Banner top Til forsiden Econa

Hva gir innskuddsfritaket?

figur-author

Innskuddsfritaket i en innskuddsordning sikrer fortsatt innbetaling til alderspensjon ved uførhet. Dette sikrer at også uføre tjener opp alderspensjon. Men alderspensjonen til uføre blir ikke like høy som for aktive på grunn av manglende regulering av innskuddsfritaket.

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon skal alle innskuddspensjonsordninger ha tilknyttet innskuddsfritak. Innskuddsfritaket sikrer at avtalt innskudd til alderspensjon fortsatt blir betalt selv om en person blir ufør. Ellers gir fritaket ingen utbetaling til den uføre. For at uføre skal få utbetaling fra pensjonsordningen, må de være tilknyttet en uførepensjonsordning.

I offentlig tjenestepensjon oppreguleres både alderspensjon og premiefritaket (tilsvarer innskuddsfritak) i takt med veksten i G (grunnbeløpet i folketrygden) for uføre. I innskuddsordninger blir alderspensjonen oppregulert ut fra egen avkastning uansett om medlemmet er ufør eller ikke. Innskuddene som betales for uføre, reguleres imidlertid ikke. Dermed får uføre en viss regulering av alderspensjonen, men ikke like god regulering som om også innskuddsfritaket ble regulert slik det blir i offentlig tjenestepensjon.

I figur 1 er det gitt eksempler på hvor mye mindre alderspensjonen fra en innskuddsordning blir for uføre sammenlignet alderspensjonen for ikke-uføre på grunn av manglende regulering av innskuddsfritak ved forskjellige lønnsnivåer. I tillegg til å se på lønn, som er fast i forhold til G, har vi sett på en «akademiker», som har en lønnsvekst som er høyere enn gjennomsnittlig lønnsvekst de første årene av karrieren, og lavere enn gjennomsnittlig lønnsvekst de siste årene av karrieren.

Det er forutsatt innskudd på maksimalt tillatte satser.

Figur 1 «Tap» i alderspensjon på grunn av manglende regulering av innskudd, sammenlignet med en som ikke er ufør, maksimale innskuddssatser. Forutsetninger: lønnsvekst lik G-vekst lik 4,5 prosent, avkastning lik 5,3 prosent, startalder i innskuddsordningen 30 år, målt i dagens kroneverdi, innskudd 7 % av lønn opptil 7,1 G, 25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G, 100 % uførhet, gjeldende G er kr 85 245,–

figur

Som det fremgår av figuren, vil tapet i dette eksempelet bli stort for en som blir ufør som 40-åring, sammenlignet med en som ikke blir ufør, med over 130 000 kroner lavere årlig alderspensjon.

Jo senere uførheten inntreffer, jo mindre blir tapet. For en som blir ufør som 60-åring, er tapet på bare litt over 10 000 kroner i årlig pensjon sammenlignet med pensjonen til en som ikke blir ufør.

Ved høyere avkastning enn 5,3 prosent, som er forutsatt i snitt i eksempelet over, vil «tapet» bli noe større, og ved lavere avkastning noe mindre.

I figur 2 er det gitt eksempler på hvor mye mindre alderspensjonen i en innskuddsordning blir for uføre når pensjonsordningen er en minimumsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Figur 2 «Tap» i alderspensjon på grunn av manglende regulering av innskudd, sammenlignet med en som ikke er ufør, minimums innskuddssatser. Forutsetninger: lønnsvekst lik G-vekst lik 4,5 prosent, avkastning lik 5,3 prosent, startalder i innskuddsordningen 30 år, målt i dagens kroneverdi, 100 % uførhet, gjeldende G er kr 85 245,–

figur

Som det fremgår av figur 2 vil «tapet» i årlig alderspensjon bli mindre når innskuddsnivåene er lavere. Samtidig viser figuren at en person med en «akademikerlønnsvekst» vil tape mest ved disse innskuddssatsene, og særlig ved tidlig uførhet.

Beregningene som er beskrevet i denne artikkelen, er også omtalt i Actecans Rapport 2014–2 «Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger», som blant annet finnes på www.actecan.no.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS