldelsesfristen!

Pengekrav foreldes etter tre år. Fristen regnes fra den datoen hvor pengekravet ble misligholdt. Det vil si fra det tidspunktet da man hadde krav på å få pengene utbetalt. Dersom arbeidstaker ikke mottok lønnsutbetaling den 15. januar 2012, løper foreldelsesfristen fra denne datoen. Foreldelsesfristen avbrytes når man går til rettslige skritt mot skyldneren. En forliksklage eller en begjæring om utlegg vil være rettslige skritt som avbryter foreldelsesfristen. Dersom kravet ikke fremmes innen foreldelsesfristens utløp, har man ikke lenger et rettskrav på utbetaling av pengene, og man må satse på skyldnerens velvilje til å betale. Selv om foreldelsesfristen formelt sett er på tre år, er det viktig å starte inndrivelsesprosessen så tidlig som mulig.

Du kan kontakte Econas advokater for spørsmål og bistand i forbindelse med inndrivelse av lønn og feriepengekrav.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS