Banner top Til forsiden Econa

Fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. Handelshøyskolen BIs forskningssider: www.bi.no/forskning. Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Ja, vi elsker idrettsheltene

Eliteidretten har en sterkere stilling i Norge enn i de andre nordiske landene. Det viser en fersk studie av eliteidrett i Norden.

Internasjonal eliteidrett har gjennomgått radikale endringer de siste tiårene. Utviklingen preges av profesjonalisering, forskningsbaserte treningsmetoder og stor synlighet i mediene.

Toppidrett koster mye penger – til gjengjeld er det knyttet mye prestisje til internasjonal suksess. Til tross for en sterke egalitære tradisjoner satser de nordiske landene på å hevde seg i internasjonal idrett.

I alle de nordiske land er eliteidretten tuftet på en bred, frivillig organisert massebevegelse.

Eliteidrett i Norge feires, men er også omstridt. Tilbakevendende temaer i debatten er toppidrettens verdier, dens plass i samfunnet og forholdet mellom topp- og breddeidrett.

Studie av nordisk eliteidrett

Et team på 14 forskere fra de fire nordiske landene har gjennomført en omfattende studie av eliteidrett i Norden. Studien baserer seg på analyser av dokumenter og dybdeintervjuer med nøkkelpersoner innen idretten i de fire landene.

Resultatene av studien presenteres i boken Nordic Elite Sport. Same Ambitions, different tracks, som er redigert av professor Svein S. Andersen ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis Lars Tore Ronglan ved Norges Idrettshøgskole.

Studien viser at spenningene mellom eliteidrett og likhetsidealene er mindre framtredende i Norge enn i våre naboland, ifølge dem.

Den viser også at eliteidretten har ulik grad av legitimitet i de nordiske landene.

Eliteidretten er også ulikt organisert i de fire landene. Ulikhetene framstår som overraskende og paradoksale i lys av sosiale og politiske forskjeller mellom landene, ifølge forskerne.

Nordisk mesterskap i paradokser

Satsingen på eliteidrett har gjennom de siste tiårene utviklet seg på forskjellige måter i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Norge, som har den sterkeste tradisjonen for desentraliserte løsninger og egalitære verdier, har gjennom Olympiatoppen utviklet et system med innslag av sentral autoritet og konsentrasjon av ressurser.

I Danmark er staten vanligvis tilbakeholden med å intervenere i samfunn og økonomi. Likevel har de etablert en statsinstitusjon, Team Danmark, for å støtte eliteidrett.

Sverige, kjent for sin evne til å tilpasse seg globale konkurransekrav, har i liten grad endret organiseringen av eliteidretten.

I Finland, som har den sterkeste tradisjonen for sentral autoritet og styring, har eliteidrettssystemet i økende grad blitt fragmentert.

Modellene for organisering av eliteidrett i de nordiske landene avviker altså sterkt fra samfunnets verdier og organisering for øvrig, ifølge forskerne.

Norske forbilder

Paradokser kommer også til uttrykk gjennom politikernes og folkets syn på eliteidretten.

I Sverige og Finland har politiske, økonomiske og kulturelle eliter en sterk stilling – sterkere enn i Danmark og langt sterkere enn i Norge. Likevel er synet på eliteidretten omstridt både i Finland og Sverige.

I Norge er det tvert om. Idrettseliten er forbilder for store deler av den norske befolkningen, selv om de utfordrer likhetstankegangen. Eliteidrettens sterke stilling i Norge, sammenlignet med nabolandene, er ikke så lett å forklare, erkjenner forskerne.

Andersen og Ronglan peker på to mulige årsaker til eliteidrettens sterke posisjon i det norske folk:

  1. Norge har hatt oppsiktsvekkende resultatforbedringer sammenlignet med våre nordiske naboland.
  2. Eliteidrettens ledere i Norge har aktivt vært med på å definere idrettens posisjon og koplinger til verdier som står sterkt i det norske samfunnet.

Omstridt hos naboene

I Sverige er idrettens plass og toppidrettens legitimitet sterkt omstridt – også innenfor idrettsbevegelsen, fremgår det av studien.

I Danmark er toppidrettens rolle og forholdet mellom idrettens konkurranseprinsipper og sosiale verdier en del av det partipolitiske spenningsfeltet.

I Finland er toppidrettens stilling sterkt svekket etter dopingskandaler. Det har resultert i en mer ensidig dreining mot tradisjonelle velferdsstatlige perspektiver som vektlegger idrettens nytteverdi for helse og livskvalitet.

Andersen_Svein_S_fmtAndersen_Svein_S_fmt

Professor Svein S. Andersen ved Handelshøyskolen BI


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS