Banner top Til forsiden Econa

Hurra for billige eldre

figur-author

Finansdepartementet har slått fast at personer over 67 år og med full opptjening i en ytelsesordning ikke har krav på annet enn minimums-obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Det har vært noe ulik tolkning av regelverket for private ytelsesordninger når det gjelder pensjonsopptjening for ansatte som har full opptjening ved 67 år. Med «full opptjening» menes at den ansatte har arbeidet minst 30 år i bedriften, som gjerne er kravet til tjenestetid for å få fulle ytelser fra pensjons­ordningen.

I tråd med pensjonsreformen skal alle ansatte, også de over 67 år, få opptjent tjenestepensjon dersom de er i arbeid. I innskuddsordninger og hybridordninger tilsier dette fortsatt innbetaling på lik linje med andre ansatte. For ansatte som er med i en ytelsesordning, gjelder imidlertid andre regler som angitt under.

Ansatte som ikke har full opptjening

Ansatte som ikke har full opptjening, skal fortsette i ytelsesordningen med videre opptjening. Dette innebærer for eksempel at en ansatt med 25 opptjeningsår ved 67 år vil kunne få 28 opptjeningsår ved 70 år dersom vedkommende fortsetter i arbeid. Det skal imidlertid ses bort fra lønnsendringer og endringer i folketrygdens grunnbeløp i pensjonsberegningene etter 67 år.

Ansatte med full opptjening

Ansatte som har full opptjening, kan også være med i ytelsesordningen, men på andre vilkår. Loven nevner særlige vilkår, uten at disse «særlige» vilkårene er nærmere definert. Ansatte som har full opptjening, kan for eksempel fortsette i ytelsesordningen med ytterligere opptjening. Dette innebærer at en ansatt med 30 opptjeningsår ved 67 år vil kunne få 33 opptjeningsår, det vil si 33/30 av full pensjon ved 70 år.

Alternativt kan disse ansatte få opptjening i en innskuddspensjonsordning, eller en «engangsbetalt alderspensjon» etter lov om foretakspensjon. De nye hybridordningene er ikke nevnt i lov om foretakspensjon, som regulerer ytelsesordninger.

For bedrifter som bare har ytelsesordning, har regelen vært tolket slik at det kun er krav om en minimums-obligatorisk innskuddspensjonsordning for disse eldre ansatte. Det innebærer at det kun er krav om å betale inn to prosent av lønn mellom 1 og 12 G for disse. Men bedriften kan velge høyere innbetaling.

Mange bedrifter har en lukket ytelsesordning for de eldste, det vil si at det ikke tas opp nye medlemmer i ordningen, og innskuddspensjon for yngre. I disse tilfellene har det vært diskutert hva som er kravet til en innskuddspensjonsordning for de eldste som er med i ytelsesordningen ved 67 år. NHO har nylig fått et brev fra Finansdepartementet der departementet (endelig) har slått fast at ansatte med full opptjening i ytelsesordningen ikke har krav på annet enn pensjonsinnskudd på to prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Denne avklaringen er gunstig for arbeidsgiver, men ikke nødvendigvis for arbeidstaker. Det er interessant at ansatte som jobber etter 67 år i en bedrift med innskuddspensjon eller hybridordning, har krav på samme innbetaling som andre ansatte, men hvis den ansatte har full opptjening i ytelsesordningen, har hun ikke krav på like god opptjening til pensjon som yngre arbeidstakere.

Nyansettelse av eldre

Bedriften kan fastsette at nyansatte som er eldre enn 57 år, ikke skal meldes inn i ytelsesordningen selv om bedriften har en slik ordning, eventuelt bare meldes inn på særskilte vilkår. Arbeidstakeren skal da meldes inn i en innskuddspensjonsordning eller en ordning med «engangsbetalt alderspensjon» som nevnt over.

figur

Billigere eldre

Avklaringen fra Finansdepartementet fører til at det kan være langt rimeligere å la ansatte fortsette i arbeid etter 67 år, eller ansette eldre arbeidstakere, enn å få inn yngre ansatte selv om bedriften har en innskuddsordning for nyansatte.

Ansatte over 67 år blir billigere også fordi de ikke skal ha premie/innskuddsfritak, og fordi de ikke kan være med i en eventuell uførepensjonsordning bedriften måtte ha. Årsaken til dette er at disse dekningene opphører ved 67 år.

Det er dermed flere årsaker til at eldre arbeidstakere kan vise seg å gi lavere pensjonsutgifter enn yngre arbeidstakere, selv om den eldre arbeidstakeren i utgangspunktet er med i en ytelsesordning og den yngre er med i en innskuddsordning.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS