Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Hvem skal sette pris på klima?


figurMed noen hederlige unntak er det fagfolk med naturvitenskapelig bakgrunn som preger nåtidens
forskning og utredning av gode klimaløsninger. Det synliggjøres daglig både i den norske debatten, og gjennom forskningsmidler. Som en følge av det politiske klimaforliket ble det for eksempel satt av nesten en milliard kroner (i perioden 2009-2016) til etableringen av åtte forskningssentra for miljøvennlig energi (FME). Da Norges forskningsråd for to år siden tildelte midlene, var ikke en eneste av de norske økonomisk-administrative utdanningsinstitusjonene på listen over deltakere i programmet.

Nylig tildelte Forskningsrådet midler til tre nye forskningssentra, FME Samfunn. Sentrene skal studere samspillet mellom teknologi og samfunn, der økonomisk fagkompetanse kan gi mange svar. Men heller ikke her var de økonomisk-administrative utdanningsaktørene å finne, verken blant de åtte prosjektskissene som ble levert, eller blant de tre grupperingene som gikk gjennom nåløyet.

Miljøene skal gi allmennheten og politikerne kunnskapen de trenger for å legge sin energipolitiske strategi, og er med andre ord sentrale arenaer for å prege norske klimabeslutninger. Hvorfor er det norske økonomisk-administrative fagmiljøet så fraværende?

Det er opplagt deler av klimaforskningen som gjøres best av fagfolk med annen utdanning enn siviløkonomer. Men like opplagt burde det være rom også for vår kompetanse når en av verdens største utfordringer skal løses.

For det er komplisert å finne de riktige og mest effektive klimaløsningene. Allerede i dag er kunnskapen stor om hva som kan gjøres for å kutte utslipp som påvirker klimaet. Likevel er det vanskelig å gå fra teori til praksis. Utfordringen er gjennomføring.

Økonomer har gode verktøy for å vise hva gamle og nye handlemåter koster. Det er en myte at det eneste økonomer gjør er å lage neddiskonterte kontantstrømmer. Den økonomiske fagdisiplinen har modeller og teori som kan synliggjøre eksternaliteter, og vise hvem som rammes av dem. De kan identifisere kostnadene ved ulike handlemåter. De kan vise hvordan en pris på handlinger, gjennom kvoter og avgifter, kan påvirke våre handlemønstre. De kan vise hvordan andre økonomiske insentiver kan vri måten vi agerer på. De kan markedsføre budskap, og vise hvordan ulike målgruppe nås på en mest mulig effektiv måte. Økonomiske modeller og teori er altså en viktig bro mellom muligheter og virkemidler.

Men også økonomer utenfor forskningsmiljøet, med sin arbeidsplass i næringslivet, har en viktig oppgave i vår felles klimautfordring. Med både kapital og kompetanse har Norge alle forutsetninger til å drive næringsutvikling som gjør det mulig å sikre økonomisk vekst, samtidig som det frembringes løsninger som kan være med på å løse klimautfordringene.

Effektivitet brukes ofte som et skjellsord om økonomers arbeidsområder. Men effektiv næringsutvikling er et langt viktigere verktøy enn sparepærer for å løse de utfordringene verden står overfor.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS