Banner top Til forsiden Econa

Liv Torill Evenrud Advokat i Econa

Hvordan blir den nye tjenestepensjonen?

Innledning

Banklovkommisjonen har lagt frem NOU 2012:12 Pensjonslovene og folketrygdreformen II med forslag til ny tjenestepensjon. Her foreslås en ny tjenestepensjonsordning i privat sektor. Skjebnen til dagens ytelsesbaserte ordning er imidlertid ikke avklart. Banklovkommisjonen vil komme tilbake til forholdet til ytelsesbaserte ordninger vinteren 2013.

Hovedtrekkene i forslaget

De nye reglene om alderspensjon i folketrygden er benyttet som modell for forslaget om ny tjenestepensjon. Det foreslåtte pensjonssystemet er imidlertid både økonomisk og rettslig frittstående i forhold til pensjonssystemet i folketrygden.

Modellen innebærer – som folketrygden – en årlig opptjening av en pensjonsbeholdning basert på en prosentvis andel av lønnen, og hvor den samlede pensjonsbeholdningen deles på antatt gjenværende levetid ved uttak av pensjonen.

Opptjening av pensjon

Den nye tjenestepensjonen vil være en forsikringsbasert tjenestepensjonsordning med innskuddsbasert opptjening. Det innebærer at pensjonsopptjeningen skjer ved årlige innskudd til en pensjonsbeholdning. Foretaket skal hvert år innbetale årlige innskuddspremier for arbeidstakerne til pensjonsinnretningen, beregnet etter en fastsatt prosentsats av lønnen mellom 0 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Den årlige innskuddspremien tilføres den enkelte arbeidstakers pensjonsbeholdning. Dette er det samme prinsippet som opptjening av ny alderspensjon i folketrygden bygger på, og samme opptjeningsmodell som i innskuddsordningene.

Det foreslås at høyeste prosentsats for årlig innskuddspremie settes slik at tjenestepensjonen og alderspensjon fra folketrygden skal gi en beregnet kompensasjonsgrad på cirka ⅔ av lønnen. Alderspensjonen i ny folketrygd er beregnet å gi en kompensasjonsgrad på 54 prosent av lønnen ved fylte 67 år med 40 års opptjening. Det opptjenes imidlertid ikke alderspensjon i folketrygden for inntekt over 7,1 G. For å kompensere for manglende opptjening av pensjon i folketrygden for inntekt over 7,1 G, foreslås det at det skal kunne betales en tilleggspremie på inntil 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 og 12 G. Dette gir mulighet for at arbeidstakere med lønn mellom 7,1 og 12 G får samme samlede kompensasjonsgrad for pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen som arbeidstakere med lønn under 7,1 G.

Opptjeningssystemet er basert på alleårsprinsippet. Det vil altså ikke være noe krav om minimum antall tjenesteår for å få «full pensjon», slik det er i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Hvert år med innbetaling vil gi økt pensjonsbeholdning og dermed økt årlig pensjon.

Tilskudd fra arbeidstaker

Det foreslås at det kan inngås avtale om at arbeidstakerne også skal innbetale et tilskudd til pensjonsordningen. Tilskuddet kan være på maksimalt halvparten av lovens grense for årlig premie for alderspensjon, men slik at arbeidstakers og foretakets innskudd til sammen ikke kan overskride lovens maksimalgrense. Slik avtale kan inngås mellom foretaket og et flertall av medlemmene i pensjonsordningen på minst ⅔ eller med en fagforening som representerer minst ⅔ av medlemmene, og vil som hovedregel omfatte alle arbeidstakerne.

Utbetaling av pensjon

Når det gjelder utbetalingsordningen, foreslås det at tjenestepensjonen som hovedregel skal være livsvarig. Arbeidstaker får som nevnt ovenfor rett til tjenestepensjon ved årlig pensjonsopptjening og oppbygging av en pensjonsbeholdning. Ved uttak av pensjon blir den pensjonsbeholdningen som er bygget opp, omregnet til årlige pensjonsytelser. Den årlige pensjonsytelsen beregnes ut fra den enkelte arbeidstakers opptjente pensjonsbeholdning ved uttak av pensjon (pensjonskapitalen) og det antall år arbeidstaker ut fra utviklingen i dødelighet frem til uttakstidspunktet kan forventes å leve.

Banklovkommisjonen foreslår altså at årlige pensjonsytelser skal beregnes ut fra arbeidstakerens gjenstående forventede levetid ved uttak av pensjon. Det innebærer at prinsippet om levealderjustering innføres i tjenestepensjonsordningene. Den totale pensjonsbeholdningen deles på det antall år det forventes at arbeidstakeren vil leve på uttakstidspunktet. Forventet antall leveår fastsettes med utgangspunkt i NAVs beregninger ved levealderjusteringen etter folketrygdloven, dog slik at det justeres for bransjefastsatt levealder.

Banklovkommisjonen legger til grunn at prinsippet om fleksibelt uttak av pensjon skal videreføres. Det følger da av forsikringsmessige prinsipper at beregningen av årlig pensjonsytelse må være nøytral i forhold til den enkelte arbeidstakers alder ved uttak av pensjon. Det innebærer at forventet nåverdi av de samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.

Risikofordeling – standardmodell og grunnmodell

I en pensjonsordning må det tas stilling til hvem som skal ha risikoen for verdiutviklingen: pensjonsleverandøren, foretaket eller arbeidstakerne. Her foreslås to ulike modeller: standardmodellen og grunnmodellen.

Felles for begge modellene er at pensjonsordningen skal ha en nullgaranti, det vil si at pensjonsinnretningen har et ansvar for at pensjonskapitalen ikke blir redusert i nominell verdi. Det kan avtales en høyere garanti på maks 3 prosent, med en løpetid på maks fem år. Prisen for garantien dekkes av foretakene i den årlige premien.

Standardmodellen tar sikte på å være et reelt alternativ til dagens ytelsesbaserte ordning. Pensjonsopptjeningen kan her oppreguleres årlig ut fra lønnsutviklingen i opptjeningsperioden med sikte på inflasjons- og nivåsikring av opptjent pensjon. Hvis man kombinerer oppreguleringsordningen med maksimale innskuddspremier, vil man kunne sikre en alderspensjon på omtrent samme nivå som det som er vanlig under ytelsesbaserte pensjonsordninger. Det vanlige er da oppgitt å være en pensjonsordning som sikrer 66 prosent av lønnen. Forslaget fra flertallet i Banklovkommisjonen tar ikke sikte på en høyere kompensasjonsgrad, slik at de med en 70-prosentdekning vil tape ved en eventuell overgang til ny tjenestepensjon. Standardmodellen kan altså ikke benyttes for å sikre en høyere dekning, men kan benyttes av foretak som vil velge ulike pensjonsnivåer i området mellom det som er vanlig for ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger.

Grunnmodellen er beregnet på foretak som vil sikre arbeidstakerne alderspensjon ved en årlig innbetaling. Modellen er i hovedsak utformet som en forsikringsbasert innskuddspremieordning og atskiller seg fra vanlige innskuddspensjonsordninger først og fremst ved at det er knyttet dødelighetsrisiko til opptjent pensjonskapital. Den kapital som blir frigjort ved at enkelte medlemmer dør i opptjeningsperioden eller utbetalingsperioden tidligere enn forventet levetid, vil utgjøre dødelighetsarv som skal tilføres arbeidstakernes pensjonsbeholdning. Dette i motsetning til innskuddsordninger, hvor opptjent pensjonskapital tilfaller arvingene.

For øvrig skal all årlig avkastning av pensjonskapitalen som oppnås av pensjonsinnretningen, tilfalle arbeidstakerne og benyttes til oppreguleringen av den enkeltes pensjonsbeholdning eller av pensjoner under utbetaling. Pensjonsinnretningens avkastningsresultater over tid i hele opptjenings- og utbetalingstiden vil derfor få vesentlig betydning for arbeidstakere med pensjonsordning etter grunnmodellen, og foretaket har altså ikke noe eget ansvar for en oppregulering av pensjonsbeholdning eller pensjoner som kan inflasjons- og nivåsikre opptjent pensjon.

Videre behandling av forslaget

Høringsfristen er 1. oktober 2012. Banklovkommisjonen vil imidlertid som nevnt komme med ytterligere en utredning vinteren 2013. Det legges opp til at de nye reglene ikke vil tre i kraft før denne utredningen også er ferdig behandlet. Det vil derfor fortsatt gå noe tid før vi får en ny tjenestepensjonsordning som er tilpasset folketrygdloven på plass.m

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS