Banner top Til forsiden Econa

Advokatfullmektig i Econa

Innsyn i lønnsopplysninger

Mange kan ha interesse av eller være nysgjerrig på hva kollegaer eller sjefen tjener. Ønske om å vite hva andre tjener kan være basert på ren nysgjerrighet og eventuelt misunnelse eller være mer legitimt begrunnet. Slike legitime grunner kan for eksempel være å finne ut om virksomhetens lønnspolitikk fører til urimelige og usaklige forskjeller eller diskriminering på grunnlag av kjønn eller etnisk opprinnelse. Lønn er en personopplysning som i utgangspunktet er vernet av bestemmelsene i personopplysningsloven, og er således et forhold mellom arbeidsgiveren og den ansatte. Det er imidlertid en rekke unntak fra dette. Bestemmelsene er forskjellige i privat og i offentlig sektor. For å hindre lønnsmessig diskriminering har departementet sendt ut forslag til nye lovbestemmelser om innsyn i lønnsopplysninger. I denne artikkelen vil jeg redegjøre for hvilke bestemmelser som gjelder i privat og offentlig sektor, og gå kort inn på forslaget til nye lovbestemmelser.

Privat sektor

I privat sektor anses lønnsopplysninger som et forhold mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte. I utgangspunktet har man derfor ikke rett til innsyn i andres lønnsopplysninger. Arbeidsgiver har i utgangspunktet heller ikke anledning til å levere ut lønnsoppslyninger til andre enn lønnsmottakeren selv. Lønnsopplysninger er personopplysninger som ikke kan leveres ut til andre uten særlig hjemmel. Slik hjemmel kan være samtykke fra den det gjelder, dersom det er fastsatt i lov, eller dersom opplysningene er nødvendige for å oppfylle særlige vitale og allmenne interesser.

I virksomheter med tariffavtaler har den tillitsvalgte rett til innsyn i medlemmenes lønn. I de fleste hovedavtaler er systemet slik at den tillitsvalgte er valgt av foreningens medlemmer i den aktuelle virksomhet til å representere og tale medlemmenes sak overfor arbeidsgiver, for eksempel i lønnsforhandlinger. Det utledes av dette at arbeidsgiver er forpliktet til å gi de tillitsvalgte opplysninger om lønnen til de medlemmene de representerer.

En tillitsvalgt har derimot ingen slik generell hjemmel til å få utlevert lønnsopplysninger for kollegaer som er uorganiserte, eller som er medlemmer i andre fagforeninger. Det er imidlertid noen tariffavtaler som gir slik hjemmel. I disse tilfellene har tillitsvalgte innsyn i uorganiserte arbeidstakeres lønnsopplysninger forutsatt at de uorganiserte arbeidstakerne er omfattet av den aktuelle tariffavtalen.

Arbeidsgiver kan alltid utlevere lønnsopplysninger i anonymisert form. For at opplysningene likevel ikke skal kunne knyttes til en identitet, har Datatilsynet uttalt at slike opplysninger ikke bør gis for grupper på mindre enn fem ansatte.

Offentlig sektor

I stat og kommune er det offentlighetsloven som regulerer adgangen til innsyn i lønnsopplysninger. Rett til innsyn i forvaltningen bygger på tre hovedhensyn: demokratihensynet, kontrollhensynet og rettssikkerhetshensynet. Formålet er å sikre åpenhet og kontroll med forvaltningen og forvaltningens bruk av penger. Det må derfor være full åpenhet om hvordan det offentlige disponere sine midler. Det offentlige må også tåle en åpenhet som gjør det mulig å etterprøve om det foreligger usaklig forskjellsbehandling, eller om det er holdepunkter for annet maktmisbruk gjennom disponering av fellesskapets midler. Med hjemmel i offentlighetsloven er forvaltningen derfor forpliktet til å gi ut lønnsopplysninger når noen krever det.

Plikten til å gi ut lønnsopplysninger er ubetinget. Det trengs ingen begrunnelse for hvorfor man ønsker innsyn i opplysningene. Selv ved anonyme henvendelser om lønnsopplysninger på navngitte ansatte har forvaltningen plikt til å utlevere lønnsopplysninger. Kontonummer, fagforeningstilknytning og eventuelt bidragstrekk er imidlertid ikke offentlig. Personnummer er underlagt strenge begrensninger når det gjelder håndtering. Det er derfor tilstrekkelig at forvaltningen gir lister med lønnsopplysninger, og ikke selve lønnslippen.

Når det gjelder innsyn i protokoller fra lønnsforhandlinger, gir offentlighetsloven også adgang til å kreve det. Men protokollene skal ikke publiseres på internett. Datatilsynet har dessuten uttalt at protokollene heller ikke skal gjøres tilgjengelige på intranett.

Offentlighetsloven gjelder ikke bare for forvaltningen. Loven er også i varierende grad gjort gjeldende for virksomheter som eies av det offentlige, eller hvor det offentlige har vesentlig innflytelse. Bakgrunnen for dette er at allmennhetens innsyn i virksomheter ikke skal hindres ved at deler av offentlig virksomhet blir skilt ut i egne rettssubjekter. Det fremkommer av lov eller stiftelsesgrunnlaget om virksomheten er omfattet av offentlighetsloven eller ikke. Eksempel på slike virksomheter som er underlagt offentlighetsloven, er NSB, NRK og Oslo lufthavn Gardermoen.

Nytt lovforslag

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i høst sendt ut forslag om å lovfeste en plikt for arbeidsgivere til å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn og virksomhetsnivå og dessuten om å lovfeste en rett til å få lønnsopplysninger ved mistanke om lønnsdiskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Formålet med forslaget er å skape større åpenhet om lønn på arbeidsplassen. Lovforslaget vil ifølge departementet bidra til å effektivisere forbudene mot lønnsdiskriminering og skape et godt verktøy i arbeidet for likelønn mellom kvinner og menn på den enkelte arbeidsplass.

Det er foreslått at alle virksomheter med mer enn 50 ansatte og alle offentlig virksomheter uansett størrelse skal utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn. Statistikken skal vise lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i virksomheten og innen de ulike yrkesgruppene i virksomheten. For å ivareta personvernhensyn er det foreslått at det minst må være fem personer av hvert kjønn i hver gruppe som sammenliknes. Statistikken skal være tilgjengelig for alle ansatte i virksomheten, men virksomheten skal selv kunne velge om statistikken skal offentliggjøres eller bare være et internt arbeidsverktøy.

Dersom en arbeidstaker har mistanke om at han eller hun kan ha blitt utsatt for lønnsdiskriminering, foreslås det at vedkommende får rett til å kreve lønnsopplysninger for den eller de vedkommende sammenlikner seg med. Opplysningsretten omfatter lønnsnivå og kriteriene for lønnsfastsettelsen, men ikke arbeidsgivers vurdering av individuelle arbeidsprestasjoner. Høringsfristen for forslaget er satt til 13. desember. Econa vil gjennom KIA (komité for inntektspolitikk og arbeidsforhold) komme med en høringsuttalelse i saken.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS