Banner top Til forsiden Econa

«Jeg er plutselig uten verdi. Den så jeg ikke komme …»

figur-author

Slik snakket 55-åringen som hadde tatt imot sluttpakken som ble tilbudt i banken. Riktignok hadde det ikke vært bare negativt. Han hadde jo selv søkt om å få denne muligheten for ekstra kompensasjon når bedriften gikk ut med tilbudet til alle. Mange hadde slengt inn en søknad, de unge fikk stort sett ikke innvilget, det lå i kortene. Andre på samme alder som ham, ble regelrett forbannet da de mottok avslaget. Med tolv måneders lønn i lommen hadde han forlatt finansinstitusjonen som hadde vært hans faste tilholdssted de siste 22 år. De tre månedene på Gran Canaria var ikke noe han angret på, senere gjorde han en jobb i leiligheten til svigermor. Det satte hun enormt stor pris på. Så var det tid for å komme seg på jobb igjen. De 20 første avslagene uten at han kom til intervju, stusset han litt over, på den annen side var det mange i markedet akkurat nå. 50 søknader, ikke ett intervju senere: Bør jeg nevne at jeg er begynt å tvitre, har Facebook-konto og at CV også ligger på Linked-In? 80 søknader, åtte samtaler med folk i eget nettverk, fire intervjuer senere: Han visste at flaks er et ganske stort element i all slags forretningsaktivitet, men at intervjuerne ikke skulle klare å fange opp hans kvaliteter bedre, vitnet om en inkompetanse i rekruttering som ikke ligner noe! Etter 100 søknader i og utenfor finansnæringen, på lederstillinger så vel som alt mulig annet som hadde et seriøst innhold: Hvor holder NAV til? Har ikke de også rådgivere som kan lede meg frem til en arbeidsgiver som verdsetter erfaring hos en som ikke har vært en dag borte fra jobb?

Den fortvilte arbeidsledige ringte meg for å få karriereveiledning. Jeg måtte fortelle ham at han nok var kommet inn i kategorien langvarig arbeidsledige mellom 50 og 70 år. En av de 13 700, i tillegg går 1 700 på tiltak i NAV-regi. Dertil kommer det ukjente, men trolig høye tallet på dem som er i samme situasjon, men som aldri har meldt seg for det offentlige hjelpeapparatet. Sammenlagt det som internt i NAV går under begrepet bruttoledigheten. Mange vil nok bare tære på sparekontoen sin og forsøke å svømme over til nærmeste fastland, den lille folketrygden ved 62 år. Den hjelpesøkende mellomlederen satt nå med en mindre rank holdning og stirret etter løsninger: «Den så jeg ikke komme. 55 år, med solide attester og referanser, med topp helse – og rett og slett verdiløs?»

Min erfaring fra ansettelser og utvelgelse i mange bransjer opplever jeg som en trygg plattform for å si at oppoverbakken i arbeidsmarkedet nå i år sannsynligvis starter for dem som er født før 1964. Egentlig ikke så lenge siden. Det var da Martin Luther King mottok Fredsprisen, da Hennes & Mauritz åpnet første butikk i Norge, og da Wenche Myhre slo til for fullt med «La meg være ung!». Er du fem år eldre enn dette, må du løpe for livet etter toget, og det er ikke mange som klarer å hoppe på ytterst på perrongen. Den norskcanadiske forskeren Laura Traavik ved Handelshøyskolen BI sier i sin rapport om eldre arbeidssøkere fra i fjor (en metaanalyse av det meste av nasjonal og global forskning) at ganske urettferdige stereotypier også stenger for kandidater med en Curriculum Vitae sterk som stål. Er datostempelet satt for strengt? Mange bedriftseiere og ledere ser ut til å lese en slags «Best før» og «Siste forbruksdag» inn i enkelte CV-er. Traavik refererer blant annet fra OECDs analyser, hvor heller ikke vårt eget land går fri. «Det er så vanskelig for en godt voksen å finne en ny jobb nå at vi trygt kan fastslå at aldersdiskriminering er et faktum, og at dette er noe som skjer hyppig i ansettelsesprosesser.» Flere av de studiene som refereres, er klare på at virkemiddelet mot bevisst eller ubevisst utelukkelse av de kvalifiserte og motiverte i slike prosesser er å ha en «policy» som peker på handlinger som skal utføres, både nasjonalt og på virksomhetsnivå. Ledere bør måles på etterlevelse. Slik jeg tolker de mange titalls klienter jeg har hatt som på en forsiktig verbal og tidvis non-verbal måte uttrykker skepsis mot den erfarne kandidat i femtiårsalderen, eller med en motsatt gest spiller frem ynglingen med en brøkdel av relevant praksis, bygger dette på to hovedforhold: økonomi og demografi. Kandidaten med litt sølv i håret er ofte kommet for høyt i lønn og betingelser, og det føles ukomfortabelt å foreslå annet. Forgubbingsfrykten lyser! Ledelsen ønsker å få ned gjennomsnittsalderen i avdelingen, i bedriften, i konsernet. Det synges med i Wenche Myhres landeplage fra 1964, trass i at befolkningen har eldes nesten ti år siden den gang. Har noen tenkt på å spørre den kvalifiserte langtidsarbeidsledige om hun kunne tenke seg å akseptere lønn på et nivå 30 prosent under forrige stilling? Flere vil svare ja enn nei, er min prediksjon. Vi har undersøkt pensjonsforhold mot alder ganske nylig. På det feltet er det liten forskjell i firmaets kostnader slik pensjonsordningene har endret seg. Det er absolutt ikke slik at alder i seg selv skal gi stor uttelling på det beløp bedriften månedlig setter inn på vår konto. Med mindre han eller hun i hvitsnipp eller blåskjorte lærer noe nytt, jobber smartere, tar på seg andre oppgaver, mer ansvar osv., kort og godt utvikler seg. På dette området fungerer det som kollisjoner i en rundkjøring: Det blir skylddeling 50/50 mellom bedriften og medarbeideren dersom han har stagnert og bare tråkker i gamle spor.

Kan det være slik at det er en generell underliggende usikkerhet knyttet til høy alder? Lederens egen avstandstaging til at årene går? Vi leser stadig på nett og i avisenes frenetiske kampanjer for å holde oss i toppform at det smarteste for å motvirke aldring er å bruke mer tid sammen med ungdom. Litt vel amerikansk blir det, ofte inspirert av guruer som J.T. O’Donnell. For ham er det viktigste å fremstå som «ageless at work». Klarer du det, er du reddet! Hans to beste tips er disse:

1. «People hear what they see.»

Han mener at hele vår fremtoning må få en skikkelig overhaling med visse mellomrom. Få yngre mennesker med god smak til å oppdatere deg når det gjelder frisyre, antrekk på jobben, sko, vesker, briller, hud, holdning og ordbruk. Når du er 50+ : Ikke se ut eller oppfør deg som en slik! Gjør du det, ber du om karriereproblemer.

2. «Spend more time with the young people at work.»

Få fart på kommunikasjonen med dem du kunne vært foreldre til, finn felles interesser. Vis et engasjement for deres liv og livsstil. Skaff deg innflytelsesrike allianser i den yngre generasjon på arbeidsplassen, det kommer senere en «payback time» hvor du beskyttes av dem!

Disse tragiske og krampeaktive aktivitetene ser vi også i fri utfoldelse på våre kanter. Det kan være et pinefullt syn. Riktignok er ikke de gamle eldst nå lenger. Det kommer ingen automatisk respekt med det å ha mange år bak seg. Men at de mest erfarne, for å slippe inn eller overleve i arbeidslivet, skal ende opp som imiterende fjols til fjells, kan vi vel rett og slett ikke være bekjent av. Hvordan står det til på dette området der du er?


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS